Stramt budsjett for politidistriktene

Denne artikkelen ble først publisert i Politiforums papirutgave for februar. 

Politidirektoratets (POD) budsjettfordeling for 2020 er lagt frem. De tolv politidistriktene får til sammen nær 13,85 milliarder kroner å rutte med i år.

Det tilsvarer en økning på 4,3 prosent sammenlignet med 2019. Pengebeløpet går til å dekke politidistriktenes driftsutgifter, som i all hovedsak vil si lønn. Personellutgiftene utgjorde i snitt 81 prosent av de samlede driftsutgiftene i politidistriktene i 2018, ifølge den siste tilgjengelige ressursanalysen fra POD. De neste ni prosentene går til såkalte EBAutgifter, som vil si husleie, energi og vedlikehold. 

I tillegg bruker politidistriktene 8 prosent på materiell, som IKT, transport og politiutstyr. Mens den siste posten på 2 prosent går til tjenester, som strekker seg fra alt fra tolketjenester til juridiske tjenester. Fordelingen er nokså lik fra år til år. 

Selv om det kommer mer penger inn til politidistriktene, opplever likevel flere at årets driftsbudsjett er stramt. Det viser en ringerunde som Politiforum har tatt til politidistriktene, hvor 10 av 12 politidistrikter har svart. Bakgrunnen er store etterslep på investeringer, krav til effektivisering, et endret kriminalitetsbilde og ikke minst bemanningskravet. 

For i år skal politiet innfri målet om minst to politiårsverk per 1000 innbyggere. Derfor har politiet fått 100 millioner kroner ekstra i år, som nettopp skal gå til dette. 

Politidirektoratet (POD) har fått klar beskjed fra Justisdepartementet om å «sørge for» at politibemanningen økes slik at målet «nås senest i løpet av 3. tertial». Det kommer frem i PODs tildelingsbrev for 2020. Ved utgangen av september 2019 var politidekning per 1000 innbyggere 1,75 i politidistriktene. 

– Utfordrende budsjett

Oslo har landets største politidistrikt målt etter folkemengde. Her bor det rundt 900.000 innbyggere og distriktet har rundt 3000 ansatte. I år får Oslo 3,4 milliarder kroner, som er en økning på 4,4 prosent fra i 2019. Politidistriktet har ikke besvart Politiforums henvendelser.

Øst er det nest største politidistriktet.

Årets driftsbudsjett er på over 1,8 milliarder kroner, eller 3,8 prosent mer enn i fjor. Erik Ulfeng Hansen, som leder Østs stab for virksomhetsstyring, legger ikke skjul på at budsjettsituasjonen er krevende. Innen kort tid vil politidistriktet ha et budsjettmøte hvor økonomien gjennomgås nærmere. 

– Da må vi si hvordan vi balanserer budsjettet. Budsjettet er stramt og utfordrende. Det er ikke noen tvil om det, sier han. 

Ved utgangen av januar i år var politidistriktet 27 politistillinger unna bemanningskravet. Innen utgangen av 2020 skal Øst ha 1227 politistillinger i arbeid.

– Tidligere har vi brukt ledighet i stilinger, vakanser, til å balansere budsjett. Det har vi ikke mulighet til lenger. Det betyr at vi må snu på andre steiner for å se hvordan vi skal klare å balansere budsjettet, sier Ulfeng Hansen.

Han sier at det ikke er aktuelt å budsjettere med minus, og viser til økonomiinstruksen i staten, som forbyr det.

– Vi må iverksette tiltak for å balansere budsjettet. Det er veldig krevende. Vi går inn på investeringssiden, og ser om vi kan for eksempel utsette anskaffelser av biler og om det er mulig å reforhandle på husleiekontrakter. Vi ser også på rasjonaliseringstiltak og om det er mulig å gjøre ting på en billigere måte. Vi snur hver stein for å greie å balansere budsjettet, fortsetter han.

Ulfeng Hansen presiserer at verneutstyr er fredet.

Utelukker ikke kutt

Politimester Johan Brekke legger ikke skjul på at Innlandet politidistrikt står overfor en svært krevende økonomisk situasjon. 

– Vi har en underdekning på 49 millioner kroner samtidig som vi har krav på oss til å øke politibemanningen med 27 politiårsverk innen årsskiftet, sier Brekke. 

Politidistriktet har cirka 900 ansatte og betjener rundt 370.000 innbyggere. I år er distriktet tildelt nær 860 millioner kroner, eller tre prosent mer enn i 2019. Innlandet ser på innsparingstiltak for å være i økonomisk balanse ved årets slutt. Arbeidet gjøres sammen med de tillitsvalgte og vernetjenesten. I tillegg ser de på hvordan driften kan effektiviseres og ambisjonsnivået senkes.

– Så lenge utfordringene er såpass store som de er, så må vi se på hele virksomheten og alle virksomhetsområdene våre. Påtalejurister, og operasjonssentralen som må gå 24/7, er to områder som i utgangspunktet er beskyttet. Vi kan ikke gå med vakanse for å håndtere disse utfordringene, sier han. 

Brekke lover likevel at politidistriktet skal ivareta innbyggernes trygghet, både levere på kvaliteten og i løpet av rimelig tid i alvorlige straffesaker og jobbe forebyggende i alle ledd.

I år er vold og seksuelle overgrep mot barn og særlig sårbare grupper, samt arbeidslivskriminalitet prioritert. Brekke sier at Innlandet vil senke ambisjonsnivået på de områdene de kan.

– Og sikkert på noen områder som også er prioritert. Noen områder står fast, som seksuelle overgrep mot barn. Det står øverst på lista. I mindre alvorlige straffesaker kan resultatet være at det er færre saker vi klarer å ta tak. Flere av disse sakene kan bli henlagt, fordi man ikke har kapasitet eller ressurser til å håndtere dem, fortsetter han.

Innlandet er også i dialog med POD om politibemanningskravet. Brekke sier dette er deres største utfordring og at det er en risiko for at det ikke går.

Årets budsjettaper

Sør-Øst politidistrikt er årets budsjettaper. Her økte budsjettet «kun» med 2,3 prosent til litt i overkant av 1,5 milliarder kroner i år. Til sammenligning er pris- og lønnsveksten på 2,5 prosent.

– Det er ingen tvil om at det kommer til å bli utfordrende for oss å balansere budsjettet i 2020. Men den problemstillingen har vi så vidt begynt å se på, så det er litt tidlig å si hvilken innvirkning det får for situasjonen i vårt politidistrikt nå, sier politimester Ole Sæverud i Sør-Øst politidistrikt.

Her har de også et sårt behov for å fornye bilparken, men Sæverud er i tvil om det lar seg gjøre i år.

– I tillegg har vi med oss et underskudd på cirka 30 millioner kroner fra 2019. Så vi er nødt til å planlegge for en annen økonomisk utvikling enn den vi har hatt de siste årene, sier han.

Også Sør-Øst er i dialog med POD om bemanningsmålet for 2020.

– Det er ikke helt avklart, da vi ved nyttår avga Røyken og Hurum til Oslo. Den justeringen er ikke gjort. Det vil uansett bli krevende å nå kravet som stilles. Vi har en god dialog med POD om dette, så svaret nå er at det er usikkert, avslutter han.

Trolig mister Sør-Øst ytterligere 21 millioner kroner til Oslo som en konsekvens av at Røyken og Hurum ikke lenger er en del av politidistriktet.

– Krevende budsjett

Også i Agder politidistrikt er budsjettet krevende. Her får de cirka 691 millioner kroner i år, en økning på 5,1 prosent.

– Det er særlig fordi vi ikke har lykkes med å effektivisere driften tilstrekkelig de siste årene, selv om dette har vært forutsetningen fra departementets side. Vi har også en utfordring fordi vi i 2023 skal inn i et nytt politihus i Kristiansand, hovedsetet for politidistriktet. Det krever årlige avsetninger, sier politimester Kirsten Lindeberg.

Hun legger til at økningen Agder har fått til drift, samt de ekstra midlene til etterforskning og straffesakshåndtering, bidrar til at de for 2020 skal kunne levere akseptabel polititjeneste.

Stramt er også stikkordet i Sør-Vest politidistrikt. Politidistriktet får en økning i budsjettet på 2,7 prosent til noe i overkant av 1,1 milliarder kroner.

– Vi synes at vi kommer veldig stramt og dårlig ut. De siste årene har vi ligget på pluss minus 5 prosent, og nå ble det 2,7 prosent. Det dekker akkurat litt over lønns- og priskompensasjonen fra i fjor. Hvis du tar lønnsoppgjøret og priskompensasjonene så er den på litt over 26 millioner, sier leder for virksomhetsstyring Bengt Sporaland.

For å bremse kostnadene har politidistriktet satt en tilnærmet stopp med nyansettelser.

– Vi må lage et bærekraftig budsjett og det som munner mest er kostnader til ansettelser. Så per i dag har vi en tilnærmet ansettelsesstopp. Samtidig så ser vi på hva vi kan gjøre med driften. Det er helt klart lønn som gjør utslaget. Så for oss er det en utfordring for hvordan vi skal komme i mål med bemanningskravet. Det viktigste for oss nå er å få et bærekraftig budsjett. Vi har egentlig brukt litt mye penger i de to foregående årene i forbindelse med reformen, så vi må bare trekke ned aktivitetsnivået litt, fortsetter Sporaland.

Sør-Vest forventer også en økning i husleiekostnader fremover. Sporaland forteller at de har hatt billig husleie frem til nå, og at det er det som har gjort at de har klart å balansere budsjettet tidligere.

Heller ikke i Trøndelag politidistrikt er det topp stemning. Politiet får litt i overkant av 1 milliard kroner, som er en økning på 4,2 prosent. Leder for virksomhetsstyring Gunnar Smeby forteller at de nå analyserer rammene. 

– Det er ikke noen tvil om at det er utfordrende å få endene til å møtes med hensyn til de pengene vi har fått og kravene om å tilsette årsverk. Før vi har gjort ferdig analysen, så har jeg ikke godt nok grunnlag til å si så mye mer, sier han.

Oppbemanning til 70 millioner

Også i Vest politidistrikt meldes det om et stramt budsjett. Her jobber det rundt 1300 ansatte i politidistriktet, som i år har fått litt over 1,3 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning i budsjettet på 3,6 prosent mot 2019.

I tillegg har Vest med seg et overforbruk fra 2019 på cirka 20 millioner kroner, som reduserer rammen tilsvarende.

– Det er stramt for vår del også, som det sikkert er for alle de andre politidistriktene. Vi ser at kostnadene våre bare øker sammenlignet med hva vi får kompensert for i budsjettet. Et eksempel er pris- og lønnsvekst, hvor vi ikke kompenseres fullt ut. Det gjelder i størst grad EBA-kostnader, hvor indeksreguleringen på alle leieavtaler er større enn det som vi får kompensert. Det gjør at dette er et trangt budsjett, sier leder for stab for virksomhetsstyring Katrine Stura.

Hun trekker også frem at mange av rammetildelingene kommer med bindinger og at politidistriktet ikke disponerer disse midlene fritt.

– Det er fordi vi skal bruke det på spesielle tiltak. Det har jeg full forståelse for, som føringer på pass og ID, og restansenedbygging på statsborgersaker. Samtidig er det også krav om oppbemanning til to per 1000 innbyggere. Dette ser vi blir vanskelig å gjennomføre. Vi klarer ikke det innenfor de rammene vi har per i dag. Det har vi og meldt tilbake til POD, fortsetter Stura. 

De vil nå gjennomgå alle prosessene sine for å se om det er mulighet for effektivisering innenfor de rammene de har. I det kommende året er det også null kroner til å investere i nye biler, IKT-utstyr og telefoner.

Stura sier også at det er innført en streng ansettelsesstyring, og gjøres nøye vurdering av alle nyansettelser. Hun presiserer at de ikke er ferdig med budsjettforhandlingene internt i politidistriktet.

– Vi har fått en ramme, men hvordan budsjettet fordeles internt er ennå ikke ferdig. Vi budsjetter med et nullbudsjett. Vi har krav om å budsjettere i balanse, det gjør vi. Det får en del effekter, som at det er veldig lite til investering. Vi har regnet litt på hva det ville koste oss å nå oppbemanningskravet i forhold til kravet om to per tusen. Skulle vi ha gjort det så ville det føre til et overforbrukpå opptil 70 millioner kroner, sier Stura.

Vest lå 34 stillinger under måltallet ved årsskiftet 2019/2020.

Må forholde seg til budsjettrammen

Også i Troms politidistrikt blir det knapt. Her får politiet cirka 473 millioner kroner å rutte med i år. Det tilsvarer en økning på 3,9 prosent sammenlignet med 2019.

– Budsjettøkningen går til lønnsjustering og prisutvikling, samt til nye aktiviteter som er budsjettnøytrale. I tillegg har vi med oss underdekning fra driften i fjor på mellom 13 og 14 millioner kroner. Det er ingenting igjen til å dekke inn underskuddet fra 2019, sier Børre Walquist, leder for virksomhetsstyring.

Han legger til at Troms politidistrikt i tillegg har fått nye budsjettrekk på flere saker for 2020.

– Vi får store budsjettutfordringer i 2020, som innebærer at vi må sette i gang tiltak for å balansere budsjettet. Vi pauser nå alt av nye investeringer med unntak av det vi må ha. Det betyr blant annet langt færre biler, fortsetter han.

Politidistriktet regner med at de har behov for mellom seks til ti nye biler i år. Bemanningskravet i Troms er å ansette syv nye i politistillinger i år.

– Vi har en budsjettramme som vi må forholde oss til. Det utfordrer oss i å oppnå kravet til antall politistillinger til 2020, men vi jobber nå med en plan for å løse det, avslutter Walquist.

I Finnmark politidistrikt har budsjettet økt med 6,3 prosent til cirka 395 millioner kroner i år.

– Gjennom tildelingen har politidistriktet fått et betydelig bemanningsløft som vil bidra til at også vi i større grad kan rigges med funksjoner som ivaretar Nærpolitireformens intensjoner. Samtidig er det også i år et betydelig kutt i politiets frie midler, sier leder for virksomhetsstyring i Finnmark politidistrikt Jan Rudi Pedersen.

I Finnmark, som i flere andre politidistrikter, ser de på hvordan de kan håndtere nedtrekket uten at dette skal gå på bekostning av samfunnsoppdraget.

– Bruk av overtid, kjøretøypark, med mer er områder man ser på. Man prøver i det lengste å unngå nedbemanning. Samtidig er vi bekymret over politiets kostnadsvekst på særskilt husleie. Dette, sammen med ABE og effektiviseringstiltak vil bli utfordrende å håndtere på sikt og vil få konsekvenser for politiets leveranser og bemanning, avslutter han.

Årets budsjettvinner

Årets budsjettvinner er Møre og Romsdal. De får 581 millioner kroner til årets drift, det tilsvarer en økning på 8 prosent fra 2019. Et stort merforbruk, som ble nedbetalt i fjor, og som politidistriktet overtok fra de «gamle» politidistriktene, har gjort at de over flere år har vært nødt til å drifte politidistriktet med et sterkt fokus på økonomistyring. Nordland politidistrikt økte budsjettet med 5,2 prosent og har 626 millioner kroner i år.

Politimester Heidi Kløkstad i Nordland politidistrikt, er fornøyd med å ha fått finansiering av flere politiårsverk og styrking av etterforskningskapasiteten gjennom tildelingen fra POD.

- Samtidig er det gjort flere trekk for effektivisering og sentrale budsjettiltak. Da de økte tildelingene i stor grad er bundet til økte kostnader, gjør dette i sum at handlingsrommet totalt for distriktet er redusert fra 2019 til 2020. Sammenholdt med de økte eiendomskostnadene distriktet selv må håndtere vil det få negativ betydning for øvrig drift, så totalt sett er vi ikke fornøyd med årets budsjett, sier hun.

Politidirektoratet sier at de anerkjenner at situasjonen krever streng økonomisk styring og prioritering, samtidig som tjenestetilbudet skal opprettholdes.

– Dette blir en krevende balansegang. Kombinasjonen av et endret kriminalitetsbilde og reformgjennomføring, sammen med behov for investeringer, øremerkede midler, krav til bemanningsøkning og fortsatte krav til effektivisering, gjør at budsjettsituasjonen for 2020 er stram. POD har stor forståelse for at flere av våre politimestre nå opplever at de står i en krevende økonomisk situasjon, sier Roger Bjerke, leder av styringsavdelingen i POD.

At flere av politidistriktene sier at de ikke har anledning til å bruke penger på nye investeringer eller at bemanningskravet blir utfordrende, svarer POD:

– Politidistriktene må til enhver tid vurdere sin økonomiske situasjon og innrette seg for å drifte forsvarlig innenfor rammene de er gitt. Dette kan påvirke hvor mye som investeres i et gitt år. I år skal etaten ansette 174 nyutdannede fra Politihøgskolen for å nå målet om to politi per 1000 innbyggere i løpet av 2020. Politibemanningen er et krav fra Stortinget som følges av egne midler til dette formålet. Som etat er vi ansvarlig for å innfri dette kravet så langt det er mulig. Men, vi ser at flere vil ha utfordringer med å ansette innenfor den disponible rammen for 2020. Politiet må derfor kontinuerlig arbeide for å utnytte ressursene vi disponerer best mulig, avslutter Bjerke.

POD har ikke besvart Politiforums spørsmål om de har regnet på hvor mye mer politidistriktene burde fått i år for å nå bemanningsmålet. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland sier at hun har forståelse for at politidistriktene må gjøre selvstendige prioriteringer.

– Man kan alltid ønske seg mer penger, men realitetene er at politiet også i år har fått styrket budsjettene sine i samtlige politidistrikt. Dette har vært situasjonen i hvert eneste budsjett og politidistrikt siden denne regjeringen tiltrådte i 2013. Det er en klar forventing fra politisk hold om at man i løpet av 2020 skal nå målet om to politiårsverk per 1000 innbyggere, sier hun.