Maria jobber som etterforsker på vold og sedelighet. Hun ville tjent mer som renholder hos Kripos.

Visnes gikk ut av Politihøgskolen (PHS) i 2017, og har ett års jobberfaring fra politiet. Nå jobber hun som etterforsker på vold og sedelighet i Tromsø, men kun på dagtid. Visnes får dermed ikke kvelds- eller helgetillegg på toppen av grunnlønna.

– Og den grunnlønna vi har, er ganske lav. Når jeg snakker med folk som ikke jobber i politiet, og sier at jeg tjener 376.000 kroner i året, så blir de sjokkerte, forteller hun til Politiforum.

Da hun ble gjort oppmerksom på stillingsutlysningen for nye renholdere hos Kripos, var det Visnes sin tur til å bli sjokkert. Renholderne forespeiles der en brutto årslønn på mellom 380.000 og 395.000 kroner.

– Jeg ble sjokkert når jeg så det. Det er ikke første gangen jeg har fått vite at noen med lavere utdanning i andre yrker har bedre lønn enn meg. Men når dette er innenfor politiet, blir jeg litt lamslått og oppgitt, sier politibetjenten.

Hun understreker at dette ikke handler om at hun mener renholderne tjener for mye.

– Renholdere skal jo selvfølgelig ha en lønn de kan leve av de også, men med tanke på utdanningsnivået, arbeidsoppgavene og ansvaret føler jeg ikke at dette er rettferdig.

– Grunnlønna er for dårlig

Som en konsekvens av etterforskningsløftet, skal de som jobber på vold og sedelighet kun være etterforskere. Det innebærer obligatorisk årlig opplæring som skal bidra til økt kvalitet i etterforskningen.

– Konsekvensen av det, er at vi mister IP4-godkjenningen fordi vi kun skal være etterforskere. Jeg skjønner hvorfor det må være slik fordi det vil bli vanskelig å få tid til både IP-treninger og obligatorisk årlig opplæring, men da mister vi muligheten til overtidsarbeid. Det er svært sjelden at de spør etter rene etterforskere på overtidsmeldinger.

Tilbake sitter da Visnes med grunnlønna på 376.000 kroner.

– Jeg klarer meg fint med lønna jeg har, og klarer å spare litt. Det er ikke noe problem, men jeg føler på denne urettferdigheten. Det tror jeg ikke jeg er alene om, sier hun, og fortsetter:

– Mitt poeng er at grunnlønna er for dårlig. Vi skal ikke være avhengig av tillegg for å få en anstendig lønn. Tilleggene skal være en kompensasjon for den belastningen det er å jobbe turnus.

Ønsker lønnsmessig etterforskningsløft

Under Politiets Fellesforbunds (PF) landsmøte onsdag, var lønn - deriblant lønn til etterforskere - et sentralt tema.

– Lønn er vår viktigste sak. Bedre lønnsbetingelser for etterforskere er et viktig kriterie for et vellykket etterforskningsløft. Men det må brukes friske midler. Disse pengene kan ikke tas andre steder fra, var budskapet til Oslo politiforenings leder Kristin Aga.

Som medlem av PFs forbundsstyre, la hun fram følgende innstilling til formulering for lønn til etterforskerne:

«Politiets Fellesforbund skal bidra i arbeidet mot et lønnsmessig etterforskningsløft i norsk politi. Løftet forutsetter friske midler utenfor ordinær pott-tildeling.»

Foreslo konkret lønnsløft

Innledningen til Aga ble starten på en debatt hvor flere tok til orde for å konkretisere et lønnsløft for etterforskere. Etter PF-landsmøtet mener Marius Bekkevar fra Oslo politiforening (OPF) at PF burde kreve en lønnsøkning på 80.000 kroner til etterforskerne.

Går ut over motivasjonen

På politihuset i Tromsø er politilønna et gjennomgangstema rundt lunsjbordet. Den lave grunnlønna bekymrer etterforskerne på vold og sedelighet.

– Jeg har lyst til å være etterforsker, og er motivert for det. Og jeg har veldig mange gode og motiverte kolleger, men det viktige arbeidet vi gjør bør også gjenspeiles i lønna, noe den i dag ikke gjør. På sikt kan det selvfølgelig gå ut over motivasjonen, sier Visnes.

På hennes avdeling, er det en ganske stor gjennomstrømming av ansatte. Ikke nødvendigvis på grunn av lønnsnivået, men jeg tenker at det er en faktor, mener politibetjenten.

Snart er hun en av dem som forsvinner.

– Jeg har fått fast jobb i Bergen, som etterforsker på sedelighet. Da går jeg opp noen lønnstrinn, men lønna er fortsatt for lav. Mitt ønske er at grunnlønna i politiet går opp, sier Visnes.

– Virker vanskelig å få gjennomslag

Politibetjenten viser til en kullkamerat fra PHS, politibetjent Håvard Andersen, som har en tvillingbror som jobber som sykepleier.

Tidligere i år skrev han et innlegg i Politiforum, hvor han forteller at tvillingbroren - med like lang utdanning og ansenitet - har en grunnlønn som sykepleier på 100.000 kroner mer enn ham selv.

– Det er en enorm lønnsforskjell, med tanke på den jobben og det ansvaret de to yrkesgruppene har. Det burde vært lik lønn, sier Visnes.

Hun mener sykepleierne har vært flinkere til å jobbe for høyere lønn enn det politiet har vært.

– Innenfor politiet kommer lønna i andre rekke, føler jeg. Vi blir jo politi fordi vi har en indre driv. Vi vet at lønna er dårlig, men det er overraskende at den er så dårlig som den er. Det er kjempebra at lønn er viktig for PF. Men det virker så vanskelig å få gjennomslag.

– Tallfesting ville vært innskrenkende

I landsmøtesalen i Stavanger, falt avgjørelsen torsdag formiddag. Et

enstemmig landsmøte valgte da å ikke tallfeste noe konkret lønnskrav for etterforskere:

«Politiets Fellesforbund skal bidra i arbeidet med et lønnsmessig etterforskningsløft i norsk politi. Politiets Fellesforbund kan ikke godta at etterforskningsløftet går på bekostning av de øvrige medlemmers lønnsutvikling.»

– Forbundsstyret er opptatt av at det vil være uheldig å ha et vedtak som kan være innskrenkende. Men det er ingen tvil om at forbundsstyret har tatt signalene fra landsmøtet på alvor, om behovet for et lønnsløft for etterforskere, begrunnet Kristin Aga vedtaket med.

Politibetjent Visnes sier 50.000 kroner ville vært en god start for å sikre etterforskere en bedre lønn, men at det uansett ikke hadde vært tilstrekkelig. Hun mener lønna til etterforskere må sees i sammenheng med lønnsnivået i andre, tilsvarende yrker.

– Jeg synes PF bør sammenligne den jobben vi gjør med andre type jobber med like lang utdanning, ansvar, arbeidsmengde, arbeidspress og belastning, sier etterforskeren.