Mindretallet ønsket «fremskutt lagring på kropp»
Utvalgsmedlem Anders Snortheimsmoen, tidligere leder av Beredskapstroppen, ville gå ett skritt lenger med bevæpningen enn resten av bevæpningsutvalget.
Publisert
Sist oppdatert
Mens flertallet i utvalget gikk inn for å videreføre dagens ordning, ønsket han permanent bevæpning av politiet. Snortheimsmoen foreslo en bevæpningsmodell med uladd våpen på tjenesteperson – betegnet som «fremskutt lagring på kropp» i utvalgets utredning.
– Jeg har etter grundige overveielser kommet til en anbefaling om permanent bevæpning av norsk politi, med bæring av uladd våpen og ammunisjon i beltet, sier Snortheimsmoen til Politiforum.
– Norsk politi har siden 1960-tallet stadig tatt steg for å styrke beredskapen, herunder trinnvis innført ordning med fremskutt lagring av våpen, og et differensiert ordens- og beredskapspoliti. Nær alle vestlige land har for lang tid tilbake tatt ytterligere et steg ved å innføre permanent bevæpning. Tiden er inne for at vi gjør det samme.
En «tilbakeholden» tradisjon
Flertallet i utvalget ønsket imidlertid å videreføre ordningen med fremskutt lagring av våpen i bil. Da utredningen ble lagt fram i dag, understreket utvalgsleder Anne Kari Lande Hasle at norsk politi har holdt seg innenfor en tilbakeholden polititradisjon snarere enn en militær.
– Dette ønsker utvalget å videreføre, sa hun, med henvisning til politiets sivile preg.
– Jeg ser at «bevæpning» kan utfordre normen om «sivilt preg». Derfor vil enda sterkere fokus på utdanning, trening, ledelse og kultur være nødvendig. Jeg har tro på norsk politi, og mener det også i fortsettelsen vil utføre alle politioppgaver på en profesjonell måte, selv om det er bevæpnet, mener Snortheimsmoen.
Legger prinsippene til grunn
I likhet med flertallet i utvalget, legger han prinsippene om legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet til grunn.
– Det er prinsipper jeg også har lagt vekt på i min anbefaling. Det samme gjelder krav til sivilt preg, enhetspoliti og gode relasjoner mellom politi og publikum.
Snortheimsmoen sier hans anbefaling ikke er utelukkende knyttet til terrorfaren.
– Minst like vesentlig er andre hendelser der akutt behov for våpen er nødvendig for å hindre eller begrense skade på publikum, gjerningsperson eller politipersonell, sier han.
Terror er ikke ordinær kriminalitet
Terror bør ikke inkluderes i det ordinære kriminalitetsbegrepet, mener den tidligere Delta-sjefen.
– Terror er et angrep på staten, nasjonen, demokratiet og alle de verdiene et samfunn skal bygges på. Å konstatere at publikum og ubevæpnet politi blir drept i slike aksjoner gir ettertanke. Selv om kriminaliteten ikke er stigende og det har vært flere terrorhendelser i Europa i tidligere perioder, fastholder jeg min anbefaling. Det settes høyere krav til HMS i dag enn for 20-30 år siden. Staten plikter å se til at politiet, det sivile maktapparatet, har de nødvendige midler for å løse oppdrag som setter liv i fare. Permanent bevæpning av IP-kategoriene 1 -4 er nødvendig, det er ansvarlig og det er forholdsmessig.
