Skandale i Bergen – ledelsen må gå

Alle gjør vi våre feil. Men en så åpenbar mangel på vilje til å erkjenne sine egne feil som politimester Geir Gudmundsen åpenbarer i Monika-saken, er uvanlig.

Politiet henlegger titusenvis av straffesaker hvert år. Men i saker med mistenkelig dødsfall skal det mye til for at de blir henlagt uten at alle mulige løse tråder er gjennomgått. Vi sitter med en lei smak i munnen, og spør: Hadde en slik sak blitt henlagt hvis åstedet var hos en ressurssterk familie?

Dette handlet om en svak, liten familie. En utenlandsk alenemor fant sin datter kvalt i hjemmet. Uten noe ressurssterkt nettverk, forsøkte hun å stå i mot et maktsterkt politi, som etter timer etablerte en teori om at datteren hadde begått selvdrap. De trodde ikke på alenemoren. Og de henla saken som oppklart, kodet som selvdrap, og ikke drap. Det var bekvemt, og det sparte store ressurser.

Selv da politiets egen, godt anerkjente drapsetterforsker, 18 måneder senere slo alarm om at det kunne gå en drapsmann løs, valgte den øverste politi- og påtaleledelse i Hordaland politidistrikt med sneglefart å vende det døve øret til. Livredd for å ta selvkritikk.

Men det faglig svake utvikler seg til noe enda verre når visepolitimester Gunnar Fløystad gjennom en e-post beordrer varslerens nærmeste sjef om å be politietterforskeren holde kjeft.

Det topper seg når politimesteren - den eneste gangen han personlig tar kontakt med etterforskeren - forsøker å påvirke politimannen til å trekke ønsket om status som varsler. Aldri utøvde politimesteren noe lederskap gjennom å personlig involvere seg overfor etterforskeren for å ivareta ham, i en periode der han var langvarig sykemeldt.

I tillegg avviste Sidsel Isachsen, påtaleansvarlig for etterforskningen av Monika-saken, de politifaglige vurderingene etterforskeren ga henne. Hun så ikke de juridiske mulighetene som lå der. Hva slags politikompetanse hadde hun til å overprøve en dyktig politietterforsker, hans seksjonsleder og politistasjonssjef?

Det fremkommer at dokumenter ikke er ført inn i saken og at dokumenter er forsøkt unndratt fra både bistandsadvokat, Spesialenheten for politisaker og Riksadvokatens granskning. Dette er svært alvorlig. Det er ikke uten grunn at Spesialenheten for politisaker i skrivende stund etterforsker fire politiansatte for mulige straffbare forhold.

Det oser av mistillit til Geir Gudmundsen, Gunnar Fløystad og Sidsel Isachsen. De står som ansvarlige for at Hordaland politidistrikt, som det eneste politidistriktet, faller i tillit hos befolkningen. Hvordan kan ansatte i Hordaland politidistrikt ha tillit til at deres stemme blir hørt hos disse, når de ser hva varsleren har blitt utsatt for?

De bør ta sin høye hatt og gå. Skaden de har påført politidistriktet, straffesaken, den døde jentas mor og ikke minst deres egen politietterforsker, er for stor til at de kan bli sittende. De har sviktet politifaget, de har sviktet jussen og de har sviktet det å være leder. Skjønner de det ikke selv, har politidirektøren en jobb å gjøre.