Profesjonelt politiarbeid ved bruk av «Stopp og sjekk»: Hva er det og hva krever det?

Å være opptatt av å bygge tillitsfulle relasjoner til ulike deler av befolkningen er noe norsk politi deler med kollegaer i andre land. Politiets innbyggerundersøkelser har over tid vist at politiet i Norge nyter tillit fra befolkningen. Samtidig viste innbyggerundersøkelsen fra 2016 at de som har innvandrerbakgrunn føler seg litt mindre trygge enn befolkningen som helhet (POD, 2016). I tillegg opplever de i større grad enn befolkningen generelt å bli stoppet på offentlig sted.

Utfordrende kontroll

At omfanget av kontroll, og måten man kontrollerer på er en utfordring, kan underbygges ved å se på sakene hos Spesialenheten for politisaker. En rekke saker som ikke blir vurdert som straffbare, blir sendt tilbake til politidistriktene for en administrativ vurdering. I en studie der man har sett på slike saker, og hvilke saker som kan ses som «gjengangersaker», er det slik at notoritet og stopp-og-sjekk er tilbakevendende temaer (Hoel & Bjørkelo, 2017).

I mediebildet var den siste saken blant annet ID-kontrollen av den svenske kjønnsforskeren Victoria Kawesa, en kontroll der hun opplevde at etnisitet ble brukt som utskillingsfaktor. I en nylig Fafo-rapport har det også vært påpekt at ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn har lavere tillit til politiet.

Manglende tillit gir seg også utslag i mer aktive handlinger. 10. februar ble det i Oslo avholdt en demonstrasjon under fanen «Vi krever et politi for alle – ikke mer etnisk profilering».

En politileder har for relativt kort tid tilbake argumentert for at hans politiansatte er spesialtrente på å komme i dialog med mennesker med ulik bakgrunn og at de derfor er «de mest profesjonelle i tilnærmingen til minoriteter». Så hva betyr det helt konkret å opptre profesjonelt når metoden ”stopp og sjekk” benyttes?

Alle kategoriserer

Det er allmennmenneskelig å kategorisere, og det gjør du enten du vil eller ikke. Når noen kommer inn i rommet, når noen roper høyt på bussen, når noen ikke sier noe i ett møte og så videre. Slike implisitte bias er holdninger eller kategoriseringer som er ubevisste og automatiserte, vi tenker ikke over at vi kategoriserer. Til forskjell fra fordommer kan implisitte bias, innebære at vi ikke engang er klar over at vi forfordeler noen deler av befolkningen fremfor andre. Implisitte bias er med andre ord prosesser som påvirker oss i hverdagen uansett om vi er på eller av jobb, selv om de i seg selv ikke alltid utløser faktisk atferd.

Da politiledelsen i Toronto fikk anklager om at de bedrev raseprofilering, benektet de dette. Samtidig bestilte de en ekstern forskningsundersøkelse av egen stopp-og-sjekk-praksis. Resultatene viste at de benyttet seg av kjennetegn som rase, hudfarge, språk, religion, nasjonalitet eller nasjonal eller etnisk opprinnelse på en ikke saklig måte, og uten en rimelig begrunnelse, i egen kontroll-, overvåkings-, eller etterforskingsvirksomhet. Resultatene fra undersøkelsen førte til økt fokus på og bevissthet rundt de menneskelige mekanismer som fører til kategorisering av synlige forskjeller. I tillegg til en bevisstgjøring rundt at vi, alle som en, kategoriserer og grupperer andre mennesker og har fordommer, trente de opp sine politiansatte til å bli bedre på å skille mellom en saklig profilering og en rase- eller etnisk profilering.

I Sverige så Östlund (2013) på hvordan politiansatte i operativt politiarbeid tenker når de ønsker å stoppe og kontrollere noen, og også hvordan de legitimerer egen praksis. I studien viser han hvordan politibetjentene kategoriserer, og han viser også at etnisitet er en av flere utskillingsfaktorer de politiansatte benytter. Også i Norge er det dokumentert at, Liv Finstad sitt begrep, politiets blikk kan være utsatt for systematiske feilkilder (Sollund, 2007).

Forskning og undervisning

Lederen for OMOD har påpekt at «minoritetsungdom alltid er overrepresentert når det gjelder å bli stanset og kontrollert». Det gir grunnlag for å undersøke denne politipraksisen nærmere. Det betyr ikke nødvendigvis at man vil finne et tydelig «ja eller nei» på hvorvidt politiet bruker etnisitet som en utskillingsfaktor, og hvorvidt uintenderte konsekvenser av politiets praksis er direkte diskriminerende, og det er heller kanskje ikke formålet. Det forskning på feltet kan gi, er innsikt i hvordan politiet tenker når de kategoriserer, på hvilke måter etnisitet, hudfarge, språk, religion brukes som utskillingsfaktorer og på hvilke måter dette assosieres med kriminalitet, hvordan politiet arbeider med stopp-og-sjekk, samt hvordan dette oppleves for de som utsettes for kontrollen.

Politiets egne undersøkelser viser at noen deler av befolkningen stoppes og sjekkes mer enn andre og at deler av befolkningen også har mindre tillit til politiet enn andre innbyggere. Det å bli klar over og ta inn over seg slik dokumentasjon, er en del av veien for å bli profesjonell. Videre må man fortsette å ha dialog med organisasjonene og utdanningstilbud som tar for seg temaer som perseptuelle stereotypier, implisitte og eksplisitte holdninger, fordommer og forskjellen mellom ulike former for profilering (rase-, etnisk og saklig).

I tillegg til bevisstgjøringsarbeid er det viktig å fortsette å legge vekt på de juridiske rammene som rettesnor for kontroller. Det vil kunne tilrettelegge for at atferd og ikke utseende danner grunnlag for både utlendingskontroller og kontroller i ordinær ordenstjeneste. Forskning viser også at det å bruke tid på å forklare hvorfor man stopper og kontrollerer øker gjennomsiktigheten i måten å utøve politirollen på (Östlund 2013). Slike begrunnelser vil kunne gjøre at man i mindre grad baserer kontroller på implisitte bias fordi man da tilrettelegger for fokus på individenes atferd.

Ved Polithøgskolen jobber man med tematikken på ulike måter. I mars 2017 ble det årlige dialogmøtet med representanter fra PF, POD, PHS og andre i forskningsprosjektet «Mangfold i utdanning og etat» [1] avholdt. Samme dag ble det avholdt et fagseminar om «Stop and search». PHS har egne utdanninger rettet mot kulturforståelse, mangfold, konflikthåndtering, og forebygging og etterforskning av hatkriminalitet og tematikken er inkludert i en temauke om migrasjon ved PHS (avdeling Kongsvinger). Her rettes det blant annet søkelys mot nettopp utlendingskontroll og hvordan diskriminerende praksiser kan forstås og unngås. PHS deltar også i et nordisk forskningsprosjekt som ser på hvilke type møter eller kontakt ungdom med minoritetsbakgrunn har med politiet, og hvordan ungdommen opplever møtene[2].

Vitalt med tillit

Politihøgskolen bidrar med undervisning og forskning om og på kunnskap om disse allmennmenneskelige utskillingsmekanismene. Det er vitalt for å bidra til tillit i alle deler av befolkningen. Politiansatte (politiutdannede og sivilt utdannede) kan også selv besitte ikke-utnyttet kunnskap og erfaringer som kan benyttes for å forbedre politiets praksis med stopp-og-sjekk.

Så selv om vi ikke vet nok og det er behov for mer dokumentasjon og forskning, oppfordres etaten til aktivt å benytte seg av den kompetansen de allerede har for å belyse sin eksisterende praksis

[1] https://www.cristin.no/app/projects/show.jsf?id=465586

[2] «Experiences of policing among ethnic minority youth in the Nordic countries»