Politimesteren i Sør-Øst: – Vi får ingen økonomiske gevinster av reformen

I et innlegg fra tillitsvalgt i Sør-Øst politidistrikt, Silje Dølplads Johansson, beskrives en kritisk situasjon etter reformen i politidistriktet. Johansson beskriver at distriktet manglet rundt 300 politiansatte etter at alle stillingene politireformen krevde var talt opp.

Dette går blant annet utover publikum som må vente lenge på svar og ansatte i etterforskningsavsnitt med alt for få ansatte. Det er fortvilelse blant de ansatte, hevder hun.

– Frustrasjonen er høy. I dag begynner også arbeidsmiljøet å slå sprekker, skriver Johansson i innlegget.

Politimester Christine Fossen erkjenner at økonomisituasjonen i distriktet er vanskelig.

– Jeg skjønner veldig godt at tillitsvalgte synes det er krevende. Det synes vi også. Ledelsen må forholde seg til den rammene vi har fått, sånn er det, sier Fossen.

Les innlegget: Meldinger kommer ikke inn til politiet og det er restanser på alle områder.

Vurderer tiltak på operasjonssentralen

Spesielt utfordrende er situasjonen på operasjonssentralen i Sør-Øst, som ifølge Fossen er den sentralen i Norge med flest PO-oppdrag. Etter at fire operasjonssentraler ble til én ble bemanningen satt noe lavere enn summen av de fire fra før. Nå sliter operasjonssentralen med å ta unna alle telefonene.

– Vi følger nøye med på operasjonssentralen. Nå vurderer ledergruppen hvordan vi kan imøtekomme behovet for bemanning der, for vi ser og erfarer at operasjonssentralen er i en vanskelig situasjon. Det er vanskelig å se, i hvert fall foreløpig, at sammenslåing av fire operasjonssentraler gir gevinster ressursmessig. Vi leverer bedre faglig kvalitet, men oppgavene er like mange. Vi må effektivisere oss, jobbe smartere og prioritere tøft, sier politimesteren.

I innlegget fra tillitsvalgt Johansson, skriver hun at distriktet manglet rundt 300 ansatte etter at oppgavene i det nye distriktet var fordelt ut ifra Politidirektoratets «Rammer- og retningslinjer», som beskrev hva de nye politidistriktene skulle inneholde. Fossen sier distriktet har fulgt opp bestillingen fra Politidirektoratet slik de har fått beskjed om.

– Det som kom gjennom Rammer- og retningslinjer er kostnadsdrivende for oss, men vi har lojalt fulgt opp det vi skulle gjøre, sier Fossen.

Ikke mye å spare på reformen

Politimesteren mener reformen bedrer kvaliteten på politiarbeidet, med større fagmiljøer på de prioriterte områdene. Politiarbeid på stedet, etterforskningsløftet, Felles straffesaksinntak og etterretningsstyrte patruljer er viktige forbedringstiltak, fremhever hun.

– Jeg tror alle er enige om at vi trenger sterkere robuste fagmiljøer innenfor prioriterte fagområder som vold og overgrep mot barn og A-krim. Vi har prioritert dette. Vi skal være et politi som prioriterer etterforskning for våre mest sårbare, nemlig barn. Akkurat nå jobber vi med en voldtektssak av en liten gutt på vei hjem, fra skolen i Nedre Eiker. Det er den viktigste saken akkurat nå, hele distriktetbidrar.

Samtidig ser distriktet at reformen ikke medfører rene kostnadsmessige gevinster. 

– Opplever du at alt det dere skal gjennomføre er underfinansiert?

– Det er klart det er utfordrende å gjennomføre en omfattende reform uten å få særlig med ekstra tilskudd. De økonomiske gevinstene kommer ikke ut av reformen. Selv om vi for eksempel stenger en del lensmannskontorer, så er det steder med minimal husleie og vi må i stedet bygge om andre steder for å kunne samle flere ansatte. Nå følger vi  godt med på situasjonen på operasjonssentralen, og vil vurdere tiltak fortløpende etter behov. Operasjonssentralen er hjertet i politidistriktet og må virke 24 timer i døgnet  Vi kan alltids ønske oss mer penger, men samtidig må vi forholde oss til de rammene vi har og ellers ha en dialog med POD om våre utfordringer. 

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringstiltak (ABE) fører til at politiet hvert år får kuttet budsjettene. Tross i at politibudsjettet totalt har økt, sier Fossen at distriktet merker ABE-kuttene.

 – Vi har fått flere folk totalt sett, men merker også at ABE-tiltakene rammer oss hardt. Vi har allerede jobbet i mange år med å finne måter å jobbe smartere og kutte kostnader på. Der vi finner områder å spare på, sparer vi. Nytt felles tjenestekontor er for eksempel viktig for å utnytte turnus og tjenesteplanlegging best mulig. Nå blir vi nødt til å holde noen stillinger vakante og redusere investeringer i biler og nødvendig utstyr, for å forsøke å komme i balanse. Det er kostbart å drive politi i et så stort distrikt som vi er.

Kutter investeringer og kjøper færre biler

Fossen viser også til at distriktet er stort geografisk. Det har ført til at man for eksempel må opprettholde tre av fire arrester og bemanne opp for å følge forskriftene for 24/7-drift på alle stedene - det er få steder å spare inn når distriktet er stort geografisk.

– Er det holdbart i lengden sånn situasjonen er nå?

– Min jobb som politimester er å forholde meg til de rammene vi får, og diskutere våre utfordringer med  ledergruppen, hovedverneombud og fagforeninger, og også vurdere hvilke tiltak og prioriteringer vi må gjøre. Det er krevende å lede politiet gjennom en stor reform, forventingene er høye og vi har mange arbeidsoppgaver. Vi må få litt tid til å virke i ny struktur og få gjennomført endringene. Jeg mener vi skal klare dette, men vi vil måtte nedprioritere noe og sette deler av det som skal gjennomføres i reformen på vent.

Spesielt ser det dårlig ut for investeringer i nytt utstyr, forteller Fossen.

– Vi har redusert bilinvesteringene på grunn av økonomi. Det blir færre biler og nytt utstyr må vi sette på vent. Det slår dessverre tilbake på oss seinere, for det er dyrt å kjøre og reparere gamle biler i et distrikt med så stor geografi og mange oppdrag. Det blir mange og lange kjøreturer, forklarer politimester Fossen, samtidig som hun legger til at ikke alt er bekmørkt.

– Jeg vil også minne om at vi får til mye bra. Vi løser mange saker og fanger mange tyver, vi har gode resultater på flere områder. Men akkurat nå er det ekstra belastende og krevende, spesielt for de ansatte på operasjonssentralen.