Redningsmannen

Haslemoen i Våler, på begynnelsen av 1980-tallet. I den nå nedlagte militærleiren ikke langt fra grensen til Sverige, er det full aktivitet. Artilleriregimentes rekruttskole og befalsskole var fylt av uniformskledde, unge menn fra hele landet.

En av dem var 21 år gamle Odd Reidar Humlegård fra Porsgrunn. Han gikk på befalsskolen, men visste ikke helt hva han skulle gjøre når han var ferdig.

– Jeg begynte som politimann litt tilfeldig, som de fleste. Per Ivar Odden, som jeg gikk sammen med på befalsskolen, er han jeg kan takke for det. En dag på befalsskolen sa han til meg: «Du, skal itte vi begynne på poltiskula?». «Politiskolen?», svarte jeg. «Ja, vi søker oss til poltiskula, så drar vi til Kristiania!», sa han. Og sånn ble det.

En krevende tid

Humlegård humrer i hjørnekontoret i åttende etasje hos POD. 30 år etter at han begynte på Politiskolen har han klatret helt til topps i politihierarkiet, som Norges nye politidirektør. Jobben, foreløpig bare en midlertidig stilling fram til årsskiftet, fikk han morgenen etter at Øystein Mæland overraskende trakk seg tidligere i høst.

For Humlegård, som har vært sjef i Kripos siden 2009, og så for seg å fullføre åremålet sitt der, var det ingen enkel beslutning å skulle takke ja til det som er beskrevet som «jobben ingen vil ha».

– Det var ikke gjort på noen minutter. Jeg ble kalt inn her klokka åtte om morgenen 17. august, og satt i samtaler i noen timer med statsråden og departementsråden. Situasjonen var jo veldig spesiell. Ingen var forberedt på at Mæland skulle gå, og jeg tenkte «Du verden, hva skjer nå?». Så fikk jeg en telefon selv.

51-åringen hadde ikke tenkt tanken om å bli politidirektør.

– Jeg har aldri søkt på denne jobben her, og hadde ikke noen planer om det. Jeg hadde også et begrenset tidsperspektiv på oppholdet i Oslo. Jeg har jo familien min i Porsgrunn.

Men i samtalene med justisminister Grete Faremo fikk Humlegård en trygghet for at de grepene han mente var nødvendige, skulle være mulig å få til. Det inkluderte opprettelsen av nye avdelinger for IKT og beredskap i POD, noe som planlegges nå.

– Jeg har jo ment før jeg ble politidirektør, at det har vært for lite fokus på beredskap i direktoratet. Også på IKT-siden synes jeg det har vært for dårlig. Jeg fikk gehør for å prioritere dette, men det er fortsatt mye som er uavklart. I løpet av disse timene så ség alvoret inn over meg, om at POD måtte ha en ny politidirektør raskt, og at jeg var ønsket til den stillingen. Så jeg bestemte meg for å ta utfordringen og gjøre en innsats nå. Men jeg skal innrømme at ukene etterpå har vært veldig krevende.

– Mindre detaljstyring

Mange mener at POD i dag er et direktorat i krise. Detaljstyring fra politisk hold har ført til en kraftig innskrenkning av handlingsrommet, og fra flere hold snakkes det nå om å legge ned hele POD – snaue tolv år etter at det ble opprettet.

Både professor Frank Aarebrot, flere bistandsadvokater fra 22. juli-rettssaken og Frp-leder Siv Jensen mener POD bør bli historie. Kanskje er det ikke helt tilfeldig at det er nettopp Humlegård som ble hentet inn som politidirektør. Mannen som mange regner som Utrykningspolitiets (UP) redningsmann, etter at han i 2002 tok over det som da var en nedleggelsestruet organisasjon.

– Jeg vil nok si at UP reddet seg selv, mener Humlegård.

– Og det er ikke så galt fatt med POD at det må reddes, men at det er utfordringer, er det ingen tvil om. I 22. juli-rapporten kom det fram at det er litt for mye detaljer og litt for mange målområder i styringsdokumentene. Det har vært mye kritikk rettet mot det. Nå jobbes det derfor med en instruks for POD, som skal gi en bedre beskrivelse av direktoratets rolle, ansvar og grense opp mot departementet, fortsetter han.

– Får du det handlingsrommet du trenger for å få POD til å fungere etter intensjonen?

– Det er tidlig å si noe om, for jeg har ikke vært her mer enn i noen uker. Men jeg mener det er en oppfatning både her på huset og i politisjefkollegiet om at vi trenger et fagdirektorat. Vi trenger et direktorat som skal ivareta sin rolle på en klarere måte enn det har blitt gjort til nå, og med mindre detaljer, svarer Humlegård.

Det, sier han, må ikke misforstås som at de ønsker seg mindre styring.

– Det er ikke det vi tenker. Vi ønsker oss mindre detaljstyring. Mindre detaljstyring gir bedre styring. Vi trenger en overordnet styring med færre detaljer, som er mindre fragmentarisk og med mindre uke til uke-ledelse, som POD nok har vært for mye preget av. Mindre detaljstyring gir rom for bedre, overordnet styring, og det er vi interessert i.

Skal bli best på IKT

Ord som «handlekraftig», «løsningsorientert» og «gjennomføringssterk» blir brukt om den nye politidirektøren. Selv er han beskjeden på egne vegne, men allerede etter snaue to måneder som leder for POD, viser Humlegård at det er hold i komplimentene. Det forsterkede fokuset på beredskap og IKT i direktoratet, var nødvendige grep for å ruste opp framtidens politi.

– På IKT-siden, der har vi ikke noe valg. Vi er jo i utgangspunktet sent ute som vi er. I dag har vi ikke gode nok systemer for IKT i politiet, og det jobber vi nå intenst med for å få, sier han.

En milepæl i så måte, som Humlegård mener er «sterkt underkommunisert» utad, var da regjeringen 28. august i år gikk for den beste og dyreste IKT-løsningen, med en prislapp på 2,8 milliarder kroner.

– Men så er det ikke så enkelt at om vi får 2,8 milliarder i morgen, så klarer vi å fikse dette i løpet av et år. Det er mye mer komplisert enn som så. Samtidig trenger politiet å modnes til å kunne styre store, overordnede IKT-områder og utvikling. Vi har allerede brukt mye penger i det forarbeidet som har blitt gjort, og det kommer til å bli videreført til neste år. Håpet er at vi går ordentlig i gang fra 2014, forklarer Humlegård.

Ferdigstillelsen er ventet rundt 2018.

– Når det er på plass, så vil vi antageligvis ha noen av de mest moderne IKT-løsningene et sammenlignbart politivesen kan ha.

Selv har politidirektøren vært med på å gjennomføre digitale revolusjoner i politiet før. Det var under hans lederskap at UP introduserte PC-er i politibilene, og med det mobil tilgang til politiets systemer.

– Vi installerte denne løsningen i UP-bilene, samtidig som vi åpnet for narkotikahunder i bilene og kjøpte nye biler som var egnet til jobben som mannskapene skulle gjøre. Resultatet var at politifolkene syntes det var mye morsommere å jobbe, de følte at de hadde et teknologisk fortrinn. Det ga en voldsom «boost» på det å levere, og førte til en enorm økning i antall pågripelser og beslag i årene som fulgte.

Teknologi er viktig

Erfaringer som denne, er noe politidirektøren har tatt med seg inn i sin nye stilling. Han understreker viktigheten av å få på plass det nye straffesakssystemet, og mener det er viktig å få mobile løsninger ut til folk som skal jobbe operativt.

Som Politiforum skrev om i siste utgave, har et prøveprosjekt med den mobile plattformen Mobiliti på Ipad i UPs politibiler – fullt tilknyttet politiets datasystemer og registre – blitt svært godt mottatt. Utfordringer rundt datasikkerheten gjorde imidlertid at tilgangen til flere sentrale politisystemer ble stengt.

Det vil si, helt til politidirektør Humlegård selv tok affære.

– Slik jeg ser det var det helt unødvendig. Man stengte ned en tjeneste som politifolk hadde begynt å bruke, og som var veldig funksjonell. Risikoen rundt dette handlet om personlig risiko, ikke teknologisk risiko. Den risikoen kan vi leve med, for vi må kunne stole på politifolk. Ikke kostet det noe å få dette i gang igjen heller, understreker politidirektøren.

I det hele tatt er teknologi noe som opptar Humlegård. Han påpeker nødvendigheten av at politiet ikke skal bli hengende etter i den teknologiske utviklingen. Slik kan politiet levere en helt annen tjeneste til befolkningen.

– Våre medarbeidere forventer å kunne bruke moderne teknologi i jobben. Derfor handler ikke dette bare om effektivisering og mobilisering, men også rekruttering. Hvis ikke politiet besitter oppdaterte dataløsninger og moderne teknologi, så vil ikke politiet bli sett på som en attraktiv arbeidsplass for flinke folk. Nyutdannete politifolk forventer å ha noenlunde intelligente systemer å jobbe med.

– Trenger flere politifolk

Som styreleder på Politihøgskolen (PHS) ser politidirektøren fram til neste års rekordstore avgangskullkull med 720 politistudenter – 350 mer enn i år. Han har store forventninger til at dette vil føre til økt tilstedeværelse og flere synlige polititjenestemenn og -kvinner i gatene.

– Politiet har jo kommunikasjonsutfordringer rundt det at vi har blitt tilført mye ressurser i form av mange nye, sivile årsverk og penger. Men vi har ikke blitt tilført flere politifolk, selv om noen av de sivilt tilsatte selvfølgelig har frigitt politifolk til å gjøre politiarbeid. Men stabiliteten på antall polititjenestemenn er urovekkende. Sett opp imot befolkningsveksten i Norge, så går det feil vei, sier Humlegård.

Neste år, tror politidirektøren, vil denne trenden snu.

– Etter kalkylene vil de 350 ekstra politifolkene være som et overskudd i forhold til forventet avgang. For første gang får vi en reell anledning til å øke antallet, og det tror jeg er et av de aller beste beredskapstiltakene vi kan gjøre i norsk politi. Det er ingen tvil om at hvis vi får til å ansette 350 nye politiutdannete, friske og raske gutter og jenter, så vil det bli merkbart og det vil bli et vendepunkt for dette med tilstedeværelse.

Humlegård har selv mange års erfaring som polititjenestemann, både på ordensavdelingen, i UEH, på båtpatrulje, motorsykkel og etterforskning. Senere, i 1992, var han ferdig med jusutdannelsen, og har flere års erfaring fra påtalemakten. Dette er en erfaring den nye politidirektøren både har hatt stor nytte og glede av.

– Jeg vil ikke kalle det en avgjørende suksessfaktor, men til sammen har det gjort at jeg kjenner norsk politi og påtalemakten ganske godt, og det er viktig hvis du skal jobbe som leder. Og det er klart at når du har jobbet ute, så er det ikke vanskelig å identifisere seg med de problemene som operative polititjenestemenn kommer med, mener han selv.

Humlegård trekker fram et eksempel fra den gangen han var UP-sjef, da han på parole fikk høre at polititjenestemenn frøs på bena.

– Da sa jeg «kjøp nå det som trengs, vi kan ikke ha på jobb folk som fryser».

Politidirektørens kommunikasjonsevner er noe som ofte blir trukket fram. Som da han som fersk toppleder for POD, møtte lokallagslederne til Politiets Fellesforbund under en samling i september. Fra første stund var Humlegård offensiv og imøtekommende, og etterlot seg en forsamling med tillitsvalgte som nesten var klare til å drive valgkamp for at han skulle fortsette som direktør lenger enn til nyttår.

– Jeg liker jo å snakke til politifolk, sier politidirektøren selv.

– Og jeg trives med å snakke med medarbeidere og kolleger. Jeg mener det jeg sier, og sier det jeg mener. Sånn sett er jeg enkel.

Vil ha færre distrikter

Det er nærliggende å tro at det er nettopp den varierte arbeidserfaringen som gjør at Humlegård nå advarer mot at politiet får et altfor stort beredskapsfokus i etterkant av 22. juli-kommisjonens rapport.

– Jeg mener vi skal ha et politi med et sivilt preg. Vi kan ikke ha et politi som bare kommer når det smeller. Da får vi ikke tillit i befolkningen, sier han, og fortsetter:

– Vi må ikke ha en ambisjon og en forventning om at vi skal ha et beredskapspoliti. Vi skal ha et politi som fungerer i det daglige, kanskje mer fokusert på tilstedeværelse og tilgjengelighet. Vi må ikke havne i den andre grøfta, nemlig at vi trekker ressurser ut av etterforskning og den jobben som gjøres der, for å styrke beredskapen. Det å balansere dette, blir superviktig. Vi må snakke om en helhetlig oppgaveportefølje.

Humlegård understreker at det er viktig å få en bedre politiberedskap.

– Men vi kan ikke la det gå på bekostning av etterforskningskvaliteten og kapasiteten til politiet.

Politidirektøren ser det som viktig at politiet har et mangfold av oppgaver, og oppfattes som en etat som også er med på å yte service og hjelpe folk.

– Det at en lensmannsbetjent står på Kveldsnytt og forteller at de er ute og leter etter en gammel dame som ikke har kommet hjem fra fjellet, det er veldig viktig for politiets troverdighet. At det ikke bare er det harde polititilbudet som kommer fram. Vi må ha et politi med mange funksjoner, sier Humlegård.

Hvilke oppgaver politiet skal ha for å få nær kontakt med publikum, blir viktig å se på framover.

– At politiet har et humant og sivilt preg og er tett på folket, det tror jeg er helt avgjørende. Skal vi ha et tilstedeværende politi rundt omkring i Norge, så er det faktisk ikke bare nok å ha et smalt polititilbud. Et lensmannskontor trenger også andre oppgaver.

Noe som kan gi en god effekt i så måte, både med tanke på å spare penger og få et mer tilstedeværende politi, mener han er å se på politidistriktstrukturen.

– Jeg er opptatt av å si at vi maksimalt bør ha 18 politidistrikter i Norge, en kunne kanskje tenkt seg færre. Skal vi ha muligheten til å bygge kompetente miljøer i politidistriktene, robuste nok operasjonssentraler, og en styringsform for POD som er mulig, så kan vi ikke ha det som i dag. Gjennom rollen jeg har nå, så er det over 40 personer som rapporterer direkte til meg. 33 politimestere og særorgansjefer, samt ledergruppa i POD, sier Humlegård.

Det gjør at kontrollspennet blir altfor stort. Løsningen, mener politidirektøren, er å kutte politidistrikter.

– Jeg vet at dette er politisk kontroversielt, jeg vet at det er forskjellige meninger om det i politiet, men jeg er ikke i tvil om at vi må gjøre noe med politidistriktstrukturen.

Politidirektøren sier det ikke er logisk at for eksempel Buskerud, Oppland og Finnmark er delt inn i to politidistrikter, mens Agder politidistrikt består av to fylker.

– Folk vil være mer opptatt av om det kommer politi på døra, og at de er ute og ruller på veien, og at de etterforsker, enn om det er en eller to politimestere i et fylke. Det er ikke politimesteren og den funksjonen som er viktig i et polititilbud, det er hva man faktisk leverer. Det synes jeg er et viktig poeng. Så kommer diskusjonen om nivå to under, med stasjoner og lensmannskontorer, men det er en annen greie. Vi må begynne med å rydde på toppen.

Ser lys i tunnellen

IKT-revolusjon, flere politifolk på gata, endring av distriktstrukturen, bedre politisk styring – Humlegårds visjoner og planer for framtidens politi, er langsiktige. Samtidig understreker politidirektøren at det er viktig at politiet som etat definerer noen «lave epler» som kan plukkes raskt. Det er viktig for å holde humøret oppe i en etat som lever med mye kritikk.

– Jeg skal være forsiktig med å være for konkret enda, men vi kan ikke bare sitte og vente på ting som kommer mange år fram i tid. Vi må også få til en kvikk gevinst som våre medarbeidere og samfunnet ser effekten av. Det kan være alt fra at vi ser på hvordan tjenestelistene er lagt opp, til hvordan vi legger opp øvelser og håndterer dette med øvelser og trening. En del av disse tiltakene skal prioriteres.

Humlegård nevner en riksalarm som noe som er på plass om ikke lenge.

– Det vil jo ikke en vanlig medarbeider føle som noen lettelse i hverdagen, men det er likevel viktig å få slike ting på plass. Vi må være utålmodige på det som kan håndteres raskt, og tålmodige på ting som vi vet vil ta tid. Man bygger altså ikke et beredskapssenter og IKT-systemer over natta. Men det blir viktig for oss å ha en kultur for å få til ting.

Noe av det viktigste for politiet nå, er å ikke la motløsheten ta overhånd, selv om kritikken som kommer kan være både nådeløs og tøff.

– Det har nok tidvis bekymret meg litt at kommisjonsrapporten oppfattes som veldig kritisk. Så klarer kanskje ikke alle å skille mellom det vi blir kritisert for og alt i politiet som er bra. Samtidig lister 22. juli-rapporten opp flere tiltak som politiet over tid selv har påpekt. I mediene har «funnene» i kommisjonsrapporten litt for ofte blitt omtalt som noe man har funnet ut, men som politiet ikke visste selv. Mange synes nok det er litt slitsomt, for vi har jo for eksempel lenge visst at IKT-systemene har vært for dårlige.

Humlegård understreker at kritikken mot politiet blir tatt på største alvor.

– Men vi må klare å minne hverandre på at det gjøres mye bra politiarbeid. 22. juli-rapporten er et veldig godt utgangspunkt for det videre arbeidet, men vi må altså ikke glemme at vi faktisk har et av verdens aller beste politi: Velutdannet, med høy moral, god yrkesetikk, høy tillit, og et sivilt preg. Selv om det er noen mørke skyer over norsk politi nå, så ser jeg solskinnsdager på langtidsvarselet.

Usikker framtid

På politidirektørens kontor er det et påfallende fravær av private bilder og personlige gjenstander. Mye skyldes nok at han knapt nok har rukket å starte i jobben, men samtidig er det nærliggende å lure på om dette har noe med å gjøre at han i utgangspunktet kun skal være politidirektør fram til jul.

På spørsmålet om han vil vurdere å fortsette som politidirektør på fast basis, dersom muligheten dukker opp, trenger Humlegård en tenkepause.

– Jeg svarte første dagen at jeg skal brette opp ermene og gjøre en innsats fram til jul, også får vi se hvordan dette går. Jeg har ikke tenkt å si at jeg skal søke på denne jobben, sier han.

– Men du har ikke tenkt å si at du ikke skal søke på jobben heller?

– Jeg synes det er vanskelig å svare på det. Jeg har bestemt meg for at jeg skal gjøre det jeg kan for å rigge dette så godt som mulig for fortsettelsen. Men jeg kan si det slik at om jeg skulle søkt på denne jobben her, da krever jeg mer tid til en grundig vurdering. Det handler om flere ting, naturligvis.

Det er ingen som helst tvil om at arbeidet som gjennomføres de kommende årene, vil legge premissene for det norske politiet i lang tid framover. Å lede denne prosessen, vil kreve sin mann – eller kvinne. Utfordringen blir å finne den rette personen.

Mange mener at Odd Reidar Humlegård er den beste kandidaten.