Politiet må betale minst 378 millioner kroner av egen lomme, for det forsinkede pass- og ID-prosjektet
Enorm økonomisk smell for politiet. Og i tillegg kommer flere ekstra utgifter.
Norge skulle få nye pass og nasjonale ID-kort med elektronisk ID i 2016. Senere ble utgangen av 2018 satt som et nytt mål, men i vår ble det slått fast at arbeidet ville fortsette videre ut året.
Under tittelen «Plan for nye pass og nasjonale ID-kort» i regjeringens reviderte nasjonalbudsjett, kommer det fram at 2020 er et mer realistisk år. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om dette holder.
Men om du synes tidsaspektet var ille, så er det først og fremst budsjettmessig at politiets pass- og ID-prosjekt begynner å ligne en pass- og ID-skandale. I planen står det at Politidirektoratet satte av 218 millioner kroner til pass- og ID-prosjektet fra 2014-2016. Klarer man å innføre dette i 2020, vil det sannsynligvis gå innenfor en ramme på 596 millioner kroner. De 378 millionene i overskridelser må politiet dekke innenfor sitt ordinære driftsbudsjett.
I følge regjeringen skyldes budsjettsprekken faktiske kostnadsøkninger og tiltak som ikke var inkludert i det første anslaget, men som er nødvendige. Det innebærer sikkerhetselementer i dokumenter, prosjektledelse, administrasjon, fornying av elektroniske plattformer og tilleggløsninger som timebestillingssystemer på nett.
Driften og forvaltningskostnadene vil også øke i forbindelse med produksjonen av nye pass og ID-kort. Forutsatt at det bare er 72 steder hvor dette utstedes i framtida (se mer om antallet steder under) vil det koste politiet 186 millioner mer å drifte pass- og ID-kort i 2020, sammenlignet med i 2017. Det vil koste 406 millioner årlig, mens det i fjor kostet 220 millioner kroner.
I tillegg til dette kommer økte husleier på rundt 25 millioner kroner årlig, som følge av at passkontorer må bygges om av sikkerhetsårsaker. Dette vil også påløpe politiets driftsbudsjetter. Det vil også koste mer i bemanning på passkontorene.
Vil ha 72 passkontorer og kutte minst 60 av de minste
Som en del av Nærpolitireformen skal det vurderes hvor mange polititjenestesteder som skal utstede pass i Norge. Tidligere har dette vært gjort ved svært mange lensmannskontorer, men med et nytt regime for å ivareta sikkerheten ved nye pass, vil antallet steder som utsteder pass reduseres dramatisk.
I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, skriver regjeringen at Politidirektoratet ønsker seg at kun 72 steder i landet skal utstede pass.
POD mener at hvert passkontor må utstede minst 4-5000 pass i året for at kontorene skal klare å holde seg oppdaterte. I dag er det mer enn 100 passkontorer som utsteder under 5000 pass i året, og framover vil under 40 av disse 100 leve videre. Over 60 passkontorer på mindre steder vil med andre ord legges ned.
«Politidirektoratet argumenterer for at man ved å samle oppgaveutførelsen på færre steder kan bygge gode fagmiljøer, og at kvaliteten på passutstedelsen vil heves», heter det i regjeringens plan for nye pass og ID-kort.
Politiet har fått kritikk fra blant annet Riksrevisjonen, for at sikkerheten rundt passutstedelse har vært for dårlig. Politidirektoratet mener at tilgjengeligheten for innbyggerne vil kunne ivaretas, selv om man kutter antall steder for passutstedelse kraftig.
Det er Justis- og beredskapsdepartementet som avgjør antallet passkontorer til slutt, og de skriver at det endelige tallet vil kunne bil høyere enn 72, men sier seg imidlertid enige i at antallet må reduseres.
Krever svar
Senterpartiets Jenny Klinge krever nå svar på hvorfor ikke Stortinget har fått informasjon om budsjettsprekken før nå.
– Vi vil rett og slett ha svar på hvorfor Stortinget ikke tidligere har fått informasjon om den enorme budsjettsprekken på pass- og ID-prosjektet i politiet. Det har skjedd langt over en dobling i budsjettet. Totalkostnaden har faktisk økt fra 218 millioner som var estimert tidligere, til den nye summen som nå er hele 596 millioner kroner fram til år 2020. Ikke en gang denne nye summen er garantert, det er bare 85 prosent sannsynlighet for at estimatet holder. Mener justisministeren virkelig at politidistriktene skal straffes for budsjettoverskridelsene på dette prosjektet? Dette må jo regjeringen og vekslende justisministre ha hatt kjennskap til månedsvis. Disse pengene forsvinner ikke over natten, sier Klinge.
Hun er oppgitt over at beskjeden om antall kontorer for passutstedelse og budsjettsprekken kommer så seint.
– Passutstedelse er en offentlig tjeneste som vi i dag har spredt rundt om i hele landet, for at innbyggerne ikke skal få uforholdsmessig lang reisevei når de skal skaffe seg eller fornye pass. Vi har lenge forstått at regjeringen ønsker å fjerne passtilbudet fra mange av de gjenværende lensmannskontorene, men vi har ikke visst at kostnadene med hele pass- og id-prosjektet har fløyet i været, sier hun.