Politiet kjøpte hund av narkodømt – Noen dager senere bet den en tiåring

Den 10. desember i fjor var ei 10 år gammel jente i følge med ei venninne på vei hjem fra skolen i Åsmarka, nord for Hamar. Mens de gikk langs veien, slapp en hundefører fra politiet hunden ut fra sin privatbolig. Hunden løp umiddelbart bort til jenta på veien, og bet 10-åringen kraftig i låret.

Tjenestemannen fikk raskt kontroll over hunden, men skaden var allerede skjedd. Bittet gikk gjennom tykke lag med vinterklær, og satte tydelige spor i huden på jenta.

Jentas mor har i ettertid krevd at hunden skulle bli avlivet, noe settepolitidistriktet Trøndelag har avvist to ganger. Årsaken skal være at hunden er for verdifull til å bli avlivet. Hunden har istedenfor blitt omplassert.

Kjøpte av narkodømt

Politiforum kan nå avsløre at Innlandet politidistrikt kjøpte schæferhunden av en polititjenestemann som i 2015 ble dømt for bruk av kokain og cannabis. Mannen ble etter domfellelsen avskjediget fra sin stilling i politiet.

Til Politiforum opplyser hans tidligere politiarbeidsgiver at årsaken var at det ble funnet bevist at han hadde utvist utilbørlig atferd. I politimiljøet er man overrasket over at politiet handler med en straffedømt person.

Politiforum stilte politimester Johan Brekke spørsmål om Innlandet politidistrikt har noen motforestillinger mot å handle med straffedømte, eller om politidistriktet har retningslinjer for hvem distriktet kan gjøre forretninger med.

Brekke ønsket ikke å stille til intervju. Gjennom sin kommunikasjonsavdeling, får Politiforum følgende e-postsvar på våre spørsmål (se spørsmål i egen faktaboks):

«Ved kjøp av hunder til politidistriktet gjennomføres tester av politihunden i regi av Politihøgskolen. Det er resultatene fra test som ligger til grunn ved kjøp av politihund. Den nevnte hunden gjennomførte disse testene og besto mental test ved Politihøgskolen. Det er ingen praksis at det gjøres søk på bakgrunn av de som politidistriktet kjøper utstyr eller hunder av.
Det er viktig å presisere at det er hunden som har vært gjenstand for selektering og at politidistriktet har kjøpt en hund som har passert et meget trangt nåløye og blitt godkjent av PHS for opplæring før kjøpet. Jeg er opptatt av at våre anskaffelser og innkjøp gjøres i henhold til regelverket. Vi har ikke anledning til å gjøre bakgrunnssjekk eller innhente vandelsattest på personer det gjøres innkjøp av.» 

– Styrker ikke tilliten

10-åringens mor, Guro Wardberg, sier hun stiller et stort spørsmål ved kvalitetssjekken politiet i Innlandet gjorde av hunden som bet datteren.

– Det må være noe galt med en hund som angriper et barn som rolig går forbi på tur hjem fra skolen, sier Wardberg.

Hun er skuffet over hvordan politiet har stilt opp etter en hendelse som hun synes var svært alvorlig.

– Jeg har bestandig trodd at politiet skal beskytte mennesker i samfunnet. Så opplever jeg at en hund eid og ført av politiet helt uprovosert angriper min datter. Spesialenheten for politisaker ila politimannen som hadde ansvaret for hunden et forelegg i saken. Samtidig svarer politimesteren meg skriftlig at episoden er uheldig, men at det ikke er grunnlag for kritikk. Dette er ubegripelig. Denne uttalelsen viser den samme arrogansen som vi har blitt møtt med siden bittepisoden fant sted, sier moren.

Hun synes det er respektløst og svakt at politimesteren ikke begjærer hunden avlivet, slik praksis er når hunder uprovosert angriper barn.

– Her burde politiet tatt det samme ansvaret, og ikke bare omplassert hunden. Jeg frykter denne hunden nå kan skade andre, sier Wardberg.

– Hva synes du om at politiet kjøpte denne hunden av en narkotikadømt person få dager i forveien før din datter ble bitt?

– Det styrker ikke akkurat tilliten til politiet i denne saken. Mer ønsker jeg ikke å si om det.

POD vil ikke svare

Politiforum har vært i kontakt med Politidirektoratet (POD) for å spørre om det finnes sentrale retningslinjer for hvem politiet kan gjøre forretninger med. Vi spurte om POD har noen policy vedrørende å gjøre forretninger med straffedømte personer, og om POD ser at dette kan være uheldig for publikums tillit til politiet.

Svaret kom i en e-post fra seksjonsleder Elisabeth Rise i PODs beredskapsavdeling:

«Politidirektoratet har gitt sine instrukser om hunder i norsk politi gjennom Rundskriv (2018/010). Generelt opplever POD at rutiner rundt rekruttering og anskaffelse av hunder til tjeneste i norsk politi og godkjennelse av PHS er gode. Vi har ikke mulighet til å kommentere enkeltsaker. Viser for øvrige til PHS og Innlandet politidistrikt for ytterligere kommentarer.»

Før et politidistrikt kan kjøpe en hund som skal tas inn i treningsprogrammet for å bli godkjent som tjenestehund, må den godkjennes gjennom en metaltest. Denne testen er det Politihøgskolen (PHS) som gjør på anmodning fra politidistriktet som ønsker hunden. 

Den 26. november i fjor gjennomførte PHS derfor en mentaltest av hunden etter anmodning fra fagleder hund i Innlandet politidistrikt. De to testlederne som testet hunden, godkjente den til å kunne gå inn i trening som politihund. Og de skrev en testrapport.

Under Politiforums gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon, viser det seg imidlertid at den ene testlederen oppnevnt av PHS, en polititjenestemann, også var oppnevnt som karaktervitne i straffesaken mot den narkotikadømte hundeselgeren. Polititjenestemannen var stevnet som vitne for å si at han ikke hadde sett hundeselgeren ruset på jobb, slik det fremgår av rettsdokumentet.

Tre år etterpå foretok polititjenestemannen deretter en mentaltest av hunden på vegne av PHS, og godkjente denne, slik at den dømte polititjenestemannen kunne selge en hund til politiet for 50.000 kroner.

– Mange kjenner hverandre

På dette grunnlaget, stilte Politiforum tre spørsmål til PHS:

• Har PHS noen policy på habilitet knyttet til metaltester av hunder i regi av PHS?
• Kan nære kolleger teste hverandres hunder og videre godkjenne dem?
• Vil PHS ta initiativ til å foreta ny metaltest av denne hunden med personell som ikke oppfattes om inhabile i saken?

Også PHS svarte skriftlig, gjennom en lengre e-post underskrevet av Eirik Rosø, seksjonsleder i operativ seksjon på PHS. Der skriver Rosø at PHS forholder seg til habilitetsreglene i forvaltningsloven, politiloven og universitets- og høgskoleloven. 

«Vi forholder oss videre til de etiske retningslinjene utgitt av Politidirektoratet, og har selv utferdiget flere retningslinjer og rutiner som omhandler tematikken i forbindelse med vårt oppdrag som den sentrale utdanningsinstitusjonen for politietaten», skriver han videre.

Rosø understreker at politietaten er en liten etat hvor mange har kjennskap til hverandre. 

«I tillegg deltar en stor andel av ansatte i politiet jevnlig på etter- og videreutdanningsaktiviteter. Dette medfører at våre fagansatte jevnlig kan komme i situasjoner hvor en må vurdere objektivitet og habilitet. Spesielt aktuelt er dette ved at våre fagansatte kan ha flere roller, som f.eks. politiutdanner, veileder og sensor. Habilitetsutfordringer er derfor kjente problemstillinger ved Politihøgskolen, og er ofte gjenstand for diskusjon hos våre fagansatte sågar som hos våre ledere», skriver seksjonslederen.

Få kan mentalteste

I e-posten viser Rosø til rundskriv 2018/010, hvor POD gir PHS oppdraget om å rekruttere og anskaffe hunder til politiet.

«I dette ligger også å forestå mentaltesting av potensielle hunder. Selve mentaltesten er en test om hunden har de grunnleggende ønskede egenskapene, og dermed kan anbefales for trening/utdanning med målsetning om senere å kunne tjenestegjøre i norsk politi. Mentaltesten er med andre ord ingen godkjenning, men er en forutsetning for at hunden kan begynne sitt utdanningsløp. Mentaltesten er også et hjelpemiddel for hundefører i forhold til hvordan treningen bør legges opp, og hvilke momenter som særlig bør ivaretas», skriver Rosø.

I dag er det kun et mindre antall tjenestepersoner i etaten med nødvendig kompetanse til å gjennomføre disse mentaltestene. Disse er eller har vært tilknyttet PHS, sier seksjonslederen.

Han understreker at det foregår en bred rekruttering av potensielle hunder til bruk i politiet – både fra profesjonelle oppdrettere i inn- og utland, fra omplasseringsinstitusjoner og privatpersoner.

PHS har også et sett med retningslinjer som alltid følges under gjennomføring av mentaltester:

• Det er full åpenhet i fagmiljøet rundt alle tilbydere av hunder.
• Alle mentaltester i norsk politi gjennomføres i regi av PHS.
• Det gjennomføres aldri mentaltester av hunder uten at testen på forhånd er bestilt av et politidistrikt eller særorgan.
• Mentaltester gjennomføres alltid av to testledere. Rosø understreker at det alltid er klare rolleavklaringer mellom testlederen og den som fremstiller hunden for testing.

«Det vil aldri være en relevant problemstilling at to testledere fremstiller hver sin hund for test, slik at disse tester hverandres hunder. Det kan dog være at testleder er/har vært nær kollega med en som fremstiller en hund for test. Politihøgskolens rutiner skal bidra til at testene er objektive og at habilitet er ivaretatt. Det har likevel vært tilfeller hvor Politihøgskolen har sett at det har vært særlige habilitetsutfordringer. I slike tilfeller har vi benyttet oss av testledere fra andre nordiske land», understreker seksjonslederen.

Ingen ny test

I denne konkrete saken, hvor en mentaltestet hund bet en 10 år gammel jente, mener Rosø det ikke er relevant å foreta noen ny mentaltest av hunden, ettersom rutinene til PHS ble ivaretatt under testingen.

«Testen ble, i henhold til rutinene, gjennomført av to testledere. I tillegg til den ansatte som tidligere har jobbet sammen med tilbyder, ble testen gjennomført av en av de mest erfarne testlederne i norsk politi», sier han, men legger til:

«I den videre utdanningen av aktuell hund og hundefører vil testresultatene fra mentaltesten og den aktuelle hendelsen bli brukt aktivt. Hunden og hundefører vil i det daglige bli fulgt opp i det aktuelle politidistrikt/særorgan og av Politihøgskolen gjennom hundens/hundeførerens utdanningsløp.»

Seksjonslederen understreker at mentaltester, utdanning og godkjenning av hunder til tjeneste i politiet, ikke gir noen absolutt garanti mot at noe går galt. PHS, sier Rosø, bruker derfor systematisk erfaringer fra trening og daglig bruk av politihunder til å justere sine utdanningstilbud.

«Disse erfaringene er også tematikk som diskuteres både internt på Politihøgskolen og i ulike fagfora sammen med politidistrikt/særorgan», sier han.

Etter at POD innførte statlig eierskap av politihunder, fikk PHS utvidet sitt mandat. I denne forbindelsen utvikler PHS nå et eget datasystem – kalt «MIRA» – som skal ivareta notoriteten rundt hundene og utdanningen.

«Datasystemet har også som målsetning å ivareta avvikshåndtering i forbindelse med trening og reell bruk av politihunder», sier Rosø.

– Skyldes hundeføreren

Politiforum har vært i kontakt med den straffedømte polititjenestemannen som solgte hunden, for å få hans kommentar til saken. På SMS svarer han følgende:

«Hunden har vokst opp hos meg, men den er ikke ferdigtrent, bare søksutviklet, miljøtrent og forsterker (belønninger) opparbeidet. Om jeg har fått en bot eller forelegg og ikke jobber i politiet lenger, så skjønner ikke jeg hvilken relevans det har for om politiet kjøper hund av meg eller ikke. Jeg antar at over 50 % av de oppdretterne eller hundeeierne politiet kjøper hunder av i Norge/Sverige/Danmark, er en eller annen form for «straffedømt». Noen for alvorlige forbrytelser og fengselsstraffer, andre for forseelse og bot. Skal politiet slutte å kjøpe Volvo om forhandler eller ansatt har en sak på rullebladet og da er «straffedømt»?», spør han.

Hundeselgeren mener uansett at det ikke er noen sammenheng mellom hans dom og at hunden bet jenta i låret.

«Det kan skje med 90 % av alle gode, driftige politihunder. Den eneste som har skyld her er en fersk og nyrekruttert hundefører ved Innlandet politidistrikt – som ikke forholdt seg hverken til hundeloven eller til at han hadde fått en fantastisk bra hund, og lot den løpe løs i et tettbefolket område, sannsynligvis med båndtvang. Hunden har vokst opp med, og er sosialisert med barn og ungdom Jeg liker helt klart ikke vinklingen og det dere skriver, dere vil identifisere meg og gjøre skade mot meg og min virksomhet med dette, med mulig tap av inntekt og «borgerlig aktelse», så jeg og min advokat vil gå nøye gjennom en evt artikkel. Jeg har ingen kommentarer utover det, og at om noen legger fokus på dette, så er det både totalt skivebom og meget betenkelig. Jeg er skuffet over at Politiforum går så tabloid og langt over streken til angrep på egne kollegaer. Dette er betenkelig, og av uvisst motiv», skriver hundeselgeren i en rekke SMS-er til Politiforum.

Han opplyser at han trener hund sammen med politihundeførere, og at han jevnlig har politifolk innom med sine hunder for trening. Polititjenestemannen som førte hunden, ønsker ikke å kommentere kritikken fra hundeselgeren.

En av polititjenestemennene som testet hunden, etter tidligere å ha vært arbeidskollega av hundeselgeren, har blitt gitt anledning til å svare på spørsmål om hvordan han vurderer sin egen habilitet og om sin relasjon til hundeselgeren. Han ble også spurt om han i lys av at hunden bet en 10-åring, ville ha foretatt en ny mentalsjekk av hunden.

Vedkommende ønsker ikke å uttale seg til Politiforum. Han viser i stedet til e-postsvaret fra seksjonsleder Rosø ved PHS.