PF saksøker staten: - Politifolk som går inn i disse stillingene er ikke lenger politifolk, rettslig sett

Politiets Fellesforbund har saksøkt staten, ved Justis- og beredskapsdepartementet. Grunnen er at de mener at staten omgår politiets særaldersgrenser, på ulovlig vis. 

Fredag var siste dag i rettssaken, som ble holdt i Oslo tingrett. 

Politiets Fellesforbund mener Politidirektoratet har gjort et vedtak 15. februar i fjor, hvor de instruerte politidistriktene til å ansette folk i sivile stillingskoder uten særaldersgrense, selv om den ansatte skal ha politigrad og politimyndighet. I søksmålet skrev de at: «Dette gjøres ved at stillinger som tidligere ble lyst ut som politiførstebetjent- eller politioverbetjentstillinger, som begge har stillingskoder med særaldersgrense, nå lyses ut som sivile stillinger med stillingskoder uten særaldersgrense».

Politiets Fellesforbund påpeker at de som ansettes likevel ender opp med politimyndighet og politigrad når de blir ansatt. De mener dette dokumenterer at det i realiteten er en politistilling som besettes, og at dette dermed er en omgåelse av særaldersgrensene. 

- Men poenget er at det ikke går an å gi disse personene i sivile stillingskoder politimyndighet og politigrad. Etter loven har de ikke adgang til å gi dem det, sier advokat Tor Erik Heggøy, som representerer Politiets Fellesforbund. 

Han legger til at en konsekvens av dette er at når politimenn og -kvinner blir ansatt i disse stillingene, blir de fratatt politimyndigheten og politigraden. 

- Man må ansettes i en stilling med politigrad, for å få politigrad. Politifolk som går inn i disse stillingene er de ikke lenger politifolk, rettslig sett, sier Heggøy. 

Endret ansettelsespraksis

Politiets Fellesforbund mener resultatet av dette er at POD har endret ansettelsespraksisen i politiet. De mener det nå gjennomgående brukes sivile stillingskoder på stillinger som i realiteten er politistillinger, for å unngå at de ansatte får særaldersgrensene som er tilknyttet stillingskodene for politiet. 

PF mener dermed at POD i realiteten også har endret aldersgrensene for politistillinger. Men ifølge aldersgrenseloven er det kun Stortinget som kan endre disse aldergrensene, mener PF. 

- POD har derfor ikke har hjemmel til å endre disse reglene, sier advokat Heggøy. 

I retten uttalte han at denne praksisen med sivile stillinger får en del følgefeil. 

- Det kan stilles tvil om at folkene som er ute i uniform, egentlig har den politimyndigheten de trenger. Dette med politimyndighet er ikke noe man bare kan skalte og valte med, sier han. 

Til Politiforum forteller han at konsekvensen av dette kan bli at ansatte utfører tjenestehandlingen på sviktende grunnlag. 

- Det betyr at en person som for eksempel nekter å følge pålegg fra politiet, ikke kan straffes for det. Fordi vedkommende som ga ham det pålegget ikke hadde politimyndighet, sier Heggøy. 

- Det er ikke formålet

POD mener derimot at det Politiets Fellesforbund omtaler som «vedtaket fra 15. februar 2018», ikke er et vedtak, men bare et brev som gir uttrykk for hvordan styringsretten skal utøves i framtiden.

De forklarer at dette var et brev med en oppsummering av synspunktene som kom fram på et møte i nasjonal ledergruppe, hvor stillingskoder og særaldersgrensen var et tema. 

Advokat Elisabeth Stenwig, fra Regjeringsadvokaten, argumenterte for at saken måtte avvises fordi det ikke kan fremmes som en sak, uten at man tar utgangspunkt i en konkret ansettelsessak.

Stenwig uttalte også i retten at det ikke var riktig at arbeidsgiver ansetter folk i sivile stillingskoder, for å unngå at de får politiets særaldersgrenser. 

- Formålet er ikke å komme rundt aldersgrensen, for å være illojal mot Stortinget. Formålet er å være lojal mot Stortinget, for å komme fram til den mest riktige stillingskoden for dem som skal ansettes. Formålet er å følge aldersgrenseloven, og gi den riktige aldersgrensen, sier Stenwig. 

- Adokat Heggøy sier at politifolk som går inn i disse stillingene ikke lenger er politifolk, i juridisk forstand. Hva mener dere om dette? 

- Ledere på nivå tre og fire i politi- og lensmannsetaten, som saken handler om, som har politigrad, kan utøve politimyndighet i kraft av stillingen, sier Stenwig, etter at retten er hevet. 

- Skyldes en klargjørig

- Har POD endret ansettelsespraksisen i Politiet? 

- De sentrale føringene som er gitt fra PODs side skyldes en klargjøring fra Arbeids- og sosialdepartementet knyttet til forståelsen av aldersgrenseloven og anvendelsen av den, når det gjelder ledere på nivå tre og fire i politi- og lensmannsetaten. Det er ikke slik at man ved tilsetting av ledere på nivå tre og fire omgår de bestemmelsene som gjelder for særaldersgrense, sier Stenwig. 

Hun legger til at ved tilsetting skal den som ansettes innplasseres i en av de stillingskodene som framgår av statens hovedtariffavtale.

- Der flere koder kan være aktuelle, vil eventuell særaldersgrense inngå i arbeidsgivers konkrete vurderingen ved valg av stillingskode. Tilsetting av ledere på nivå 3 og 4 skjer i politidistriktene. De konkrete vurderingene knyttet til ansettelse av ledere på nivå 3 og 4 gjøres derfor i distriktene, sier Stenwig.  

- Burde fortsatt med tidligere praksis

Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund, var til stede under behandlingen i retten, og er tydelig på a dette er en svært viktig sak for PF.  

- Vi har fått mange henvendelser fra ledere, ansatte og tillitsvalgte i politiet, som mener at denne saken har forkludret det man egentlig skulle ha fokus på i denne reformprosessen: Nemlig hvordan få et best mulig politi, sier Bolstad, til Politiforum. 

Han mener praksisen man har hatt tidligere burde ha fortsatt, og at dette ikke skulle ha vært en sak. 

- Paralellt pågår det en prosess mellom hovedsammenslutningene og staten, som skal se på mye av det samme. Man skulle latt partene her kjørt denne prosessen. Men på grunn av en særs dårlig vurdering av POD har man også måttet forholde seg til dette, som et svært forstyrrende element, sier Bolstad. 

Dommen i saken er forventet å være klar i månedsskiftet mai-juni.