– Nesten daglig er det noen som spør om de kan nekte IP-trening
Lokallagsleder i Politiets Fellesforbund i Finnmark, Bjørn Tharaldsen, kaller politifolk «fritt vilt». – Det er en frustrerende situasjon, sier han om yrkesskadesaken.
Mange har reagert på at politiansatte som skader seg på trening, nektes yrkesskadeerstatning. Politiets Fellesforbund (PF) har lenge jobbet for en lovendring, og i midten av juli sa justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) at regelendringer vurderes.
Forbundssekretær i PF, Linda Verdal, fortalte tidligere i august at det er stor uro i de operative miljøene, og at flere spør om de kan reservere seg mot IP-trening inntil en lovendring er på plass.
Lokallagsleder i PF Finnmark, Bjørn Tharaldsen, bekrefter at mange er bekymret.
– Vi får nesten daglige henvendelser med spørsmål om hva som skjer – og om man kan nekte å delta på IP-øvelse. Men det er vanskelig å nekte, for hvis man ikke deltar, kan det ende med personalsak fordi man da nekter å utføre tjeneste. Det er en ganske frustrerende situasjon, sier han til Politiforum.
LES OGSÅ: Venter på svar om yrkesskadeerstatning: – Stor uro i de operative miljøene
Samøvelse med Forsvaret
Etter å ha blitt klar over situasjonen, har flere politikere reagert på at politifolk mangler en skikkelig yrkesskadeforsikring. Sigbjørn Gjelsvik (Sp) har kalt det «grovt urimelig» at politifolk som skader seg under obligatorisk trening i arbeidstiden, ikke skal ha rett på yrkesskadeerstatning.
Politiets Fellesforbund ønsker en lovendring som styrker politiansattes vern mot yrkesskader tilsvarende militærpersoner.
– Vi har samøvelse med Forsvaret i forbindelse med Schengen-oppdraget. Her er politifolk og forsvarsfolk del av akkurat samme øvelse. Forsvaret er forsikret, mens våre folk er fritt vilt – det er ingen som kan ivareta dem. Vi lærer også opp Forsvarets soldater til å få begrenset politimyndighet, og her er det akkurat det samme for politifolkene, forklarer Tharaldsen, og sier de har hatt tilfeller med skader.
Han mener det er en kjempeutfordring dersom politifolk føler de må reservere seg i treningssituasjoner – fordi de er redde for å bli skadet.
– Det kan ende med at man ikke er så rustet som man burde være, sier lokallagslederen.
LES OGSÅ: Nektes erstatning etter skade i arbeidstiden
– Beslutningsvegring
Tharaldsen er spent på hva som vil skje når IP-treningen begynner i nær fremtid, og merker at det har vært ekstra mange henvendelser angående yrkesskadeerstatning den siste perioden.
– Det har nok å gjøre med at det nærmer seg IP-trening. I tillegg har det vært mye trykk i media, og man tenker kanskje mer på HMS nå enn tidligere. Spørsmålet om å nekte er der, så får vi se hva som faktisk skjer når øvelsen kommer.
PF har uttalt at det haster med å få på plass en lovendring. Tharaldsen er ikke imponert over politikernes arbeid.
– Slik som det er i dag, er det opp til politikerne å gjøre noe med dette. Det trengs en lovendring, men ting går veldig tregt. Det virker som det er beslutningsvegring. Alle politikerne sier at de skal se på dette, men ingenting skjer, sier han.
LES OGSÅ: Ansatte må kunne forvente beskyttelse om de er utsatt for skade i oppdrag
– Et dårligere politi
Hovedverneombud Audun Buseth skjønner at mange politifolk føler seg usikre.
– Det er urimelig at den enkelte arbeidstaker må ta personlig risiko for å gjøre det man som politi plikter å gjøre. Politiet har en streng handleplikt, men slik det er i dag, er det ikke samsvar mellom de forventningene som er til politiet og den forsikringen hver enkelt arbeidstaker har. Dette kan, i verste fall, føre til at staten får et dårligere politi, sier han.
Buseth påpeker at selv når politiet eventuelt får en bedre forsikring, skal man fortsette å trene forsvarlig og forebygge skader. Men han mener det er et problem hvis politifolk føler de må reservere seg og trene mer passivt.
– Når man ikke får trent ordentlig, kan det føre til flere skader i reelle hendelser. Jo bedre trent man er, jo bedre rustet er man til å løse oppdrag.
Derfor er å slutte å trene heller ikke et godt HMS-tiltak, ifølge Buseth.
– Men bevisstgjøringen av hullene i regelverket øker usikkerheten hos mange på om man blir dekket av forsikringen eller ikke – noe som er lett å forstå. De siste sakene i Trygderetten viser at det ikke skjer unntaksvis at folk ikke får erstatning, men det virker mer som hovedregelen akkurat nå. Det må på plass et regelverk og praksis som er tilpasset politiets arbeidsoppgaver og samfunnsoppdrag, sier han.
LES OGSÅ: Siv og Veronica skadet seg på jobb. Men de nektes erstatning.