Skarpenes: - Man får selvsagt ikke PHS-kompetanse av å jobbe 10 år i politiet

- Det er selvfølgelig ikke sånn at andre kan erverve seg den samme kompetansen som man får ved å ta en bachelorgrad ved Politihøgskolen, gjennom at de tar kurs eller jobber noen år i politiet, sier Nina Skarpenes, rektor ved Politihøgskolen.  

- Det er en utdanning som er utviklet over tiår, og som er tilpasset etatens behov for politikompetanse, både på generalistnivå og spesialistnivå, legger hun til. 

Uttalelsen kommer som et svar på leserinnlegget til Kristin Aga, leder av Oslo politiforening, hvor Aga stiller seg kritisk til økt bruk av sivile stillingskoder når man lyser ut politistillinger. 

LES OGSÅ: Krav om politiutdanning og IP-godkjenning: Ble utlyst som sivil stilling

- Bare legge ned Politihøgskolen

«Det er nesten som det har blitt et skjellsord hvis man mener at det er behov for politikompetanse inn i en stilling, enten det være seg en lederstilling eller en etterforskerstilling», skrev Aga, og beskrev at hun «over bordet på et IDF-møte får slengt fra Politiakademikerne at «hvis en jurist jobber 10 år i politiet så kompenserer det for Politihøgskolen».

Hun legger også til at det i en rapport fra advokatfirmaet Kluge står at Politiakademikerne har uttalt at «en nyutdannet politi har mer etterforskerkompetanse enn en nyutdannet jurist, men at juristen fort får fagansvar og erfaring, og derfor raskt opparbeider seg tilfredsstillende etterforskningskompetanse». 

«Er den kompetansen en utdannelse på Politihøgskolen gir så lett å erverve seg at andre profesjoner gjennom korte kurs eller gjennom å jobbe i politiet noen år har opparbeidet seg samme kompetanse? Hvis det er tilfelle så kan vi vel egentlig bare legge ned Politihøgskolen», skrev Aga, og la til at hun undret seg over om ikke rektor Nina Skarpenes ved Politihøgskolen hadde noen tanker om dette. 

Det har hun. 

LES OGSÅ: Jeg har sittet «stille i båten» lenge, men nå er det nok!

- Stemmer selvsagt ikke

Skarpenes mener den beste måten å verne om politiutdanningen på, er å utvikle den i takt med samfunnets behov for polities kompetanse. 

-  Det sikrer at vi har en så god politiutdanning som mulig. Har vi en god utdanning, som møter samfunnets behov til enhver tid, er det et vern i seg selv, sier Nina Skarpenes. 

- Stemmer det at «hvis en jurist jobber 10 år i politiet så kompenserer det for Politihøgskolen»? 

- Selvsagt ikke, sier Skarpenes. 

- Er politikompetanse under press? 

- Nei, det synes jeg ikke. Det er fortsatt veldig stor søking til Politihøgskolen. Det er en av landets mest populære utdanninger, og det er svært gode søkertall til videreutdanningene våre. Vi opplever også at erfarne politifolk søker seg tilbake til Politihøgskolen, for å få spesialisert kompetanse. Så jeg har ingen opplevelse av at politikompetansen er under press, sier Skarpenes, som også har skrevet et leserinnlegg som et utdypende svar på Agas innlegg. 

- Neppe ekspert

Are Andersen Skjold-Frykholm, leder av Politiakademikerne, sier han er usikker på hvilke kilder Aga har. 

- Det å tilegne seg kompetanse innen etterforskning er ikke unikt for Politihøgskolen, en lang rekke utdanningsdisipliner tilbyr utdanning innen utredning, granskning og etterforskningsarbeid. Politiutdanningen i Norge er riktignok utrolig bra og i verdensklasse, den gir et innblikk et bredt spekter av fag som til sist gir en god allsidig generalistbakgrunn og tilfører politiet en unik og sentral kompetanse særlig innenfor ordenstjeneste. De er imidlertid ikke eksperter på etterforskning, og kan heller ikke sies å være de eneste med politikompetanse, sier Skjold-Frykholm. 

Han legger til at politiet i dag har en lang rekke etterforskere som ikke har politibakgrunn. 

- For eksempel siviløkonomer og dataingeniører, og vi har spesialetterforskere med spissede utdanninger innen disse områdene. Vi har også påtalejurister som i kraft av sin stilling leder, og har ansvaret for både det påtale- og politifaglige i etterforskningen av sakene de er ansvarlige for, sier Skjold-Frykholm. 

- Mener du at «hvis en jurist jobber 10 år i politiet så kompenserer det for Politihøgskolen»? 

- Du klarer ikke få meg til å si ja eller nei på det. For etterforskningskompetanse er så mangslungent. Man kan få etterforskningskompetanse innenfor mange ulike utdanningsinstitusjoner. Det som er unikt for Politihøgskolen er den operative ordensdelen, og sammensetningen av ulike fag som blant annet samfunnsfag og jus, som samlet blir en kjempegod utdanning, sier han. 

- Men med en så bred utdanning blir man neppe ekspert innenfor et fagområde, legger Skjold-Frykholm til. 

LES OGSÅ: Politiet er eit profesjonsyrke med eigen profesjonsutdanning!

- Har aldri nevnt etterforskere

- Aga mener det nesten har blitt et skjellsord hvis man mener det er behov for politikompetanse i en stilling, enten det er en lederstilling eller en etterforskerstilling. Hva tenker du om den påstanden? 

- Etterforskere har vi aldri nevnt. Det vi vil er at man skal få mulighet til å søke på lederstillinger, selv om man har en annen bakgrunn enn Politihøgskolen. Det må være de beste lederne vi er ute etter, ikke en konkret utdanningsbakgrunn, sier han. 

Han legger til at han heller ikke skjønner hva hun mener med selve uttalelsen. 

- Jeg klarer ikke skjønne den, for selvfølgelig har man behov for politikompetanse. Her snur Aga det på hodet, for det er jo ubestridelig slik at det er mange som kan inneha politikompetanse uavhening av utdanningsbakgrunn. Jeg tror det hun mener er at det er et skjellsord om man konserverer kompetansekravet og legger opp til et absolutt krav om en bachelor fra Politihøgskolen. Jeg mener man kan tilegne seg bred politikompetanse på flere måter, sier han. 

Aga skrev også i sitt innlegg at det ikke skal være noen tvil om at hun mener politiet trenger å rekruttere inn annen kompetanse i politiet, som ikke gis på Politihøgskolen. Skjold-Frykholm tror ikke de egentlig er så uenige. 

- Jeg tror ikke vi er så uenige, så jeg synes det er synd at hun hakker på en annen fagforening som meg bekjent utelukkende har vært opptatt av å jobbe for et best mulig politi til det beste for samfunnet, sier han. 

LES OGSÅ: Politijuristene går til retten for å stanse åtte lederansettelser

- Åpner for etterforskere

5. september leverte advokatfirmaet Kluge en rapport, som ble utarbeidet etter at Politiakademikerne i Vest leverte et varsel til Justisdepartementet i mars i fjor. Det var POD som bestilte rapporten på bakgrunn av varselet. 

I varselet skrev Politiakademikerne at politidistriktet «tilnærmet konsekvent» lyste ut lederstillinger med krav og utdanning fra Politihøgskolen, og i stillingskode med særalder.

Kluge fant ikke grunnlag for denne påstanden, og viste til at 50 prosent av lederstillingene i Vest politidistrikt ble lyst ut i sivile stillingskoder. 

Men advokatfirmaet påpekte at andelen slike stillingsutlysninger har vært relativt høy, og at praksisen ikke samsvarer fullt ut med føringer fra POD. Det ble derfor rettet kritikk mot Vest politidistrikt for å ha gått utover arbeidsgivers styringsrett og retningslinjer fra POD knyttet til kvalifikasjonskrav og aldersgrenselovens vilkår, eller retningslinjer fra POD angående særalder. 

Da Karin Aslaksen, HR-direktør i Politidirektoratet, kommenterte Kluge-rapporten på politiets intranett Kilden, skrev hun: «Det må gjøres en helt konkret vurdering i den enkelte ansettelsessak av om det er anledning til å stille krav om politiutdanning og om en stilling kan settes i stillingskode med særalder». 

Politiets Fellesforbund har reagert sterkt på denne uttalelsen, og skrev på sine nettsider at dette betyr at Politidirektoratet nå «åpner for å plassere etterforskere i sivile stillinger etter eget velbefinnende». 

LES OGSÅ: Man tråkker på yrkesstoltheten til politifolk. Politisjela kveles

Fortsatt ansettes i politikoder

Frode Aarum, seksjonssjef arbeisrett i POD, sier derimot til at etterforskere som hovedregel fortsatt skal ansettes i politikoder. 

- Etterforskere skal plasseres i stillinger med politikoder med særaldersgrense. Noen stillinger krever imidlertid en spisset kompetanse innen ulike fagfelt, som for eksempel økonomisk- og IKT-kriminalitet. Disse stillingene vil ha sivile koder selv om arbeidsoppgavene også omfatter blant annet etterforskning, skriver Aarum i en e-post. 

Han legger til at jus- og politiutdaning er to ulike profesjoner med ulik kompetanse, og at begge trengs for å løse samfunnsoppdraget. 

- POD finner det ikke naturlig å måle disse opp mot hverandre, skriver Aarum. 

- Politiet er avhengig av ulike typer kompetanse for å kunne svare på samfunnsoppdraget på en god måte. Politiutdannede medarbeidere som er ansatt i stillinger med politikoder er helt sentrale i dette arbeidet. Men, det betyr ikke at vi ikke også har behov for medarbeidere med en annen bakgrunn og kompetanse for å kunne løse vårt oppdrag. Politiet  trenger for eksempel medarbeidere med spisset IKT-kompetanse, vi trenger jurister og vi trenger annen kompetanse. Kriminaliteten endrer seg og sammensetningen av politiets medarbeidere og kompetanse vil også måtte endre seg i takt med denne, skriver han.