Politidirektoratet forklarer pass- og ID-sprekken: ** For store kontrakter ** Glemte vesentlige deler av prosjektet ** Fikk ekstra krav til sikkerhet

– Det ble gjort en rekke feil underveis.

Det sier Atle Roll-Matthiesen, fagdirektør i Politidirektoratet, i et intervju med Politiforum.

I går gjorde regjeringen det klart at politiets pass- og ID-prosjekt, som har som mål å levere ut nye pass og nye nasjonale ID-kort med elektronisk ID, blir forsinket til 2020 og vil kunne koste politiet 378 millioner kroner mer enn planlagt. I tillegg kommer høyere driftsutgifter ved den ferdige løsningen enn man har i dag.

Politidirektoratet fikk i 2015 kritikk for prosjektstyringen i «Merverdiprogrammet», som kostet politiet rundt en kvart milliard kroner uten å løse de IKT-utfordringer det skulle. Overskridelsene i pass- og ID-prosjektet er et nytt eksempel på mislykket ledelse av prosjekter fra årene rundt 2012 og 2013.

Nå forklarer Politidirektoratet hvordan styringen av et stort prosjekt igjen kunne feile – og koste politiet flere hundre millioner kroner mer enn først antatt.

Politiet har alltid utstedt pass, men et nasjonalt ID-kort med elektronisk ID som kan brukes til å legitimere seg med samme sikkerhetsnivå som pass, det er helt nytt i Norge. Det har vist seg å koste mer penger enn politiet trodde – i tillegg til at politiet fikk mindre penger enn de ba om.

– En handlingsplan for ID-området i 2012 la ansvaret hos Politidirektoratet, og i 2013 spilte vi inn et satsningsforslag for 2014 på 400 millioner kroner. Vi fikk 260 millioner og snaut 220 av disse ble brukt på Pass- og ID-prosjektet. Satsningsforlaget vårt fikk ikke fullt gjennomslag, sier Roll-Matthiesen.

Glemte å telle med administrasjon og datasystemer i beregningen

Det var vesentlige mangler ved prosjektet som ble satt i gang. Prosjektet var underestimert, forklarer POD-toppen.

– Det man beskrev i satsningsforslaget der vi ba om 400 millioner kroner, var ikke egnet til å tilfredsstille kravene til ny løsning for pass- og ID-kort. Både POD, Justisdepartementet og leverandøren Gemalto burde sett dette tidligere. Det manglet elementer i satsningsforslaget som var helt nødvendige for å levere etter kravene.

– Hva slags elementer manglet?

– Krav om sikkerhetselementer i pass og ID-kort, teknisk plattform for saksbehandling og kostnader for prosjektledelse og administrasjon av prosjektet var for eksempel ikke tatt med i beregningene. Dette utgjør rundt 150 millioner av de totale estimatene.

– Det høres klønete ut å ikke ta med hva det koster å administrere prosjektet når man skal regne ut kostnadene?

– Ja. Det manglet slike vesentlige elementer. Men dette er ikke helt sort-hvitt. Det var for eksempel lagt inn estimater på administrasjon i satsningsforslaget, men dette var en av de postene som var underestimert, og som vi ikke fikk nok midler til. sier Roll-Matthiesen.

Totalt ligger sprekken på 378 millioner kroner for å gå gjennomført pass og ID-prosjektet, ifølge regnestykket regjeringen har fått kvalitetessikret eksternt.

– Det beløpet er det mest pessimistiske scenarioet per nå, sier Roll-Mathiesen.

I tillegg til de 150 millionene som manglet da man så for seg hvordan prosjektet skulle bli, utgjør 200 millioner av de totalt 378 millionene overskridelser i prosjektets omfang.

– De andre 200 millionene som går over de pengene vi fikk tildelt, dreier seg mer om reine overskridelser. At prosjektet tar så mye lenger tid koster penger. Man har undervurdert kompleksiteten og behovet for kompetanse underveis. Og vi ser i ettertid at pass- og ID-prosjektet ikke hadde den prioriteten blant politiets utviklingsprosjekter som det burde hatt.

Prosjektet som startet i 2014 skulle opprinnelig være ferdig i 2016. 2020 er foreløpig nytt oppstartsår.

– Vi så tidlig og sa ifra tidlig at det ikke ville gå å rekke fristene, og har hatt tett dialog med departementet hele veien.

Vurderte å bryte kontrakten

Underveis i pass- og ID-prosjektet ble det gjort flere strategiske valg som politiet og prosjektledelsen trodde var smarte på daværende tidspunkt. Noen av dem ville politiet gjort annereledes dag.

Politiforum beskrev i september 2016 at POD signerte en gigantkontrakt verdt 1,5 milliarder kroner med selskapet Gemalto. Gemalto ble valgt som totalleverandør – de skulle lage og levere utstyr, produsere ID-dokumentene og levere og utvikle saksbehandlingsløsninger.

I oktober 2016 satt Politidirektoratet seg ned sammen med Gemalto og gjorde estimater på prisen for prosjektet, forutsatt iverksetting 1. april 2018. Den fristen røyk, forstod politiet våren 2017. Da løp også kostnadene.

– Utover 2017 meldte Gemalto at de heller ikke ville klare ny dato 3. desember 2018, forteller Roll-Matthiesen.

Han sier rett ut at valget om å skaffe én totalleverandør på en så stor kontrakt, er et av de strategiske valgene politiet burde gjort annerledes.

– Hadde vi skulle valgt igjen, ville vi nok stykket opp prosjektet i flere kontrakter og styrt leveransene internt, slik vi gjør i andre prosjekter.

– Har dere vurdert å bryte kontrakten med Gemalto?

– Politiet har vurdert alternativene vi har nå nøye. Men vi har kommet fram til at prosjektet har gått så langt at det ikke vil være noen bedre løsning å ikke fortsette. Det vil ta lenger tid og kreve atter nye løsninger.

Rammer andre utviklingsprosjekter

Regjeringen gjør det så langt klart at politiet selv må betale regningen. Den ligger an på å være på 160 millioner kroner bare i 2018, og deretter 200 millioner kroner fordelt på 2019- og 2020-budsjettet.

– Politidirektoratet er tydelige på at det ikke er distriktene som skal finansiere dette. Men om det ikke kommer ekstern finansiering, så må dette finansieres gjennom utviklingsporteføljen vår. Pass- og ID-prosjektet er en del av denne porteføljen. Dette betyr at overskridelsen vil å på bekostning av andre utviklingstiltak, konstaterer Roll-Matthiesen.

Han tror de færreste i 2012 og 2013 forstod omfanget av å utvikle noe helt nytt for Norge.

– Pass har vi utstedt i mange år, men et nasjonalt ID-kort med elektronisk ID som kan brukes til å legitimere seg med samme sikkerhetsnivå som pass, det er helt nytt i Norge.

Roll-Matthiesen viser også til stadiet Politidirektoratet og etaten var på for fem års tid siden. Politiet var på vei inn i en reform. POD var mindre.

– Historisk har vi jo ikke hatt god nok oversikt over hva som måtte utvikles i politiet. Man må vurdere dette fra hvor vi stod i 2012 og 2013.

Pass- og ID-kort er heller ikke bare pass og ID-kort, understrekker fagdirektør Roll-Matthiesen. Det gjør at politiet ikke kan ta lett på prosjektet.

– Vi må huske at pass og ID ikke bare er pass og ID, men en større del av en helhetlig ID-forvaltning. For oss i politiet er dette et samfunnssikkerhetsspørsmål. Terror, trygghet og internasjonale krav spiller inn. Riksrevisjonen la fram en rapport i 2015 som kritiserte sikkerheten rundt politiets utstedelse av pass. Det førte til at prosjektet økte ytterligere i omfang, som følge av at politiet måtte styrke sikkerheten. Dette er et mye større spørsmål enn å bare innføre noen nye reise- og ID-dokumenter, avslutter Roll-Matthiesen.