Politiansatte roper ut om lokal beredskap. Politisjefene: – Ikke noe én-til-én-forhold mellom antall patruljer og beredskap

Den siste tiden har mange ansatte sagt ifra om det de opplever som en kritisk situasjon i flere politidistrikter. Siste skudd på stammen, er en politiansatt som gjennom Justisdepartementets offisielle varslingskanal, justisvarsel.no, har sendt inn et varsel om beredskapen i norsk politi. Det varsles om det som betegnes som en uforsvarlig nedbygging av førstelinja i politiet.

«Det er kjent, at det disponeres penger på prosjekter som ikke direkte styrker beredskapen eller straffesakskjeden – og disse prioriteringene er etter varslers mening ikke forsvarlig, når det går på bekostning av beredskapen i politidistriktene og rettsikkerheten i straffesakene», står det i varselet Politiforum har fått tilgang til.

Varsleren viser til at penger i politiet må ha vært disponert feil, når distriktene ifølge vedkommende ikke klarer å sikre nok ansatte til å etterforske straffesaker og beredskap.

– Vi kan for eksempel ikke bruke 400 millioner kroner på pass nå. Når det er krise i hverdagsberedskapen, kan vi ikke bruke 600 millioner på et beredskapssenter i år og nærmere tre milliarder innen 2020. Til sammen er det én milliard kroner bare i år. Og hva koster det å bygge om for å få plass til folk som sentraliseres i distriktene, sier varsleren som i varselet ber en gjennomgang av politiets disponeringer. 

Flere har sagt ifra om konsekvenser av lav bemanning

Varsleren er ikke alene om å påpeke mangler ved politiets beredskap.

De siste ukene har manglende kapasitet på politiets operasjonssentraler i to av landets tre største politidistrikter blitt behørig belyst. Politiet i Øst og Sør-Øst politidistrikter, som sammen samler 1,4 millioner innbyggere, klarer ikke ta nødtelefonene raskt nok.

Hovedverneombud i Sør-Øst, Per Fronth, varslet i et innlegg på Politiforum om det han mener er en nedbygging av politi og påtale, og mener sikkerheten blir dårligere for innbyggerne som følge av en underfinansiert politireform. Hans kollega Silje Dølplads Johansson, skriver at restansene øker i distriktet og at forebyggende avsnitt er underbemannede.

I Vest politidistrikt reduseres bemanningen, slik at antall patruljer ute er færre nå etter at reformen trådte i kraft. Videre forteller både Oslo og Møre og Romsdal om store budsjettmessige underskudd som går utover driften. Innsatsleder i Drammen Arne Guddal, omtaler reformen og situasjonen i politiet som en tragedie for norsk politi.

Varsleren som har gått til punktet å varsle via justisvarsel.no og som til daglig selv jobber i førstelinja i politiet, mener politiet ikke har lært av 22. juli.

– Hva mener du med det?

– Vi går inn i nok en sommer med dårlig berededskap ute i Distrikts-Norge, og har større strukturelle utfordringer nå enn før reformen, samt at vi har sviktende kapasitet på operasjonsentralen i minst to av landets største politidistrikter.

– Det er ikke straffbart å prioritere pengene til andre formål enn det du mener er riktig. Hva ønsker du å få ut av å varsle?

– Jeg ser at det forsøkes å si ifra i mediene, internt med HMS-avvik og blant politikere, men stadig tas det valg og prioriteringer som svekker beredskapen og rettsikkerheten. De ansatte sier ifra, men det nytter ikke. Man kan varsle om det er feil eller mangler som medfører fare for liv og helse, og derfor gjør jeg det. Nå må man få gjort noe her, før noe skjer som gjør at det blir tvingende nødvendig senere. Det har skjedd før, sier den anonyme varsleren, som Politiforum kjenner identiteten til. 

Varselet skal nå behandles i tråd med Justisdepartementets varslingsrutiner.

Opposisjonen kritisk til regjeringens bevilgninger

Det største opposisjonspartiet på Stortinget, Arbeiderpartiet, var selv med på å stemme for de mange store tiltakene i norsk politi. Maria Aasen-Svendsrud (Ap), som sitter i justiskomiteen på Stortinget, sier partiet ikke angrer på at de store og dyre prosjektene treffer politiet samtidig.

– Selvfølgelig er det viktig for Norge å gjennomføre prosjekter som styrker beredskapen. Vi mener for eksempel man skal ha et beredskapssenter, men det skal ikke gå på bekostning av hverdagsberedskapen, sier Aasen-Svendsrud, som mener regjeringen har skyld i tilbakemeldingene som kommer fra ansatte rundt i politiet.

– Når man får meldinger om at saker med kjent gjerningsperson henlegges og at kriminelle går fri, så er det åpenbart at det er et spørsmål om ressurser. Derfor har vi foreslått å bevilge mer til politiet både i revidert og i vårt alternative budsjett. Hvis man legger sammen pris- og lønnsvekst i etaten, beredskapssenteret, nye helikoptre og budsjettkutt for effektivisering, så utgjør bare det mer enn budsjettøkninga for politiet i år. Solberg og Wara skryter av sin satsning, men bryter man ned tallene, ser vi at pengene forsvinner, sier Aasen-Svendsrud.

Hun mener imidlertid ingen er tjent med å tegne opp en motsetning mellom lokal og nasjonal beredskap.

– Man må klare å levere på begge deler, og der mener vi regjeringa har svikta og abdisert som lov-og-orden-partier.

– Ville Arbeiderpartiet klart å finne enda flere midler til politiet?

– Vi la inn 300 millioner mer i vårt alternative budsjett. I revidert la vi inn 60 millioner ekstra. Regjeringa la ikke på noe mer. Når vi får alle bekymringene vi har fått nå fra politiet, så er det klart at det ikke er sånn det skal være. Da er det også lett å forstå at ressurssituasjonen i politidistriktene er krevende, at stillinger blir stående tomme, at det er for lite folk, at saker som burde være etterforsket blir liggende. Og slik har det vært siden Høyre og FrP tok over, sier Aasen-Svendsrud.

Justisdepartementet: Lover å ikke glemme ambisjon om flere politifolk ut i distriktene

Thor Kleppen Sættem (H), statssekretær i Justisdepartementet, mener de store prosjektene som politiet jobber med samtidig er nødvendige for at politiet skal være like godt i framtiden og sikre at politiet opprettholder sin tillit hos publikum.

– En del av kritikken politiet har fått har dreid seg om for svak beredskap i en del alvorlige situasjoner. Det å bygge opp beredskapstroppen, øke antall IP3-mannskaper, kjøpe nye helikoptre og å bygge et beredskapssenter, er derfor nødvendig. Jeg skjønner at det er krevende å være en del av en reform som tar tid og som er omfattende, men det har vært helt nødvendig med disse prosjektene. Og så skal vi huske at det kanskje aller største prosjektet har vært en kraftig bemanningsøkning.

– Noen påpeker det som kan fremstå som et paradoks, at man bruker store summer på beredskapstiltak som beredskapssenter og helikopter, samtidig som de føler at de er færre folk tilgjengelig for å kjøre patruljer og etterforske i førstelinja i politiet. Ser du det paradokset?

– Det er ingen tvil om at satsningen på beredskapssenteret er et veldig stort løft i seg selv. Den spissede beredskapen gjør oss også bedre til å ivareta den hverdagslige beredskapen. Men det er samtidig er en forventning om at når bemanningen i politiet har økt med 2300 politiansatte, så gir det mulighet for å ivareta beredskapen bedre. Det er ulikt hvordan ansatte opplever dette. Jeg har møtt folk som opplever mer folk og bedre utstyr enn noen gang, og også de som mener de har det dårligere enn for et par år tilbake. Uansett er det viktig at målet om å flytte beredskap ut og gjøre politiet mer tilgjengelig også utenfor byene ikke må glemmes.

– Pass og ID-forvaltning ble foreslått flyttet ut av politiet i Politianalysen i 2013. Det skjedde ikke, og nå sitter mann med et pass- og ID-prosjekt som koster veldig mye penger. Samtidig har justisministeren nettopp signert en avtale om samarbeid mellom politiet i de nordiske landene. Det er nærliggende å se for seg at det ender med nok et prosjekt, som skal finne ut av hvordan et slikt samarbeid skal løses. Er dere politikere flinke nok til å la politiet få konsentrere seg om de viktigste oppgavene som pågår nå, og ikke pålegge nye oppgaver hele tiden?

– Både ja og nei. Det politiske miljøet vil veldig ofte komme med nye forventninger til politiet ut hva som for eksempel får medieoppmerksomhet. Men jeg mener vi i løpet av de siste årene har vært nøye på å redusere detaljstyringa og å redusere detaljene i tildelingsbrevene fra Justisdepartementet til POD. Tildelingsbrevene inneholder færre nye oppdrag, og det er fordi vi forstår at det kreves stabilitet i utviklingen av politiet. Vi er opptatt av å videreføre den linja, sier Sættem.

Statssekretæren viser til at politiet har hatt en kraftig økning i budsjettene de siste årene, og mener det viser at regjeringen har gitt nok penger til politiet.

– Er beredskapen i Norge god nok nå før sommeren, med tanke på det som skjedde for sju år siden?

– Jeg er ikke i tvil om at beredskapen i Norge i dag er bedre enn for sju år siden. Men jeg vil aldri si at vi er i mål, sier Sættem.

Ikke noe én-til-én-forhold mellom antall patruljer og beredskap

Polititoppene er enige med statssekretær Settæm. Politidirektør Odd Reidar Humlegård og assisterende politidirektør Håkon Skulstad sier til Politiforum at beredskapen i norsk politi ikke bare avhenger av antall patruljer tilgjengelige for å kunne rykke ut.

– Er du trygg på at hverdagsberedskapsen i Norge er godt nok nå før sommeren, Humlegård?

– Det er i alle fall ingen grunn til å tro at den var bedre før. Man finner sikkert eksempler på at man burde vært flere patruljer, men på beredskapsområdet har vi styrket oss kraftig. Vi har våpenskrin i alle biler, alle mannskaper er minst IP4-godkjent, vi har årlig trening og vi har fått nytt nødnett. Nødnett var jo et av de store ankepunktene 22. juli 2011. Vi har nye applikasjoner for operativ tjeneste og operasjonssentraler med sertifiserte operatører og en annen kapasitet. Vi har brukt 250 millioner kroner bare på operasjonssentralene. Dette er tiltak som ikke er synlige i antall patruljer som kjører rundt, men summen av det er et løft for beredskapen. Vi skal være forsiktige med å si at beredskapen automatisk svekkes med en patrulje mindre. Det er ikke noe én-til-én-forhold, sier Humlegård.

Også Humlegård påpeker at det er kommet 2000 nye politifolk de siste fem årene.

– Man kan selvsagt spørre om det er nok politifolk, og til det må vi svare at det i alle fall aldri har vært flere. Vi har siden januar 2013 fått 1966 nye politifolk i Norge. Med økningen som ligger inne fram mot 2020, vil vi nå rundt 3000 nye politifolk totalt. Det har aldri før skjedd at vi får så mange ressurser. Da blir det merkelig å si at det aldri har vært mindre politifolk ute.

– Men når de ansatte sier at det er færre ansatte i førstelinje, at man i Vest opplever et faktisk kutt i antall politipatruljer på veiene ute i distriktet, da kan man jo ikke sitte her og si at det blir flere der ute?

– Det er politimesterne som må stå for patruljene i det enkelte distrikt, men med politiarbeid på stedet vil det medføre at flere patruljer skal være ute. Og alle er ikke der ute ennå. Det kommer 1000 nye ansatte innen 2020, i tillegg til de 2000 vi allerede har fått. Det er heller ikke sikkert at vi bare skal være ute. Av og til må politiet prioritere å være inne. «Dark room» er et eksempel på det. Og politiet kom for seint av og til før også, forskjellen er at ingen målte responstiden til politiet før i 2015. At man tar ned en patrulje her eller der for å ta unna økning i seksuelle overgrep, kan være en riktig prioritering, sier Humlegård.

Politidirektøren advarer likefullt mot for høye forventninger til hva bemanningsvekst faktisk kan føre til av tilgjengelige patruljer. «Dark room»-saken han trekker fram, er et eksempel på at opplever politiet en kraftig økning av nettovergrep mot barn og lignende prioriterte saker.

Sakene er langt tyngre enn for eksempel den tradisjonelle vinningskriminaliteten, og krever at politiet flytter politi- og påtaleressurser til denne type saker. 1000 nye politifolk fram mot 2020 vil heller ikke befolke de mest rurale strøk med politifolk, forteller Humlegård.

– Vi har heldigvis ikke noe reservetjenestesystem, slik som brannvesenet har med folk som skal rykke ut over alt i landet. Det gjør at vi av og til kommer etter brannbilen. Når vi får 370 politifolk ut fra PHS, betyr det ikke veldig mange biler. 370 er nok til å bemanne 20 politibiler. Du kan plassere de rundt i landet om du vil, men du vil fortsatt sitte igjen med en rekke steder du gjerne skulle hatt flere patruljer. Norge er et krevende land å tilby tjenester, og noen steder vil oppleves tynnere bemannet enn andre, også etter at vi får 1000 politifolk til.

Statssekretær i Justisdepartemenetet, Thor Kleppen Sættem, bedyrer på sin side at regjeringen ikke vil fire på noen krav om flere patruljer ut i distriktene.

– Man hører her at tunge saker som overgrepssaker må prioriteres og at det kan være greit at det koster noen operative politipatruljer, men for dere står altså at målet om mer politi på veiene står ved lag?

– Målet står ved lag. Når bemanninga øker og skal fortsette å øke, så er målet å styrke tilstedeværelsen der ute. Jeg er veldig var på tilbakemeldinger som antyder steder der det ikke skjer, for dette vil vi være tydelige på. Men jeg skjønner også at politimesterne står i en skvis, for det forventes også av dem at politiet er til stede i det digitale. Tilliten i publikum er avhengig av at politiet klarer begge deler, sier Sættem.

- Alt som ikke er bra nå, var ikke nødvendigvis bedre før

Også polititoppene mener det er riktig å gjennomføre store beredskapstiltak, samtidig som politireformen pågår for fullt og trekker krefter fra både politisjefer og ansatte på gulvet lokalt.

– Noen reagerer nok på at vi får et beredskapssenter til 2,5 milliarder, men dette er et stort og viktig tiltak for norsk politi. Jeg kan forstå at man ute i distriktene tenker på beredskapssenteret som noe som kommer til å være Oslo-basert, men målet er altså at det skal benyttes for å bedre beredskapen for hele landet.

– Alle de store prosjektene, som beredskapssenter til 2,5-3 milliarder, politihelikoptre og pass- og ID-prosjektet, er det riktig timing å gjennomføre det nå?

– Det er et godt spørsmål vi også har stilt oss. Når det gjelder helikoptre var vi på et punkt der vi enten måtte sette dem på bakken og bruke Forsvaret mer, eller satse. Beredskapssenteret startet man å snakke om i 2005 og har vært noe man har blitt kritisert for. Begge deler koster penger. 

– Så beredskapssenteret er riktig prioritering?

– Ja, jeg tenker det etter 22. juli. Da sa man at man skulle heve beredskapen, selv om det koster mye penger. Men vi har også diskutert dette og vurdert hva som er mest akutt. Da BL (et av politiets viktigste datasystemer, journ.anm.) var nede for halvannet år siden, så var det perioder hvor vi faktisk lurte på om vi kom til å få systemet opp igjen, eller om det ville gå i svart for godt. Og da snakker vi politiets viktigste saksbehandlingssystem i straffesakskjeden. For noen år tilbake var jeg mer bekymret for IKT-situasjonen i norsk politi enn jeg var for helikoptre.

– Trenger man et ID-kort med elektronisk ID i Norge akkurat nå?

– En bedre pass- og ID-forvaltning er en del av europeisk krav Norge må gjennomføre. Tidsmessig er vi enige i at det treffer politiet midt i alt annet vi skal gjøre, sier assisterende politidirektør Håkon Skulstad.

– Alt dette kommer på en gang. Dette er en av grunnene til at jeg har sagt at jeg håper det er siste gang vi har en reform i norsk politi, sier Humlegård.

– Det er også viktig å huske på at ikke alt var bra i går, sier Skulstad:

– Alt som ikke er bra i dag, var ikke nødvendigvis bedre før og skyldes ikke nødvendigvis en reform i politiet. Hvis vi sier det, så blir vi litt historieløse. Nå får vi for eksempel fram saker der det var store mørketall før. Det har ikke skjedd over natta at vi fikk flere overgrepssaker i Norge, for de skjedde før også. Men nå får vi de fram. Det krever tid og kompetanse, påpeker han.

Frustrert over regjeringens krav til effektivisering

Humlegård og Skulstad er nøye med å påpeke at ikke bare beredskapssenter, helikoptre og reform koster mye. Spesielt løfter de fram løftet på IKT-infrastruktur i politiet, et løft som var helt nødvendig.

En kostnad politisjefene imidlertid åpent sier at de skulle vært foruten, er regjeringens krav til effektivisering og avbyråkratisering (ABE-reformen). For politiet har det snart kostet en halv milliard kroner under den blå regjeringen.

– Vi får et merkbart trekk i budsjettene på bakgrunn av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Når vi må kutte 0,8 prosent av budsjettet vårt i år, så betyr ikke det i praksis det det høres ut som. 80 prosent av våre midler er bundet opp i lønn. 10 prosent er bundet opp i eiendom og andre faste utgifter. I realiteten skal de 0,8 prosentene i kutt derfor tas fra en pott på 7-8 prosent av budsjettet vårt – de frie midlene. Totalt nærmer vi oss 500 millioner kroner i løpet av noen år. Det slår direkte ut i at vi må vente med ansettelser og investeringer i utstyr og biler, konkluderer Humlegård.

Men tross i politidirektørenes bønn om å bli skånet for det dyre kuttet, vil ABE-reformen videreføres, forteller statssekretær Sættem.

– Det nærmer seg at politiet snart har måttet kutte en halv milliard kroner som følge av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Har politiet fortsatt rom for å effektivisere?

– Alle offentlige virksomheter møter krav om ABE-tiltak. Det kommer også politiet til å oppleve i tida fremover. Uavhengig av ABE-kuttene, ser vi en kraftig realvekst i politibudsjettene. Det er gitt penger til reform, drift og ansettelser som har mye mer kraft enn det som ligger i kravene til effektivisering, sier Sættem i Justisdepartementet.

Han vil heller at politiet og justissektoren skal bli bedre på å planlegge egen drift.

– Forvalter Politidirektoratet pengene de får fra dere på en hensiktsmessig måte?

– I store trekk mener vi POD og distriktene bruker midlene klokt. Men det betyr ikke at vi ikke stiller krav. Vi stiller kritiske og tøffe spørsmål i dialogen om budsjettene. Så kan man alltid gjøre ting litt bedre, og jeg synes en av svakhetene har vært at politiet har hatt en for kort planleggingshorisont. Jeg tror vi har behov for en mer flerårig plan for å på den måten skape mer stabilitet i planlegginga og arbeidet.

Der er politiledelsen enige med departeentet.

– Politiet har ikke hatt en langtidsplan slik man har i Forsvaret, der man har sett på hva alt vil koste over lang tid og planlagt ut ifra det. Slik planlegging har vi vært dårlige på i politiet og det medførte at norsk politi var systematisk underbemannet. Nå har vi heldigvis kommet i gang med å lage flerårige virksomhetsplaner og vi blir i stand til å fortelle vår historie til bevilgende myndigheter, i stedet for å løse problemer etter at de har oppstått, avslutter politidirektør Humlegård.