POD ber om tålmodighet

Han kommenterer tallenes tale som viser at politiet har fått mer ressurser, men at politiets produksjon på en rekke områder synker. Det blir rett og slett færre straffedømte. 

– Vi ser at saksbehandlingstiden på prioriterte områder er for lang, og erkjenner at det er store variasjoner mellom distriktene, sier Skulstad.

Før han forklarer årsaken, viser han til bakteppet for politireformen med 22.juli-terroren og de påfølgende rapportene, som ga grunnlag for en egen endringsproposisjon fra Stortinget.

– Politiet må aldri glemme selve hendelsen, og vi må ta innover oss at det i ettertid ble påvist klare svakheter i hvordan politiet var i stand til å håndtere en slik hendelse. Det var et misforhold mellom forventningene og det politiet leverte, og det var klart at norsk politi måtte forbedre seg, sier Skulstad.

Bevisst dreining

Etter 22. juli ble hele beredskapskjeden i politiet utsatt for voldsom oppmerksomhet.

– Vi har i etterkant brukt betydelige ressurser for å løfte politiets beredskap og evne til å håndtere større hendelser, sier Skulstad.

Han viser til at det i dag er mange flere politifolk med innsatskompetanse som både er bedre trent og har bedre utstyr, og at Beredskapstroppen har fått flere mannskaper. I tillegg har operasjonssentralene blitt færre, men større, nødsambandet er på plass, og det er etablert et større kriseledelsesapparat som er bedre trent enn noen gang.

– Men investeringene i bedre politiberedskap, gir ikke noen positive utslag på straffesaksproduksjonen, sier Skulstad.

– Hva med beredskapen til den 84 år gamle damen i Nufsvåg i Finnmark, som ikke fikk politihjelp da hun følte seg truet? Tidligere hadde hun et politibemannet lensmannskontor 30-40 minutter unna. Det vel ikke akkurat blitt bedre beredskap over alt?

– Jeg vil ikke kommentere enkeltsaker. Det må den stedlige politimesteren gjøre. Men å levere god beredskap til alle innbyggerne, uansett hvor de bor, er helt sentralt for politiet. Samtidig har det vært en utfordring, både før og nå, å komme raskt nok når det virkelig gjelder. Den utfordringen gjelder også i tettbygde strøk. Men jeg erkjenner at det er en større utfordring på bygda. Geografien i landet gjør at det ikke er mulig å ha politipatruljer tett på over alt til enhver tid, sier Skulstad.

– Der lensmannskontorene er lagt ned, får vi meldinger om at både innbyggere og tidligere ansatte mener polititjenesten der var bedre tidligere. Stemmer det med ditt inntrykk?

– Folk flytter fra bygda og inn til regionsentre og de store byene. Vi ser det blir flere politioppgaver i sentrale områder, og vi må følge etter med ressurser. Samtidig er det en balansegang for å ivareta befolkningen ute på bygdene best mulig. Politiet må styre sine ressurser ut fra god kunnskap om kriminalitetsbildet, og forsøke å ha best respons der det er størst risiko for at hendelser skjer. Det er normalt større sannsynlighet for at det skjer flere alvorlige hendelser der det bor flere folk, da må vi ta hensyn til det når vi planlegger både forebyggende tiltak og generell beredskap. Derfor har vi innført responstidsmåling. Målingene viser en nedgang i responstiden både i byene og ute på bygda, sier Skulstad.

– Vil den utvidede helikopterkapasiteten som etter hvert kommer, hjelpe på dette?

– Helikoptertjenesten vil gi en klart bedre innsatsevne for politiet, raskere og i større område enn i dag. Men den vil aldri løse beredskapsutfordringene i de mest grisgrendte områdene i hele landet, til det er naturligvis avstandene alt for store. Men vi må huske at de nye helikoptrene som kommer, har helt nye kapasiteter, og løfteevne er en viktig oppfølgning av 22. juli-kommisjonens rapport, sier Skulstad.

Grov nettkriminalitet

I Politidirektoratet ser man at kriminalitetsbildet har endret seg i løpet av få år.

–Vi ser at tradisjonell vinningskriminalitet over tid har hatt en jevn nedadgående trend, både i Norge og ute i Europa. På samme tid ser vi at kriminaliteten flytter seg over i det digitale rom. Dette gjelder på flere områder, men jeg ønsker særlig å trekke frem seksuelle overgrep mot barn. En kriminalitet som er svært grov, som har mange forgreninger, gjerne over landegrensene, og som blant annet rammer barna våre i et omfang og med en grovhet som noen knapt kunne forestille seg, sier Skulstad.

Han mener det fra politiets side er en suksesshistorie det politiet i dag er i stand til å gjøre.

– Dyktige politietterforskere sammen med dataingeniører og analytikere knekker koder og avdekker ting vi ikke avdekket før. Det har vært en kraftsamling å få dette til. Sakene er kompliserte både rent teknisk, taktisk og ikke minst juridisk. Hvor den straffbare handlingen blir begått ett sted, med bakmenn et annet sted, mens databaser ligger i tredjeland.

Han ber de som vurderer ressursbruken i politiet om å se også den delen av kriminalitetsbildet når man hevder at politiets produksjonsresultater går nedover, til tross for økte ressurser.

– Vi har rett og slett hatt en dreining av porteføljen til å inneholde en sterk økning i de alvorligste sakene, samtidig som det er en nedgang i de sakene det kanskje ikke ble brukt så mye etterforskningsressurser på. Den sterke økningen i de alvorlige sakene er i ferd med å ta nakketak på ressursbruk og kapasitet i politiet. Dette har blant annet trukket metodekapasitet bort fra de mellomalvorlige narkotikasakene, fordi vi ser noe av dette er enda mer alvorlig, sier Skulstad.

Han forstår det skaper frustrasjon også innad i politiet når politiet ikke har kapasitet til å følge opp for eksempel aktive narkotikaspor.

– Men det er en nødvendig prioritering ut fra ressursene politiet har. Seksuelle overgrep skjult i det digitale rom, spredning av nakenbilder av barn, bare for å nevne noe, er samfunnsproblem som vil kreve helt nye tiltak fra flere aktører i samfunnet.

Ressurskrevende reform

Skulstad trekker frem det alle politiansatte vet, nemlig at politireformen har kostet. Både penger, arbeidsinnsats og store tilpasninger der nye rutiner og arbeidsprosesser skal etableres og innarbeides.

– Mange har fått nye ledere, noen har fått nye oppgaver og nytt arbeidssted, sier Skulstad.

Han er åpen på at reformarbeidet har påvirket politiproduksjonen, og at Politidirektoratet var forberedt på at produksjonen kunne synke en periode.

– Men nå er det skapt et godt grunnlag for å møte endringene i kriminalitetsbildet og videreutvikle tjenestene til befolkningen, sier Skulstad.

Han forteller at politiet i vår ble ferdige med strukturendringene i henhold til planen.

– Denne strukturen legger grunnlag for å videreutvikle kvaliteten på politiets tjenester. Vi har fått større politidistrikter som legger til rette for mer fleksibel ressursbruk og kraftsamling ved behov, og samtidig kan bygge sterkere fagmiljøer som er nærmere de som står i førstelinjen innenfor alle oppgaveområdene i politiet. Parallelt med strukturdelen av reformen har vi gjennomført flere kvalitetshevende tiltak. Patruljene i dag har større kompetanse knyttet til sikring av spor enn tidligere. 8500 operative mannskaper har fått videreutdanning i blant annet sporsikring. Bevis er ferskvare, nå ivaretas den viktige første fasen i etterforskningen bedre. I tillegg har 1500 etterforskere fått økt kompetanse. Vi har startet et viktig kvalitetsløft for etterforskningen, sier Skulstad, og legger til:

– Det er bra politiet over flere år har fått økt ressursene. Samtidig ser vi at vi hele tiden må håndtere endringer som skjer, stadig raskere, for å tilpasse oss kriminaliteten.

Moderniserer

Skulstad forteller at politiet jobber kontinuerlig med forbedringer.

– Patruljebilene har blitt digitale plattformer for politifolkene i førstelinje, og digital straffesak er under utrulling i distriktene, til domstolene og forsvarerne. Ulike apper letter arbeidshverdagen, digitalisering av forenklet forelegg og inndriving av boten er i pilot, robotisering av deler av behandling av søknad om politiattester er gjennomført. Digitaliseringen vil kreve endring av arbeidsprosesser for å gi både bedre kvalitet og effektivitet. Samtidig skulle vi vært bedre på å jobbe med økonomisk kriminalitet. Vi er klar over at det fremdeles er store ulikheter mellom politidistriktene, og vi jobber nå konkret med å se på hva som kan gjøres. Så jo, vi moderniserer og forenkler der vi kan, sier Skulstad.