POD: – Resultatene er viktigst

En rekke distrikter melder til Politiforum at de i år blir nødt til å holde stillinger ledige langt utover høsten for å balansere budsjettet. Både sivile stillinger og politistillinger holdes vakante, mens pengene settes inn andre steder.

PODs direktør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring, sier direktoratet er kjent med utfordringen.

– Vi hører også dette, sier Hermansen.

– De enkelte politimestrene må gjøre en balansering opp mot hva de har økonomi til. Justis- og beredskapsdepartementet har vært tydelige på, og vi har også understreket i disponeringsskrivet at vi ønsker raske ansettelser. Samtidig har vi forståelse for at politimestrene gjør prioriteringer. Å vurdere tilsettingstakten er et virkemiddel jeg skjønner at politimestrene vil bruke. Vi så tidlig at 2016 ville bli et stramt år, fortsetter han.

LES HOVEDSAKEN: Økonomikrise i politiet

Vakanser uønsket

Det er politimestrene som til syvende og sist holdes ansvarlige for driften og budsjettet i sitt distrikt. Hermansen viser til at det er bemanningskrav knyttet til politistillinger.

– Politimestrene har større handlingsrom for sivilt ansatte, sier avdelingsdirektøren.

Han viser videre til at det ligger en «betydelig bemanningsvekst» i politiet i år og tidligere år.

– Vi får likevel tilbakemeldinger om at også politistillinger vil bli holdt vakante i år. Er det en ønskelig praksis fra PODs side?

– Det er ikke ønskelig, hverken av hensyn til de som uteksamineres fra Politihøgskolen eller de krav og føringer som er lagt, men samtidig må politidistriktene balansere budsjettene sine og vurdere ansettelsestakten opp mot sine lokale utfordringer og behov. Vi har sagt at så lenge resultatene kommer innenfor de prioriterte områdene, er det lettere å se at man gjør denne type valg, svarer Hermansen.

– Er det aktuelt for POD å gripe inn overfor distrikter som holder politistillinger vakante?

– Vi følger utviklingen i politidistrikter og særorganer tett, og der vi ser at politimestrene gjør valg som skaper resultater, ser vi ikke noen grunn til å utfordre deres prioriteringer. Der vi mot formodning ikke ser at resultatene innenfor våre prioriterte områder komme, vil vi følge opp tettere.

Tydeligere prioriteringer

Avdelingsdirektøren sier POD er godt kjent med en tiltagende stramhet i politiøkonomien, hvor rommet for å drifte distriktene blir mindre. Dette er knyttet til distriktenes frie driftsmidler, som ifølge Politiforums beregninger har sunket med langt over en halv milliard kroner siden 2003 - og med 123 millioner kroner bare siden 2015.

Allerede på forsommeren i fjor kommuniserte POD ut til distriktene at de for 2016 måtte ta utgangspunkt i 2015-budsjettet, og forberede tiltak for å kunne håndtere et budsjett som var inntil to prosent lavere.

– Det gjorde vi for at distriktene skulle kunne forholde seg til det som kunne bli en realitet, forklarer Hermansen.

Samtidig, sier han, har POD vært tydeligere i prioriteringene i budsjettet.

– Vi har puttet inn ressurser direkte på de områdene det er strategisk viktig å få resultater på. Spesielt de små distriktene er styrket spesifikt for å møte nærpolitireformen. Vi har tydeliggjort hvilke mål som er høyere prioritert enn andre. Det betyr at vi på noen områder aksepterer at vi må prioritere ned. Dette handlingsrommet bruker vi til å balansere driften i år.

Politireformen, styrkning av etterforskningen og migrasjonssituasjonen er prioriterte områder.

– Så må distriktene selv finne ut hva de vil prioritere ned. Årsaken til at POD ikke går inn i det, er at kriminalitetsutfordringene er forskjellige fra distrikt til distrikt.

Også sentralt, er budsjettet stramt.

– Vi har måttet prioritere knallhardt også på nasjonalt nivå. Det er mye, spesielt på IKT, som vi burde prioritert, men som vi ikke har tatt oss råd til, fordi vi ser at det ville gitt ytterligere stramhet, sier Hermansen.

POD forventer likevel å se forbedringer på de prioriterte områdene ute i distriktene.

– Utfordringene er at ressursene er bundet opp, kombinert med at presset øker på den generelle driften. Derfor er det press for å holde stillinger vakante lenger, og derfor tyr flere distrikter til investeringsstopp.

– Ikke dårlig over alt

Tilbakemeldinger Politiforum har fått, er at flere distrikter nå har satt innkjøp av nytt utstyr på vent. Dette merkes spesielt på de tunge investeringene, som kjøretøy.

– Vi ser at noen distrikter har større utfordringer her enn andre, medgir Hermansen.

– Men det er ikke dårlig over alt. Noen politidistrikter har nokså god balanse og standard på flåten. Det vi er opptatt av, er at distriktene har god og helhetlig materialplanlegging, noe vi også vil følge opp mot 2017-budsjettet. Dette er ikke noe vi løser på kort sikt. Her må vi ha en langsiktig plan.

På lengre sikt er det aktuelt for POD å vurdere andre måter å forvalte bilparken på. Spesielt med tanke på at politireformen legger opp til at politibilene blir kontorplasser i langt større grad enn før.

– Mer teknologi i bilene og en standardisert måte å jobbe på, ligger lenger fram i tid. Da kan det bli snakk om en felles bilforvaltning. Jeg tror det ligger store besparelser der, og vi har også sett eksempler på andre lands politistyrker som har løftet flåten sin på den måten. Men det fratar ikke politidistriktene ansvaret for å planlegge i dag, understreker han.

En av de størst utfordringene for politidistriktene, er de politisk pålagte effektiviseringskuttene - «ostehøvelkutt» hvor flerfoldige millioner skrelles av budsjettene, mens det er opp til politidistriktene selv å finne ut hvor de kan stramme inn. Samlet er disse kuttene på flere hundre millioner kroner de siste årene.

– Hvordan ser POD på disse kuttpåleggene?

– Prinsipielt sett er slike effektiviseringskutt noe enhver virksomhet bør kunne forholde seg til. Det er en del av en sunn virksomhetsstyring i utgangspunktet, svarer Hermansen.

Politiet har imidlertid flere særegenheter som gjør dette utfordrende.

– Det ene er kostnadsstrukturen, hvor en så stor del er bundet opp i personalkostnader. Det begrenser handlingsrommet, og gjør det vanskeligere å håndtere kuttene enn det ville vært for en gjennomsnittlig virksomhet. Så er det krevende å håndtere dette når vi står midt oppe i en reform, og dette bidrar til stramheten.

Reform trekker ressurser

Hermansen har tidligere understreket overfor Politiforum at 2016-budsjettet er tilstrekkelig til å dekke årets utgifter ved reformen.

– Sentrale aktiviteter i reformen, som blant annet endringer på operasjonssentralen og IKT-endringer, er dekket gjennom ekstrabevilgninger, utdyper han.

– Så ser vi at lokale prosjekter trekker ressurser fra andre oppgaver. De små distriktene har fått tilført noe ekstra ressurser til dette. I de større distriktene mener vi at de bør ha mulighet til å selv sette av nødvendige ressurser. Nærpolitireformen vil kreve mye av oss som etat, men vi er trygge på at reformen skal kunne gjennomføres på en god måte takket være de ekstraordinære bevilgningene som er satt av til reformarbeidet i budsjettet, fortsetter avdelingsdirektøren.

– Politiforum får tilbakemeldinger om at ansatte som tas ut av ordinær tjeneste for å jobbe med reformen, ikke blir erstattet. I praksis går reformen derfor ut over polititjenesten. Var dette intensjonen? Burde det blitt satt av enda mer ressurser til reformarbeidet?

– Når vi gjennomfører nærpolitireformen parallelt med ordinær drift, finnes det ikke mange alternativer til dette. Å gjennomføre en reform, vil trekke ressurser fra tjenesteproduksjon. Du kan ikke kjøpe deg unna at en ansatt blir en del av en reformprosess.

– Kunne POD ønsket seg større bevilgninger til reformen? Det kunne jo bidratt til å hente inn ekstra personell til å håndtere reformarbeidet, for å begrense bruken av ordinært personell?

– Selvfølgelig kunne en ønsket seg større bevilgninger. Men jeg er usikker på om det ville gitt den virkningen. Vi er opptatt av at reformen skal gjennomføres lokalt, og da er det viktig med god forankring i endringsarbeidet lokalt. De som skal drifte organisasjonen i ettertid, må være med på å gjennomføre reformen, svarer Hermansen.

– Så er det slik at dersom vi ikke var sikre på at reformen ville skape en ny og bedre polititjeneste, så ville vi ikke satt den i gang.

– Betydelig bevilgning

Avdelingsdirektøren sier det er viktig å ikke tegne et ensidig negativt bilde av den økonomiske situasjonen i politiet.

– Vi må ikke glemme at politiet tilføres betydelige ressurser gjennom antallet nyansatte og gjennom migrasjonspakken. Her snakker vi om en betydelig styrking. Ser vi på de store distriktene, er det slik vi ser det noe handlingsrom. De mindre distriktene, som har det strammere, har fått en egen styrking knyttet til reformen. Og det ligger synergier i sammenslåingen, hvor vi allerede nå kan hente ut gevinster. Det er et nyansert bilde her, forklarer Hermansen.

– Så det er mer en pedagogisk utfordring for POD å forklare dette?

– Vi forstår at situasjonen oppleves som krevende og ambisjonsnivået høyt. Vi ser det er utfordringer lokalt, og disse følger vi opp.

– Vil du si at det er samsvar mellom de politiske ambisjonene for reformen og de økonomiske bevilgningene til politiet?

– Slik det ser ut nå, er det lagt opp til en betydelig bevilgning til nærpolitireformen. Budsjettet er jo også et uttrykk for ambisjonsnivået. Vi mener det bør være fullt mulig å levere på ambisjonene til reformen innenfor budsjettet.