Mistet flere stillinger, halverte patruljene og må kutte i etterforskning – etter reformen

– Vi kan ikke sitte og se på dette lokalt. Vi roper et varsku nå, sier Astrid Aarhus Byrknes, ordfører i Lindås kommune.

Hun er blant ordførerne som reagerer på at politiets bemanning i Nordhordland lensmannsdistrikt har blitt redusert de siste månedene.

Etter at den nye organiseringen av de geografiske driftsenhetene trådte i kraft ved nyttår, ble mannskaper flyttet fra lensmannskontoret i Matre til Knarvik. Slik kunne politiet ha to patruljer tilgjengelig i det store området fra klokka sju om morgenen til klokka 11 på kvelden på hverdagene, og i tillegg ha rikelig med bemanning i helgene. Politifolk, politikere og de lokale politilederne var godt fornøyde.

Men da budsjettet kom, gikk det utover bemanninga i flere lensmannsdistrikter i Vest politidistrikt. I Nordhordland er de nå seks ansatte under bemanningsplanen og det er bare folk til én politipatrulje.

Avisa Nordhordland fortalte i helga om hvordan det har ført til at den éne patruljen har vært opptatt, når det har skjedd alvorlige hendelser over en time unna. Det har blant annet skjedd voldshendelser der kniv har vært involvert, og politiet har kommet etter én time og ti minutter.

– I løpet av noen måneder i vår, ble antall ansatte redusert. Midlertidige stillinger ble ikke omgjort til faste og ansatte i permisjon ble ikke erstattet. Nå er vi tilbake der at vi aldri har mer enn én patrulje på vakt. Det resulterer i at vi ikke klarer å utføre tjenesten vi hadde intensjon om å gjøre og som vi begynte på. Det rammer ikke bare beredskapen. Etterforsknings­kapasiteten vår er også halvert, sier lensmann Kjell Idar Vangberg til Politiforum.

– Kunne forventet en analyse av konsekvensene

Vangberg ønsker ikke å spekulere i årsakene og sier at dette er situasjonen flere steder i Vest, og ikke bare i Nordhordland. Innholdet i politireformen er godt, mener lensmannen, men også han må stirre de harde faktaene i hvitøyet. De viser en bemanning under det som var forventet etter iverksettelsen av reformen.

– Da vi hadde to patruljer, kunne de rykke ut og drive politiarbeid på stedet. I helgene kunne de etterforske også, ved behov. Kommunene vi dekker var fornøyde, og de opplevde at politiet var til stede. Vi tok kontakt med skoler og hadde trafikkontroll hvis vi først var ute i en av kommunene. Slik var vi synlige, i tråd med intensjonene i politireformen, sier Vangberg.

Ordfører Byrkenes sier ordførerne ikke er glade for det de ser i lensmannsdistriktet, som dekker 2100 kvadratkilometer og 37.500 innbyggere.

– Vi startet frivillig i 2009 med å slå sammen lensmannskontorer og har dyktige politifolk som står på og gjør langt mer enn forventet. Men det vi ser nå, liker vi ikke. Det er et reelt kutt i vårt lensmannsdistrikt, sier Lindås-ordføreren.

Én patrulje er på ingen måte nok, mener Byrkenes, som hadde forventet en grundigere prosess før stillingene forsvant.

– Vi har store gjennomfartsårer, fjellområder, ilandføringsanlegg for gass. Vi er et stort distrikt med åtte kommuner. Når vi politikere bestemmer oss for å legge ned sykehjemsplasser, så kreves det at vi dokumenterer konsekvenser og lager analyser. Vi kunne kanskje forvente noe lignende når politiet kutter bemanningen, men nå får vi bare svar om at det er vanskelig, sier Byrknes.

Jevn reduksjon i flere lensmannsdistrikter

Leder for den geografiske driftsenheten Nordhordland tilhører, Jan Ludvig Fosse, sier de hadde ambisjoner om å videreføre tjenesten som startet ved nyttår, men at budsjettet de fikk satte en brå stopper for det.

– Ved nyttår flyttet vi ansatte fra Masfjorden til Knarvik. Det fungerte helt ok, til vi fikk budsjettet. Så måtte vi redusere. Det skjer også andre steder i samme andre steder i Vest. Det er en jevn reduksjon ved flere tjenesteenheter her, sier Fosse.

Han bedyrer at de ikke har noe valg. Mens Nordhordland lensmannsdistrikt skulle hatt over 40 ansatte, er de nå på 30-tallet.

– Vi ser alle hva som koster penger. Det er mannskaper og investeringer. Når vi får ordre om å holde budsjettet, så må vi iverksette tiltak. Reformen i seg selv medfører mye godt, men vi skulle ønske vi hadde et budsjett som gjorde at vi slapp å redusere så mye som vi har gjort, avslutter Fosse.