Nå har politiet fått øyne i luften

Politiet har satt i gang et dronepilotprosjekt i politidistriktene Agder, Trøndelag og Troms.

Etter en intensiv uke på Politihøgskolens utdanningssenter i Kongsvinger er nå 18 dronepiloter, seks fra hvert av de tre distriktene, ferdig utdannet – og klare til å bruke droner i polititjenesten.

Målet med pilotprosjektet er å se i hvilken grad droneteknologi er egnet for bedre å kunne løse diverse politioppdrag.

Åstedsdokumentasjon og forbedring av situasjonsforståelsen til politiet ved større hendelser, som festivaler og idrettsarrangementer, er det dronene i hovedsak skal brukes til i pilotprosjektet.

– Men det betyr ikke at vi ikke skal benytte droner til andre ting – det er en rekke oppdrag hvor vi tenker at dronebruk kan gi gevinst. Dette vil piloten kunne avdekke, forklarer han som leder droneprosjektet, politioverbetjent Jørgen Lunde Ronge ved helikoptertjenesten. 

Teknologisk utvikling

Politidirektoratet (POD) eier prosjektet, mens Oslo politidistrikt organiserer det gjennom helikoptertjenesten.

– Det er et veldig viktig og flott prosjekt vi har fått til her. I flere år har vi snakket om at vi må utvikle oss teknologisk i politiet. Men den utviklingen går så fort, så endelig har vi fått på plass et verktøy som vi mener vil kunne gi store muligheter for politiet sin oppgaveløsning operativt, sier Elisabeth Rise, seksjonssjef i POD.

Prøveperioden, før droner eventuelt innføres i hele Politi-Norge, kommer til å vare i rundt et år.

– Men vi er utålmodige etter å komme i gang med mer også, sier en entusiastisk Rise.

Hun håper dronene blir et verktøy som alle etter hvert kan bruke på ett eller annet nivå.

– Det er mitt absolutte ønske. Men vi må huske på at det ikke bare er å kjøpe en drone og starte – det må være godkjente piloter som har gjennomført et kurs. Det skal være en tilleggsressurs for politidistriktene, så politimesterne må gjøre en vurdering på om droner skal kjøpes inn, og hvordan de skal brukes. Men vi har lagt til rette for at det kan gjøres, legger Rise til.

Tror ikke dronene blir liggende

Prosjektleder Ronge tror et pilotprosjekt er den riktige veien å gå.

– Det å finne ut av hva det er lurt å bruke droner til, gjennom et mindre prosjekt, og så heller skalere opp etter hvert, i stedet for bare å kaste et verktøy inn, tror jeg er rett måte å gjøre det på.

Han har stor tro på at dronene vil være effektive spesielt i forbindelse med trafikkåsteder, der de vil gjøre dokumentasjonsjobben mye raskere. Og han, som alle andre som var på Kongsvinger fredag, håper dronene ikke blir et offer for knappe ressurser.

– Engasjementet her er stort, så jeg tror dronene kommer til å bli godt brukt. Men det er jo det som er det store spørsmålet: Når entusiasmen over at dette er noe nytt, kult og spennende har lagt seg – vil det da fortsatt være en del av verktøykassen?

– For det er ressursintensivt å gjøre dette. Du må sette av en mann eller to. Og han flyr drone, det er det han gjør. I distrikter som allerede er presset når det gjelder folk, og som ikke har masse kapasitet, så er det et spørsmål hvorvidt man fortsatt vil velge å fly dronen. Det vil i så fall være et tydelig signal om at bruken har høy verdi, legger Ronge til.

Videre rammer

Svein Åkervik, operasjonsleder i Trøndelag politidistrikt og veileder for droneprosjektet i sitt distrikt, kaller det «genialt» at politiet har fått droner.

– Det viktigste er å få øyne opp i luften, sier han.

Åkervik, som besto sin droneeksamen fredag, opplevde det som en fordel at han privat flyr både småfly og mikrofly.

– Alt det rundt luftrom og flyving – det kan jeg litt om. Og jeg vet han man skal holde på en stund før man blir helt trygg på det, sier han for forteller om et tidkrevende kurs med mye teori å sette seg inn i.

Ronge ved helikoptertjenesten forklarer at politiet har fått en del dispensasjoner fra det regelverket som andre som bruker drone må forholde seg til.

– Våre rammer er ganske mye videre, som gjør at vi kan benytte droner slik vi trenger og ønsker å gjøre for å kunne gjennomføre oppdragene våre. Man kan sammenligne det litt med utrykningskjøring. Noe av det viktigste, for de som er godt kjent med droner, er at vi kan fly utenfor synsrekkevidde uten først å varsle det 12 timer før. Det ville jo ikke vært praktisk for oss. Men når vi får de mulighetene, må vi også redusere den ekstra risikoen vi påfører samfunnet ved å prøve å ta ned risikoen på andre måter, gjennom høyere krav til opplæring, varslingsrutiner til lufttrafikktjenesten og så videre, sier han.