Palantir holder planene for framtiden hemmelige. Professor er bekymret for at data kan havne i private selskapers hender.

I fjor signerte politiet en avtale med det amerikanske selskapet Palantir, som skal sørge for at politiet ivaretar sine internasjonale forpliktelser. Ved hjelp av Palantir søkeverktøy kan politiet søke gjennom en rekke norske databaser, samt både europeiske og amerikanske databaser med biometriske data, for å avdekke alvorlig kriminalitet.

Men Palantir er samtidig et selskap det stormer rundt. Den siste av flere avslørende saker rundt big data-giganten, avslører at ansatte i selskapet har vært i kontakt med Cambridge Analytica. Cambridge Analytica er selskapet som har benyttet informasjon om 50 millioner Facebook-brukere i forbindelse med presidentvalget i USA.

I Norge har Palantir bygget seg opp det siste året. For øyeblikket er fire stillinger ledige i selskapets Oslo-avdeling, men selskapet nekter å svare om planene for framtiden på spørsmål fra Politiforum.

Podkast: – Mindre transparent enn andre selskaper

I dag kan du lytte til en podkast fra Politiforum, der vi intervjuer Katrin Franke, professor i datavitenskap ved Senter for informasjonssikkerhet, CCIS, ved NTNU Gjøvik. Hun har i tiår forsket på hvordan politiet kan benytte seg av datateknologi i jakten på kriminelle.

I podkasten forteller Franke at Palantir ikke bare er lite transparente når det kommer til planene for utviklinga av selskapet, men at også selve dataprogrammene er lite gjennomsiktige. Hun sammenligner blant annet programvaren fra Palantir med en programvare som amerikanske etterretningstjenester (NSA) har benyttet. Denne programvaren er, i motsetning til Palantir, bygget på åpen kildekode.

– Vi forsøker å undersøke og forske på begge systemer, og i følge våre undersøkelser er Palantir mindre transparent. Jeg har ikke kjennskap til om de som har signert kontrakter for politiet vet mer enn oss eller om de har gjort analyser på dette, sier Franke i podkasten.

LYTT TIL HELE PODKASTEN HER (ENGELSK): Du finner den også i iTunes og i podcast-appen på iPhone.

Senter for informasjonssikkerhet ved NTNU Gjøvik finansieres blant annet av politiet, og samarbeider med blant annet Økokrim, Kripos, Oslo politidistrikt og Politidirektoratet. Senteret har i sitt mandat at de kan bistå politiet i valg av tekniske løsninger, men har ikke vært involvert i valget av Palantir.

– Tidligere har vi bistått politiet og leverandører gjennom at vi ser gjennom programvare før de kjøpes inn i stor skala. Mitt spørsmål er om de som har kunnskap på data og kunstig intelligens vil få mulighet til å validere også Palantir. Politiet har standarder som krever at alle innkjøp må være gjennom testing. Har man sett for seg scenarioer der forsvarsadvokater i en domstol stiller spørsmål ved bruken av slike programvarer, og er man i så fall i stand til å forklare og forsvare bruken av dem? Kan man bevise at det fungerer riktig? Hvis man ikke kan si det, så må man være raske og forsikre seg om at man kan det. Det gjelder ikke bare Palantir, men all programvare.

Norsk politi har ikke kjøpt programvaren for at det skal benyttes til såkalt «predictive policing», som går ut på at politiet kan koble store mengder data fra ulike registre og spå hvor og når kriminalitet vil skje seinere. Dette tilbyr flere større, kommersielle selskaper, deriblant Palantir. Franke er bekymret for hva det kan bety, dersom myndigheter gir fra seg data til de private aktørene.

– Jeg håper de som har signert kontraktene har studert i detalj hva som står i de små bokstavene. Hva de er lovet og hva de forplikter seg til. Jeg er bekymret for at Palantir tidligere har bedt om data tilbake, og jeg er bekymra for at sånne selskaper skal større mengder data fra Norge, sier Franke i Politiforums podkast.

Politidirektoratet har tidligere forklart hvordan de vil ha streng kontroll med bruken av Palantir i norsk politi.