Operasjonslederne Gunnar Bjanes og Arve Ruud på Romerike, sier det ikke er aktuelt for dem å flytte dersom arbeidsplassen forsvinner til Østfold.

Politiet kan miste 100 operasjonsledere

Tre av fire operasjonsledere vurderer å slutte dersom arbeidsplassen flyttes som en følge av den kommende politireformen.

Publisert Sist oppdatert

Det viser en spørreundersøkelse Politiforum har gjennomført blant operasjonslederne på de 15 operasjonssentralene som per i dag er foreslått eller vedtatt flyttet (se faktaboks) som en følge av den nye distriktstrukturen. Operasjonssentralene i byer som Hammerfest, Mosjøen, Kristiansund, Haugesund og Lillestrøm, vil være historie innen to år – dersom dagens forslag til nye hovedseter i framtidens 12 politidistrikter blir vedtatt.

I Hammerfest er det allerede bestemt at operasjonssentralen blir sammenslått med Kirkenes, som en følge av en politisk beslutning. De ni operasjonslederne i Hammerfest følger neppe med når sentralen flyttes 50 mil lenger øst i det nye Finnmark politidistrikt.

– For øyeblikket er det ingen av de fast tilsatte som ønsker å flytte over til Kirkenes. Det er stort sett etablerte familiefolk vi snakker om. Og en flytur tur-retur Kirkenes kan koste opp mot 6000 kroner. Da sier det seg selv, forteller Olaf Andreassen, leder for operasjonssentralen i Hammerfest.

En eventuell biltur tar minst seks-sju timer en vei, forklarer han.

– Jeg har sagt det før at operasjonsledere antageligvis er den gruppen polititjenestemenn som blir hardest rammet av den omorganiseringen som skal finne sted. Derfor må vi ha et spesielt fokus på dem.

– Fire timer én vei

På de 15 operasjonssentralene som per i dag ikke ser ut til å ha livets rett, jobber det 146 operasjonsledere. 96 av dem har besvart Politiforums undersøkelse.

Undersøkelsen understøtter det som sies i Hammerfest. 72 prosent av de berørte operasjonslederne sier de vurderer å slutte som operasjonsledere dersom arbeidsplassen deres flyttes, mens 19 prosent er usikre. Kun ni prosent oppgir at de ikke vurderer å slutte.

De fleste som vurderer å slutte som operasjonsledere, oppgir at det er uaktuelt å flytte (24 prosent) eller at reiseveien til jobb blir for lang (48 prosent) som årsak.

En av dem er politioverbetjent Patrick Solberg på operasjonssentralen i Lillestrøm, som per i dag er foreslått flyttet til Grålum utenfor Sarpsborg som en del av etableringen av nye Øst politidistrikt.

– Jeg bor såpass langt unna Grålum at offentlig kommunikasjon tar fire timer en vei. Med småbruk og to barn på 14 og 16 år, så er ikke det veldig aktuelt. Ingen av operasjonslederne her er interesserte i å flytte vekk fra et godt etablert miljø. De fleste her har jo familie og barn, sier Solberg.

Kollega Gunnar Bjanes er av samme oppfatning.

– Vi er nok ganske omforente. Det er ikke aktuelt å flytte med familien. Jeg tror ikke noen operasjonsledere herfra kommer til å dra til Grålum, sier politioverbetjenten.

Den tredje operasjonslederen som vil si noe om dette til Politiforum, er Arild Ruud.

– Jeg har unger og er godt etablert. Jeg vil aldri flytte til Grålum. Om jeg skal pendle, så blir det buss fra Fetsund til Lillestrøm, tog videre til Oslo, tog videre derfra til Sarpsborg og buss til Grålum. Det sier seg selv at det ikke er gjennomførbart, forteller Ruud, og legger til:

– Det tar kortere tid for meg å pendle til Tønsberg.

Ukependling uaktuelt

Operasjonsledere fra andre berørte distrikter som Politiforum har snakket med, sier det samme. Å rykke opp familien med rota, eller bli ukependler i godt voksen alder, er uaktuelt. For ansatte på mange av dagens operasjonssentraler er dette i realiteten de to eneste alternativene de har.

Operasjonslederne i Mosjøen kan for eksempel oppleve at arbeidsplassen flyttes 350 kilometer til Bodø. Fra Kristiansund er det minst tre timers kjørevei – inkludert en ferge – til Ålesund. Og avstanden mellom Florø og Bergen er 230 kilometer langs veien, også der med ferge.

Men kun fem prosent av operasjonslederne som har besvart Politiforums undersøkelse sier det er aktuelt med ukependling.

Og hver femte operasjonsleder opplyser at de vil gå av med pensjon eller søke jobb utenfor politiet i en slik situasjon. Mens 39 prosent sier de kommer til å søke en annen jobb i etaten.

Operasjonsleder Solberg på Lillestrøm blir ikke med til Grålum, men har mulighetene åpne for hva han gjør dersom det blir flytting.

– Hvis Grålum blir vedtatt, blir det å søke en annen jobb i etaten eller bli bonde på heltid, sier Solberg.

Med erfaring som operasjonsleder helt siden 2008, har politioverbetjenten lang fartstid i jobben. En stor andel av operasjonslederne som vurderer å slutte, er også blant de mest erfarne.

Av de 36 operasjonslederne med mer enn fem års fartstid som har besvart Politiforums undersøkelse, er det kun én person somikkevurderer å slutte som operasjonsleder om arbeidsplassen flyttes.

Over 100 i manko

Dersom en legger resultatene fra Politiforums undersøkelse til grunn for alle de 146 berørte operasjonslederne, betyr det at framtidens operasjonssentraler kan få en manko på over 100 operasjonsledere allerede ved opprettelsen av de nye, sammenslåtte sentralene. Dette kommer i tillegg til et økt bemanningsbehov som følge av at sentralene skal bli større og mer robuste.

Mange av dagens politidistrikter stiller krav til nye operasjonsledere om 15 studiepoeng innen ledelse, likt det operasjonslederne får fra kurset «Funksjonsrettet ledelse for operasjonsledere» ved Politihøgskolen (PHS) i Stavern.

– Jeg har fulgt litt med på utlyste stillinger som operasjonsledere de siste årene. De fleste stiller krav til ledelseskompetanse, men ikke alle. Det er ulike kulturer på dette fra distrikt til distrikt, sier Bjørn Danielsen.

Fram til i sommer, da han forlot etaten, var han politioverbetjent og en av de ansvarlige for kurset på PHS. Selve utdannelsen er gratis, den er det PHS som betaler. Politidistriktene må kun besørge reise til og fra, og frigi medarbeiderne til kursets fire samlingsuker.

Kurset har som formål «å utdanne operasjonsledere som kan ivareta lederfunksjonen og bidra til å kvalitetssikre og videreutvikle politiets operative arbeid». Et krav for å bli tatt opp er at du har eller er tiltenkt en rolle som operasjonsleder.

– Men det er ikke noe absolutt krav at du må ha dette kurset for å være operasjonsleder. Det er det heller ikke kapasitet til. Hittil har vi kjørt ett kull i året, med 24 studenter, så volumet er ikke veldig stort. Det er opp til den enkelte polititjenestemann å søke, men for eksempel i Oslo har de sagt at de ønsker alle operasjonslederne gjennom dette kurset, forklarer Danielsen.

Med dagens utdanningstempo kan det dermed ta mer enn fem år å utdanne nok nye operasjonsledere til å fylle tomrommet etter de som vurderer å slutte på operasjonssentralen.

– En kan da spørre seg om behovet for systematisering av utdanning til de nye politidistriktene, sier Danielsen.

Han har selv snakket med operasjonsledere i de berørte distriktene om framtiden.

– Flere søker seg inn på andre utdanninger de vet det vil være behov for der de jobber i dag. Som for eksempel kriminalteknikk. De posisjonerer seg fordi de vet hva som kommer.

Rekruttering viktig

Resultatet kan bli en veritabel hjerneflukt fra operasjonssentralene. Rekruttering av nye operasjonsledere blir dermed fort en nøkkelfaktor for Politidirektoratets (POD) ambisjon om å ha alle de nye operasjonssentralene oppe å gå i løpet av to år.

Allerede 1. januar, når de nye distriktene er formelt etablerte, skal arbeidet med de nye operasjonssentralene starte. 1. oktober neste år, ser POD det som realistisk at lyset slås på i den første nye operasjonssentralen. Deretter rulles de nye sentralene ut fortløpende, men POD tror ikke de vil være i stand til å etablere mer enn to nye operasjonssentraler i kvartalet.

Parallelt med denne prosessen skal de respektive gamle operasjonssentralene være aktive fram til driften på den nye sentralen i det nye distriktet er i gang.

«Det er et mål å ta vare på kvalifisert arbeidskraft og å få med ansatte ved dagens operasjonssentraler til operasjonssentralene ved nytt nye administrasjonssted, for å sikre tilfredsstillende operativ styring, og beredskap og krisehåndteringsevne i de nye politidistriktene», understreker POD i høringsbrevet om lokalisering av distriktenes nye hovedseter.

«Det vil samtidig være behov for å rekruttere nytt personell for å dekke operasjonssentralenes bemanningsbehov. De alternative administrasjonsstedenes forutsetninger for å kunne dekke eget bemanningsbehov, uten samtidig å svekke det lokale politiet, er derfor en viktig faktor ved stedsvalget», fortsettes det i dokumentet.

Oppgitte operasjonsledere

På Romerike ristes det oppgitt på hodet over at det er deres sentral som foreslås flyttes. De mener rekrutteringsgrunnlaget for nye operasjonsledere er langt større på Lillestrøm enn Grålum.

– Jeg mener operasjonssentralen burde blitt lagt til Lillestrøm. Hvis en ser på den forventede befolkningsveksten, ville det vært mer naturlig å legge hovedsetet til Romerike. Grålum blir en slik sett en ytterkant i distriktet, sier operasjonsleder Solberg på Romerike.

Der viser de til at operasjonssentralen deres allerede i dag har rekruttert folk fra Østfold, Follo, Vestoppland, Hedmark og Oslo.

– Romerike er en av regionene som vokser raskest i landet, og rekrutteringsgrunnlaget er større her. Og kvaliteten på framtidens operasjonssentraler avhenger av rekrutteringsgrunnlaget. Det blir ikke best kvalitet av å beordre unge inn på operasjonssentralen når de heller vil være ute på gata, supplerer Bjanes, og legger til:

– Her har vi på frivillig basis fått mange ansatte fra andre distrikter. Østfold har kun ett nabodistrikt, og det er Follo. Jeg er overbevist om at de ikke får noen herfra til å flytte over dit.

Operasjonslederne i Lillestrøm er oppgitte over vedtakene som er i ferd med å bli gjort, men den er rettet mot beslutningstakerne, ikke mot kollegaene i Østfold. De uttrykker forståelse for at situasjonen sannsynligvis ville vært snudd på hodet på alle måter dersom valget hadde falt på Lillestrøm.

– Dette er selvsagt toveis. Vi vil sannsynligvis miste hele styrken fra Østfold hvis vi skal sitte her og styre Østfold, medgir operasjonsleder Ruud i Lillestrøm.

Forutsetter at alle er med

I omstillingsavtalen for politi- og lensmannsetaten, pekes det på at ansatte som får lengre reisetid til jobb som følge av endret tjeneste, «bør få merreisetiden avregnet i arbeidstid/fleksitid i inntil to år etter endret tjenestested». Også merkostnader ved økt reisevei kan dekkes. Forutsetningen er at reisetiden tur/retur jobb øker med minst halvannen time daglig.

Også eventuell ukependling til nytt arbeidssted kan godtgjøres i form av kostgodtgjørelse og dekning av husleie på nytt arbeidssted - men kun i inntil to år.

Ingen har krav på noen av disse godtgjørelsene, det er det lokal ledelse i de nye politidistriktene som avgjør etter individuelle søknader.

– Vi vet lite om hva som kommer til å skje. Mye kommer an på hvilke ordninger som kommer, tror operasjonsleder Solberg på Romerike.

– I beste fall får de oss med i to år. Når de to årene er gått, vil de miste oss. Vi kommer til å bli kalt inn til sjefen for å få framsatt et forslag til omstillingsavtale når hovedsetet blir bestemt, men det skal en veldig bra avtale til for at jeg skal jobbe på Grålum, legger kollega Bjanes til.

Gjennomføringskostnadene er ett av vurderingskriteriene i etableringen av de nye hovedsetene. I dette ligger blant annet omstillingskostnader for ansatte ved operasjonssentralene som får arbeidsstedet flyttet. For Øst politidistrikt vurderes gjennomføringskostnadene å være 6,9 millioner kroner høyere ved å velge Lillestrøm framfor Grålum.

Men i høringsnotatet påpekes det at «omstillingskostnader er beregnet ut fra en forutsetning om at alle ansatte ved operasjonssentralene følger med til nytt arbeidssted. Der dette ikke skjer vil politiet måtte dekke alternative kostnader knyttet til rekruttering, opplæring og større belastning på gjenværende ansatte».

Prislappen på dette, dersom fire av fem operasjonsledereikkeblir med videre, er ukjent.

– Mister mye på veien

Operasjonslederne på Romerike frykter for konsekvensene dersom det viser seg at mannefallet av operasjonsledere blir så stort som Politiforums undersøkelse kan tyde på. Mye erfaring og kunnskap forsvinner og må erstattes.

– Det er for eksempel ikke gateadresser alle steder her. Vi hjelper patruljer med å finne fram hele tiden, også i dag. Å styre operasjonssentralene uten lokalkunnskap, er vanskelig. Det gjennomføres aksjoner her hvor man er avhengige av å være lokalkjente, sier Ruud.

Bjanes viser til erfaring med de alvorligste hendelsene.

– Romerike har bare i oktober hatt over 80 pri 1-oppdrag, mot et 40-talls i Østfold og 16 i Follo. Min personlige mening er at vi er mye bedre til å håndtere alvorlige hendelser, sier han.

Den 17. november går høringsfristen ut for beslutningen om de nye hovedsetene, og POD har varslet om at de ønsker å ta avgjørelsen så tidlig som mulig i desember. Ved årsskiftet trår den nye politidistriktstrukturen i kraft.

På operasjonssentralen på Romerike går imidlertid hverdagen sin vante gang. Det er ingen antydninger til at dette er et nedleggelsestruet arbeidssted.

– Vi kan jo ikke forholde oss til det vi ikke vet, så vi bare jobber og avventer, sier operasjonsleder Solberg.

Han og kollegaene avventer den endelige beslutningen med spenning.

– Jeg håper jo de tar til fornuft og snur. Hovedsetet lengst bort gir ikke noe godt grunnlag for den nye operasjonssentralen, legger Bjanes til.

Også tredjemann, politioverbetjent Ruud, er skeptisk.

– Det blir kanskje en overlappingsperiode, men hva så? Hvis vi får en dårlig start, blir det vanskelig å komme seg opp av myra igjen. Det er synd med en så stor reform, sier han.

– Går prosessen for fort?

– Det er vanskelig å si, svarer Bjanes, og legger til:

– En suksessfaktor er å få med folkene. Politifolk er lojale, men ett sted går grensen også for oss. Jeg tror vi kommer til å miste mye på veien til Grålum.

OPS-underskelse1.jpg
OPS-underskelse2.jpg
OPS-underskelse3.jpg
Operasjonslederne Gunnar Bjanes og Arve Ruud på Romerike.
Powered by Labrador CMS