PHS-styret slår tilbake mot politisk styring

Det har vært sterke reaksjoner etter at regjeringen meldte at de vil kutte antall studieplasser ved Politihøgskolen fra 550 studenter i dag, til 400 neste år. Særlig sterke har reaksjonene vært på at regjeringen la føringer på at hele kuttet i studentantallet skal tas ved studiestedet i Oslo. 

Under et styremøte ved Politihøgskolen i går kveld, var styret klare på at de mener regjeringen griper direkte inn i styrets autonomi, når de bestemmer at hele nedtrekket skal tas i Oslo. 

Ifølge vedtaket fra møtet, som Politiforum har fått tilgang til, vil styret sende et brev til Justis- og beredskapsdepartementet, med kopi til Justiskomiteen og Utdannings- og forskningskomiteen, hvor de understreker styrets autonomi, og at de, som Politihøgskolens øverste organ, dermed «vises den helt nødvendige tillit til å fatte vedtak til beste for studentene, institusjonen og samfunnet». 

Vedtaket ble enstemmig vedtatt.

LES OGSÅ: - Sjokkstemning ved Politihøgskolen i Oslo

- Vi er øverste organ

- Det er vårt syn at Justis- og beredskapsdepartementet griper direkte inn i styrets autonomi når de bestemmer hvor vi skal kutte studenter. Det er fordi vi mener at vi er øverste organ, sier styreleder Hans Vik til Khrono, som omtalte saken først.

Regjeringens beslutning om at hele nedtrekket i studentantallet skal tas i Oslo, er stikk i strid med det styret ved Politihøgskolen vedtok tidligere i år. Styret ved PHS bestemte 2. april at de ville legge ned studiestedet i Stavern, hvis antallet studenter ble lavere enn 450. 

Politihøgskolen er unntatt fra universitets- og høgskolelovens paragraf 9.2, som regulerer styrenes oppgaver og rolle. I stedet er Politihøgskolen omfattet av en egen forskrift. Men Vik mener det i praksis ikke er noen forskjell på selvbestemmelsen for  Politihøgskolen og andre utdanningsinstitusjoner.

- Dette gir etter mitt syn en praktisk talt nesten lik rettsregel som andre har i universitets- og høgskoleloven. Vi er øverste organ og noe unntak for det krever en særskilt begrunnelse. Jeg ser ingen slik begrunnelse i forskriften, sa Vik, til styret under møtet, ifølge Khrono.

LES OGSÅ: Torpedering av verdens beste politiutdanning

 - Bismak

Tom Christer Holme, plasstillitsvalgt ved Politihøgskolen i Stavern, forklarer at selv om han stemte for vedtaket, var det med en bismak. 

- Rent isolert sett er autonomien til styret viktig, men det er vanskelig å ikke se dette i sammenheng med styrevedtaket i april, hvor styrets flertall vedtok at et nedtrekk skulle skje i Stavern. Jeg mener det styrevedtaket fra april ikke var godt nok belyst, sier Holme, til Politiforum. 

Han legger til at i forarbeidene til styrevedtaket, hadde man kun sett på den økonomiske besparelsen ved å ta et nedtrekk i Stavern, og ikke muligheten for at nedtrekket ble gjevnt fordelt mellom de tre studiestedene. 

- Det er tre debatter som pågår nå. Den ene er om autonomien i styret. Den andre er at man får et nedtrekk til 400 studenter, som hele organisasjonen mener er feil. Det tredje er debatten om hvor et nedtrekk skal tas, og her er vi uenige internt, sier Holme. 

Han trekker også fram at i vedtaket fra april står det at styret vedtok å legge ned bachelorutdanningen i Stavern, «dersom det tilfaller styret å ta avgjørelsen». 

- Vi mener fagmiljøet i Stavern er godt nok til å utdanne bachelorstudenter, og de ansatte har også tid til å bedrive forskning, sier Holme, til Politiforum. 

LES OGSÅ: Antall politistudenter kuttes til 400