Pensjonsboom i politibudsjettet

I et lite avsnitt nær slutten av Justis- og beredskapsdepartementets oppsummering av hvilke tiltak de ønsker å prioritere og nedprioritere på neste års statsbudsjett, står disse to setningene:

«Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1,364 mrd. kroner.»

Summen utgjør drøyt 60 prosent av den totale økningen i driftsbudsjettet til politi- og lensmannsetaten fra 2016 til 2017.

Hva betyr dette egentlig?

Dyrere med arbeidskraft

Bakgrunnen for endringen, er det politiske skiftet i Norge som kom ved forrige valg, og et ønske om økt konkurranseutsetting av tjenester. I dag utgjør pensjonsutgiftene en vesentlig del av arbeidskraftkostnaden i det private, mens disse kostnadene ikke finnes i regnskapet til statlige virksomheter som politiet.

I stedet dekkes pensjonsutgiftene gjennom en egen post et annet sted på statsbudsjettet. For statlige virksomheter – deriblant politi- og lensmannsetaten – er ifølge Finansdepartementet «kostnaden ved å bruke egne ansatte […] betydelig lavere enn hva som er reelt».

I forslaget til statsbudsjett for 2017, forklarer regjeringen endringen slik:

«[Dagens løsning] gir en betydelig undervurdering av personalkostnadene i disse virksomhetene sammenlignet med premiebetalende virksomheter. Dette kan føre til at virksomhetene ansetter flere enn de ville gjort med en riktigere prising av innsatsfaktorene. Investeringer i digitale løsninger eller kjøp av tjenester fra private vil bli mer aktuelt og regningssvarende hvis staten møter en riktigere pris på egen arbeidskraft».

– Overføringen av pensjonskostnadene til hver enkel virksomhet, er en måte å synliggjøre alle kostnadene ved å ansette. Det vil gjøre det dyrere å investere i arbeidskraft, og billigere å investere i teknologi. Det blir også relativt sett billigere å bruke konsulenter, innleid arbeidskraft og å kjøpe tjenester, enn å bruke egne ansatte, mener sjefsøkonom Erik Orskaug i Unio.

– Med dagens regjering, som gjerne konkurranseutsetter offentlig virksomhet, kan mange statlige etater med dette forslaget se at private firmaer i framtida får oppdrag som før ble ansett å være naturlige oppgaver for offentlig forvaltning, fortsetter han.

Nullsum i 2017

I dag koster det 514.071 kroner årlig å ansette en person i en PB1-stilling i lønnstrinn 39. Summen inkluderer faste tillegg, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Dersom en legger fastlønna (369.400 kroner) til grunn, øker ansettelseskostnaden med oppimot 60.000 kroner i året for en standard PB1-stilling fra 2016 til 2017.

Og jo høyere lønn, jo større ansettelseskostnad.

– Det første året kompenseres politiet for den økte utgiften. Politiet får større driftsbudsjetter, og økningen inneholder kompensasjon for denne omleggingen, sier Orskaug.

Det er her de 1,364 milliarder kronene kommer inn. Denne summen er det Justis- og beredskapsdepartementet som har satt, etter at Statens Pensjonskasse (SPK) har gitt informasjon om grunnlaget for pensjonskostnaden – altså premien – for hver enkelt virksomhet.

Fagsjef Hilde Wærness Jensen i SPK, forteller hvordan de gikk fram:

– Vi fikk en bestilling på å beregne grunnlaget for premien for hvert enkelt departement og de underliggende virksomhetene, ut ifra de lønns- og stillingsdataene vi får overført hver enkelt måned. I april i år foretok vi et opptrekk på de ansatte i Justis- og beredskapsdepartementet på organisasjonsnummeret til departementet, og fikk fram den samlede lønnsmassen som ville ligge til grunn for beregning av pensjonspremien. Dette var før lønnsoppgjøret, så Finansdepartementet la til et påslag for å ta høyde for lønnsoppgjøret i 2016.

– Så summen dere har regnet dere fram til, skal dekke ekstrakostnaden for et gitt antall ansatte i 2017?

– Ja, det er riktig. Imidlertid var dette basert på 2016-tall, slik at vi vil gjøre et nytt opptrekk i desember 2016 for å få med de endringene som har skjedd i lønns- og stillingsdataene frem til opptrekksdatoen. Departementet får budsjettmessig overført de pengene SPK kommer til å fakturere for, svarer Wærness Jensen, og viser til rundskriv R-118 fra Finansdepartementet hvor det blant annet står:

«Budsjettpostene for de virksomhetene som er innenfor den nye ordningen er oppjustert i forslaget til statsbudsjett for 2017.»

Blir politisk spørsmål

Utregningen som skal gjøres i desember, skal med andre ord ta høyde også for pensjonsutgiftene for de over 230 nye årsverkene som har kommet til i politi- og lensmannsetaten siden april. Også den ytterligere bemanningsøkningen neste år, skal kompenseres, selv bevilgningene til ansettelser av nyutdannede ikke har økt nevneverdig fra 2016 til 2017.

– SPK vil følge sin ordinære rutine for fakturering av premie. Vi vil på slutten av 2017 avregne hva som er innbetalt for 2017 mot det som skulle vært fakturert i løpet av 2017, og avregne i forhold til dette. Hvordan dette gjøres regnskapsmessig for de statlige virksomhetene fremkommer av rundskrivet, forklarer Wærness Jensen.

For, som Finansdepartementet formulerer det, «ordningen skal være budsjettnøytral på omleggingstidspunktet. Den budsjettmessige håndteringen skal som utgangspunkt ikke endre virksomhetenes økonomiske handlingsrom.»

– Legges det opp til at dette skal bli et nullspill også i årene som kommer?

– Det er det ikke SPK som styrer. Det blir et politisk spørsmål, svarer Wærness Jensen.

Sjefsøkonom Orskaug i Unio sier omleggingen er nødt til å utløse økte bevilgninger til nyansettelser også fra og med 2018.

– Det må det gjøre. Hvis man ønsker å oppbemanne i statlig virksomhet i framtiden, så må man inkludere pensjonsutgiftene.