Politihøgskolen stopper testing av viktig politihunderase

Hunderasen malinois vil ikke bli testet for godkjenning som politihund i tiden framover. Det har Politihøgskolen (PHS) bestemt. Politidirektoratet undersøker nå uheldige hendelser tilknyttet malinois, og det er i påvente av undersøkelsene at PHS midlertidig har stoppet mental testing av hundene.

I et brev til politidistriktene skriver PHS at beslutningen er effektiv med umiddelbar virkning. Nå frykter imidlertid tillitsvalgt for Hundetjenesten i Oslo, Anders Hjerthén, at det kan få svært alvorlige konsekvenser for hundeberedskapen i Norge.

Avgjørelsen er myntet på potensielle nye politihunder av rasen, men Hjerthén er redd den midlertidige teststoppen kan få langt større konsekvenser. Malinois er en svært viktig politihunderase som brukes over hele landet. Rasen utgjør blant annet 16 – over halvparten – av hundene i Norges viktigste hundeberedskap, Hundetjenesten i Oslo politidistrikt.

– Når man stopper inntaket av malinois, definerer man i praksis alle hunder av rasen som så farlig at politiet ikke kan ta de inn. For hundeførerne som har en slik hund i tjeneste gjør dette det vanskelig å bruke hundene på gata. Hvis de skulle havne i retten eller under etterforskning etter en hendelse og arbeidsgiver allerede har definert rasen deres som farlig, så er det et ansvar de ikke kan ta, sier tillitsvalgt i Hundetjenesten i Oslo, Anders Hjerthén.

Dersom hundeførerne skulle føle at de ikke kan bruke rasen i tjeneste, kan det i ytterste konsekvens bety halvert Hundetjeneste i hovedstaden og en kraftig redusert hundetjeneste på landsbasis. Det er alvorlig. Hundene brukes blant annet til søk av mennesker og narkotika.

– Hundene er en kjemperessurs som det tar lang tid å stable på beina, sier Hjerthén til Politiforum.

SE VIDEO: Her leter politihundene etter mennesker i ruinene

Hundeførere bruker store summer på hundene

Politihøgskolens stopp av mental testing betyr at man slutter å se på om malinois, som også brukes mye som redningshund og som politihund i andre land, er egnet for politiet. Disse testene gjøres når hunden er rundt ett år gammel.

Avgjørelsen kom, etter det Politiforum erfarer, som en overraskelse på hundeførere denne uken. Malinois har vært involvert i to alvorlige hendelser de siste par årene. En ansatt på en kennel ble i fjor bitt og skadet av en politihund, og i 2013 skjedde den mye omtalte Pelle-saken.

Hjerthén mener politiet først burde utredet om rasen er farligere enn andre hunderaser før de stoppet testingen. Ikke motsatt, som nå er tilfellet. Han mener avgjørelsen betyr så mye for den enkelte tjenestemann, at fagforeningene burde vært hørt i saken i forkant.

– Hundeførere kjøper hunder selv etter anbefaling fra faglederne. De kan bruke 100.000 kroner av egen lomme og ved et trylleslag er det ikke noe verdt. I tillegg kan hundeførere som har fått jobb under forutsetning at hunden blir godkjent miste jobben, fordi hunden ikke blir testet.

Aldri før har politiet ekskludert én enkelt rase, mener Hjerthén.

– I Norge har vi tradisjon for å velge de hundene vi vurderer som egnede individer. Ved å ekskludere malionis, tar man bort én av to store raser og halverer markedet. Samtidig er disse hundene er en rase som alle nordmenn kan kjøpe og ha som privat hund. Ingen i Folkehjelpen, Forsvaret eller Norske redningshunder, som også bruker malinois i utstrakt grad som minehunder og redningshunder, har tenkt på å ekskludere rasen, sier Hjerthén.

Han mener samarbeidet med disse etatene også kan bli vanskelig, dersom innsatsledere for politiet vegrer seg for å ta ansvar for bruk av redningshunder av rasen.

Lederen for Hundetjenesten i Oslo, Tor Paulsen, ønsker ikke å uttale seg om saken.

– Gjelder bare de nye hundene

Mens Hjerthén frykter at avgjørelsen også kan påvirke om eksisterende hundeførere tør å bruke malinois i gatebildet, bedyrer Eirik Rosø, seksjonssjef ved operativ seksjon på PHS, at det ikke bør være tilfelle.

– Politidirektoratet utreder bruken av rasen i politiet og vil konkludere i løpet av første halvår 2016. På bakgrunn av usikkerheten som råder, så har vi valgt å stoppe testingen i påvente av beslutningen. Hvis beslutningen blir at man ikke skal bruke den, så unngår vi at noen anskaffer rasen nå, sier Rosø.

– Vil ikke dette skape usikkerhet hos hundeførere som har hunden i tjeneste, dersom man stempler nye hunder av rasen som for farlige for politiet?

– Det er en måte å se det på, en annen er at det har vært noen hendelser med rasen. Noen land har valgt å kutte ut å bruke den, blant annet Danmark. I Sverige pågår det en prosess rundt dette. I påvente av beslutningen, så mener PHS at det er ryddig å vente med å teste flere av rasen.

Beslutningen har ikke noe å si for dagens hundeførere som eier malinois, mener Rosø.

– Dette gjelder nye hunder. De som er i systemet i dag har forholdt seg til retningslinjene som er. Skulle det skje noe vil hunden få et kritisk blikk på seg uansett rase. POD skal konkludere i løpet av 2016, så dette kan ha noe å si for de som anskaffet hund i fjor eller i år. Men det bør ikke være så dramatisk. I verste fall er det noen som må leve i uvissheten fram til direktoratet har fattet en beslutning.

Kartlegger hendelser med rasen

Politidirektotatet samler nå fakta rundt hendelser med malinois. Etter det Politiforum forstår er Pelle-saken og hendelsen på kennelen i sommer de to klart mest alvorlige hendelsene.

Første halvår skal POD altså konkludere om i hvilken grad malinois egner seg som politihund i Norge. Jo-Geir Grande, politiinspektør i POD, opplyser at de er i startfasen av undersøkelsene.

– Vi er akkurat i gang med å samle resultatene og skal konkludere i løpet av første halvår, så det er for tidlig å si noe om resultatet og konsekvenser, sier Grande.