Ny politihøgskole utenfor Oslo vil gi et nødvendig kompetanseløft

For at norsk politi skal ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne løse sitt omfattende oppdrag må både grunnutdanningen og etter- og videreutdanningen endres og justeres i takt med samfunnsutviklingen. Ny politihøgskole utenfor Oslo vil legge det beste grunnlaget for å sikre en slik utvikling av utdanningen.

Rapporten som Justis- og beredskapsdepartementet mottok fra Lystad-utvalget tidligere i år beskrev hvilke kompetanseområder som politiet må fokusere på i årene fremover for å møte nye trusler, og hvilke endringer som må til for å kunne møte nye krav og behov. Påtaleanalysen, som forelå for en stund siden, men fortsatt er under politisk behandling, anbefaler tilsvarende satsing på påtalejuristene. Initiativene er prisverdige som et utgangspunkt for forbedring. Rapportene dekker mange områder og skisserer anbefalinger på utvalgte områder. Hva angår Lystad-utvalgets rapport, mener jeg at etterforskning burde fått mer fokus. Det samme burde operativ trening.

Politihøgskolen (PHS) bør fremover etablere et tydeligere eierskap til etterforskningsfaget og etablere en bred kursportefølje med kurs av kortere og lengre varighet, først og fremst fordi etterforskning i praksis har vært nedprioritert over for lang tid. Det må bygges et robust og fremoverlent kompetansemiljø på en ny PHS. Det er flere grupper enn de politifaglige som er involvert i etterforsking av straffesaker. Hvis anbefalingene fra Lystad-utvalget følges, vil det i fremtiden bli langt flere med annen bakgrunn som jobber med etterforsking. Disse må tilbys opplæring i etterforsking, på lik linje med politifaglig utdannet personell. Ikke minst gjelder dette påtalejuristene, som tross alt etter straffeprosessloven har den påtalefaglige ledelsen av etterforskingen. Dette vil bidra til å heve kvaliteten i etterforskingen og minske faren for justisfeil.

I tillegg ser vi en oppblomstring av etterforskningsmiljøer utenfor politiet. Forsikringsselskaper, Skatteetaten, NAV, Tolletaten og flere bruker mye ressurser på å etablere etterforskningsteam, men disse er ikke nødvendigvis basert på en felles anerkjent metode. Dersom det forelå en nasjonal standard, eller i hvert fall en felles metodikk, ville det lettet og effektivisert politiets oppgave betraktelig og bidratt til en økt oppklaringsprosent. Når en av kontrolletatene gjennom egen etterforskning har avdekket lovbrudd og anmelder saken til politiet, burde etterforskningen holde et høyt nivå og være basert på anerkjent etterforskningsmetodikk, slik at politiet ikke må gjøre hele jobben på nytt. En ferdig behandlet sak fra en av kontrolletatene kan i dag være av ymse kvalitet. Dersom politiet må starte etterforskningen på nytt, havner den fort i kategorien «ikke prioritert» og forblir uløst. Dette er ikke minst uheldig av samfunnsøkonomiske grunner.

PHS burde derfor tilby etterforskningskurs og utdanning for andre enn kun polititjenestemenn. Av rent praktiske årsaker vil en slik utdanning være krevende å få til ved dagens PHS på Majorstuen. Det er rett og slett ikke plass. PHS på Majorstuen har ikke noe vekstpotensiale verken for studenter eller lærerkrefter. Det har pågått en prosess med å få på plass en ny PHS siden 2006, uten at man har lykkes med det. Hovedgrunnen til dette er at politiet har vært altfor opptatt av at skolen må ligge i Oslo. Det er det ingen reelle argumenter for – gitt at skolen ikke flytter lengre enn innenfor dagpendleravstand til Oslo. Den andre grunnen er økonomi. Det har ikke vært mulig å finne dekning i justisbudsjettet, og med den snevre Oslo-tilnærmingen har kostnadene vært skyhøye. Selv om det frem til nå ikke har vært noe hovedargument, er det viktig å legge til at bachelorstudentene må få mer operativ trening inn i skolehverdagen. Da må de ha tilgang til operative arealer i umiddelbar nærhet. Det er krevende å få til i Oslo.

Ingen er i tvil om at dagens PHS på Majorstua er uegnet for å drive en moderne politiutdanning, der de akademiske og de praktiske fagene går hånd i hånd. Det er heller ikke kapasitet til videre utvikling. Det er derfor svært interessant å følge den pågående diskusjonen om plasseringen av en ny PHS, der visepolitimester Arne Jørgen Olafsens er tydelig på at en ny PHS ikke må ligge i Oslo. Det er jeg helt enig i. Olafsen har delt svært interessante betraktninger om de økonomiske sidene ved en nyetablering som jeg støtter fullt ut. Når det er mulig å bygge en ny og tilpasset skole med utviklingsmuligheter utenfor Oslo, og man i tillegg sparer 100 millioner kroner årlig på drift, er det uforståelig at politiledelsen ikke er pådrivere.

Ut av Oslo, men innenfor pendleravstand innebærer at en ny PHS legges innenfor en sirkel som i praksis avgrenses av Drammen, Lillestrøm og Moss. Valget bør være enkelt. Moss ligger 27 minutter unna Oslo S. I Moss er det gjort et svært grundig arbeid og det meste ligger klart for å starte bygging, og en ny skole kan stå innflyttingsklar til skolestart allerede i 2021. Tomten er regulert, en skole som tilfredsstiller alle kjente krav er tegnet, og en privat utbygger er på plass.

Politiet sparer tid, som denne gangen også handler om å spare penger, 100 millioner hvert år, ifølge tall fra PHS. Disse pengene kan gå til mange fornuftige formål. Jeg ser gjerne at de benyttes på et betydelig kunnskapsløft innen etterforskning, samt gjennomføring av anbefalingene fra Påtaleanalyseutvalget. Videre kan Majorstua selges, og de 400-500 millioner kroner som dette salget kan gi i inntekt til staten, bør styres tilbake til justissektoren på samme måte som Forsvarets salg av garnisoner ble tilbakeført til Forsvaret i investeringsmidler. Med en tilsvarende engangsinvestering i f.eks. IKT ville dette merkbart avlaste politidistriktenes driftssituasjon.

Beslutningen om å flytte Politihøgskolen ut av Oslo bør tas nå.