Regjeringen vil ha minimumsstraff for å skyte mot politiet

Den 26. juni 2015 på Roa, Hadeland. Med en stjålet pistol løsner en tsjetsjener et skudd på få meters avstand mot en uniformert politimann. Politimannen er sikker på at han skal bli truffet, men tsjetsjeneren bommer, og blir etter hvert overmannet av politiet.

Statsadvokaten tar ut tiltale for drapsforsøk. Tingretten dømmer mannen til sju års fengsel for blant annet drapsforsøk. Men i siste rettsinstans tror lagmannsretten på mannens forklaring om at det kun var et skremmeskudd, og frikjenner mannen for drapsforsøk på en polititjenestemann.

Han blir i stedet dømt til en straff på to år og seks måneder for uforsiktig omgang med våpen, trusler, en rekke narkotikalovbrudd, grove tyverier og en rekke andre forhold.

Både de involverte tjenestemennene, og deres daværende tillitsmann Ole Haraldseth reagerte sammen med statsadvokat Thorbjørn Klundseter på lagmannsrettens frikjennelse og påfølgende lave straff.

Betydelig skjærpelse

Nå, fire år senere, foreslår regjeringen en betydelig straffeskjerpelse for å løsne skudd mot politiet. Der blir minimumsstraffen satt til tre år med en øvre strafferamme på 10 år i en ny paragraf i straffelovens § 155 b.

Dette kommer etter innspill fra Riksadvokaten, som i en tidligere høringsuttalelse skrev: «Etter vårt syn bør handlinger hvor det rettes skudd mot politiet, rammes av et eget straffebud med tilstrekkelig høy strafferamme og gjerne minstestraff, slik at bestemmelsen får nødvendig avskrekkende effekt. Faren ved slike handlinger er betydelig, også for det alminnelige publikum.»

Lovforslaget vil gjøre at kriminelle ikke kan komme unna med å hevde at skudd løsnet mot politiet kun var ment for å skremme.

Går lovendringsforslaget gjennom, vil straffen for å løsne skudd mot politiet altså utløse en minimumsstraff på tre år.

Forsøk på å ta tjenestevåpen

Regjeringen foreslår også etter innspill fra Riksadvokaten en egen straffebestemmelse for den som forsøker å ta tjenestevåpen fra politifolk. 

«Dette er selvsagt svært alvorlig og må søkes forhindret i størst mulig grad. En egen straffebestemmelse for den som borttar eller forsøker å bortta eller fjerne pistolen fra hylsteret bør vurderes idet dette kan virke normdannende og bidra til å forhindre slike hendelser», skriver Riksadvokaten i sin høringsuttalelse til regjeringens forslag.

Også den som forårsaker at en tjenestemann mister kontroll over våpenet, for eksempel ved å slå det ut av hylsteret eller hendene på tjenestemannen, vil rammes av forslaget.

Forslaget til ny paragraf 156 a er slik: «Den som setter seg eller andre i besittelse av et tjenestevåpen eller på annen måte forårsaker at en offentlig tjenestemann mister kontroll over et tjenestevåpen, straffes med fengsel i inntil 2 år.»