PU anmeldte transportledsagere,
men ble selv ilagt foretaksstraff

Under en uttransport ble det besluttet av transportledsagerne å benytte «bodycuff» og gjentapet hjelm. Uttransporten var vellykket. Arbeidsgiver PU besluttet imidlertid å anmelde
tjenestepersonene til Spesialenheten for brudd på gjeldende regelverk om bruk av maktmidler.

Spesialenheten henla saken mot tjenestepersonene, men ila PU foretaksstraff på 100.000 kroner.

Forut for uttransporten, som ble gjennomført høsten 2017, hadde samme utlending vært forsøkt uttransportert to ganger. Begge ganger ble den avbrutt fordi utlendingen hadde satt seg kraftig til motverge ved å hyle og skrike og ved å yte fysisk motstand slik at kapteinen hadde nektet ham adgang til flyet.

Som følge av de forutgående mislykkede uttransportene, ble fire av PUs mest erfarne tjenestemenn satt på oppdraget. På bakgrunn av tidligere erfaringer med mannen ble det besluttet å benytte en spesialhjelm med visir i tillegg til ørepropper. Visiret var tapet igjen for å hindre synsinntrykk. Hjelmen befant seg på et lager hos PU og var etter tjenestepersonenes forståelse blitt anvendt tidligere i lignende tilfeller.

Uttransporten var vellykket og utlendingen ble fraktet tilbake til sitt hjemland uten problemer. Hjelmen ble tatt av ham kort tid etter take-off. Han hadde forholdt seg rolig under hele flyturen.

Tjenestepersonene overvåket hans vitale tegn og målte pust, puls og blodtrykk regelmessig. Tjenestepersonene har forklart at utlendingen virket upåvirket da de tok av ham hjelmen og at han var i vanlig humør, uten tegn til redsel, utmattelse eller mangel på oksygen.

Årsaken til bruk av hjelm

Formålet med bruken av hjelmen var ifølge tjenestepersonene tredelt. For det første skulle hjelmen ivareta utlendingens, politiets og de andre reisendes sikkerhet. Videre skulle bruken av tape og ørepropper gjøre det vanskeligere for utlendingen å orientere seg om tid og sted, herunder at han ikke skulle vite når han gikk om bord i flyet.

Dette skulle forhindre at han oppførte seg slik som tidligere gjort på foregående forsøk på uttransport. Endelig skulle hjelmen dempe lyden for det tilfellet at utlendingen
utagerte.

Da ledelsen ble gjort kjent med uttransporten og bruk av den gjentapede hjelmen, ble tjenestepersonene bedt om å skrive en rapport om hendelsesforløpet.

Samme dag ble saken sendt til Spesialenheten for politisaker for strafferettslig vurdering. Samtidig ble det besluttet at alle hjelmer med visir skulle inndras.

Tjenestepersonene ble tatt ut av tjeneste, en beslutning som senere ble opphevet.

Spesialenhetens beslutning

Spesialenheten vurderte om bruken av gjentapet hjelm var i strid med gjeldende regelverk og om tjenestepersonene kunne straffes for grov uaktsom tjenestefeil. Det ble lagt til grunn at det
har vært en åpen og uregulert praksis for bruk av beskyttelseshjelm under uttransport.

Spesialenheten mente at den gjentapede hjelmen måtte anses som et maktmiddel som krevde særskilt hjemmel. Slik hjemmel forelå ikke.

Spesialenheten mente imidlertid at praksisen som har utviklet seg blant tjenestepersoner i PU tilsier at tjenestepersonene ikke hadde opptrådt grovt uaktsomt og derfor ikke skal straffes.

PU ble imidlertid ilagt foretaksstraff på 100.000 kroner som følge av at feilen er begått av flere, opplysninger om tidligere bruk og PUs manglende kontroll med bruken. Benyttelse av hjelm har vært nokså vanlig, uten at dette er nærmere regulert. Praksisen har derfor vært kjent og akseptert av PU tidligere.

Spesialenheten ga uttrykk for en forutsetning om at politiet har en organisering og ledelse som sikrer at tjenesten utføres i henhold til lov og retningslinjer og det rettes i vedtaket kritikk mot ledelsen.

For tjenestepersonene har saken vært en stor påkjenning som fikk sin avklaring først drøye 1,5 år etter uttransporten. Det er ikke kjent om PU velger å akseptere foretaksstraffen ettersom fristen for uttalelse i skrivende stund ikke er utløpt.