Senterpartiet reagerer på UP-overflytting i nord: - Håper det ennå er mulig å snu i denne saken

Fredag skrev Politiforum at de ansatte i Utrykningspolitiet (UP) i Nord-Troms og Finnmark skal overføres til politidistriktene i ett år, som et prøveprosjekt. Ordningen kommer i stand etter ønske fra politimestrene i Troms og Finnmark, og POD har gitt UP i oppdrag å iverksette det.  

Dette har fått Jenny Klinge, justispolitisk talsperson i Senterpartiet, til å reagere. 

- Det pilotprosjektet som Politidirektoratet nå går inn for, vil i praksis innebære at UP i Finnmark og Nord-Troms blir lagt ned et helt år, med de konsekvenser det vil kunne få. Dessverre kan det bety alvorlige ulykker og dødsfall som ellers kunne vært unngått, men dette vil vi jo aldri få et klart svar på. Det eneste vi vet, er at framtiden til UP som særorgan framstår som mer usikker fordi et slikt merkelig pilotprosjekt plutselig skal settes i gang, sier hun. 

Klinge legger til at hun er svært opptatt av at UP som særorgan skal få fortsette med det gode og målrettede arbeidet sitt. 

- Trafikksikkerheten i Norge er svært god i forhold til i mange andre land, og UP er en viktig del av forklaringen på dette. De gjør en særdeles viktig jobb for trafikksikkerheten og for å avdekke kriminalitet, sier hun. 

LES OGSÅ: Prøveprosjekt: Legger ned UP i Finnmark og Nord-Troms i et år

- Mulig å snu

Klinge presiserer at UP også er en viktig beredskapsressurs, og viser til at de har 143 patruljer med 286 politifolk, som har våpenløyve og er klare til å bistå politidistriktene i situasjoner der disse krever ekstra mannskap raskt. 

- Det ser vi også når det er behov for ekstra grensekontroll som under koronakrisen, sier hun. 

Forslaget om at de ansatte i UP i Finnmark og Nord-Troms skal overføres til politidistriktene kommer fra politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark, og Ole Johan Skogmo, leder for GDE Nord-Troms. 

Grunnen til at de ønsker denne endringen, er for å styrke vakt- og beredskapsordningen. Mannskapene fra UP skal fortsatt være en trafikkpatrulje, men skal gå i politidistriktenes turnus, og skal også kunne brukes til annen aktivitet i politidistriktet. I et notat fra POD står det at: «Formålet er å prøve ut om det er mulig å styrke vakt- og beredskapsordningen i distriktet uten at den samlede trafikk- og kontrollinnsatsen svekkes», skriver POD. 

Klinge tror landet vil tape på ordningen. 

- Jeg vet at politimester Hætta og flere andre politimestre ønsker å få hånd om de ressursene som UP har, men jeg tror landet vårt vil tape mye mer på dette enn POD og Hætta per i dag overskuer. Hva om vi ser for oss at de 143 UP-patruljene i hele Norge skal omdisponeres til den type patruljer som politimestrene har. På grunn av arbeidstidskrav kreves det 18 politifolk per patrulje for å oppnå en døgnkontinuerlig tjeneste i politidistriktene. Er det fornuftig å gå fra å ha 143 effektive og fleksible UP-patruljer til 16 patruljer på helskifts turnus i hele landet? Jeg mener det vil være dumt, og det ville jo bare bety én patrulje ekstra til åtte politidistrikt og to ekstra til fire politidistrikt, sier Klinge. 

- Jeg håper det ennå er mulig å snu i denne saken. Det bør i alle fall være mer skam knyttet til å starte opp pilotprosjektet enn til å snu, sier hun. 

LES OGSÅ: Ikke nedleggelse av UP i nord

- Tar vekk ressurser

Klinge mener også at det ikke er noen økonomiske grunner for prøveprosjektet. 

- I løpet av året tar de vel inn over det dobbelte i forelegg som det koster å drive hele aktiviteten deres. Når vi i tillegg vet at et tapt liv i trafikken har en samfunnskostnad på 40 millioner kroner, forstår jeg ikke hvorfor POD synes det er en veldig god idé å lage et pilotprosjekt som i praksis tar ressurser vekk fra det målrettete trafikksikkerhetsarbeidet og som i tillegg skaper tvil om framtiden til UP, sier hun. 

Assisterende politidirektør Håkon Skulstad har tidligere uttalt til Politiforum at det ikke er snakk om å legge ned UP, eller at dette er en del av å utrede en nedleggelse. 

- Det er ikke et prøveprosjekt fra vår side om å legge ned UP som særorgan. Dette er et prøveprosjekt i en del av landet. Det kan være andre hensyn i andre deler av landet. Så dette er ikke et prøveprosjekt for å vurdere UPs rolle i norsk politi generelt, sa Skulstad til Politiforum, fredag i forrige uke. 

- Det har vært omtalt i særorgansutredningen tidligere, og det har vært et forslag politisk hvor man ønsket å vurdere UP. Dette er ikke et spørsmål vi jobber med nå, sa han. 

Utrede om det gir bedre tjeneste

Skulstad la til at prøveprosjektet ikke endrer på at politiet fortsatt skal ha en sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, i samspill med andre aktører, som Statens vegvesen. 

I et leserinnlegg til Politiforum skriver han også at: «Vi ønsker å prøve ut om en slik modell kan gi mer og bedre operativ tjeneste og bedre samla utnyttelse av politiressursene i et område med store avstander. GDE-lederen i Nord-Troms mener at det vil være mulig å gå fra tjeneste med hjemmevakt til døgnkontinuerlig tjeneste i sin region, samtidig som han leverer godt trafikksikkerhetsarbeid. 

I praksis vil mannskapene i tillegg til trafikktjeneste være tilgjengelig for operasjonssentralene og kunne brukes om det skulle være behov. Vi håper det kan gi mer tilstedeværende polititjeneste lokalt». 

Skulstad legger til at prøveprosjektet vil bli evaluert i ettertid. 

LES OGSÅ: Dette politi-apparatet skal avsløre førere i narkotikarus