Slik er statsbudsjettet for politiet
Regjeringen øker politibudsjettet med over to milliarder kroner i 2017. Er dette tidenes politisatsing – eller må tallene tas med en klype salt? Politiforum har sett nærmere på statsbudsjettet.
Publisert
Sist oppdatert
Tidlig oktober er den tiden av året da «alle» plutselig interesserer seg for økonomi. Det er da avisene bugner over av budsjettlekkasjer, og statsrådene slår seg på brystet og skryter av alt de bevilger penger til.
Årets framleggelse var en parademarsj for justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) i så måte. Avanserte ANPR-kameraer til 50 politibiler, i statsbudsjettsammenheng en «billig» bevilgning på fem millioner kroner, 295 millioner i frie midler til politidistriktene, og nye politihelikoptre.
Sistnevnte blir riktignok ikke finansiert før tidligst i 2018. Men de 295 millionene skapte jubelbrus ute i politidistriktene, for frie midler har det blitt mindre og mindre av de siste årene. Faktisk har politidistriktenes frie, disponible driftsmidler – altså penger politimestrene kan disponere fritt – sunket med 408 millioner kroner fra 2014 til 2016.
Slik sett kommer 295 millioner ekstra kroner godt med. Men hvordan henger egentlig det totale regnestykket sammen?
SE STOR VERSJON AV GRAFIKKEN NEDERST I SAKEN
Ekstra stor økning
Politiforum har sett på det slik: Statsbudsjettets kapittel 440, er pengene som går til politi- og lensmannsetaten, ved Politidirektoratet (POD). Post 01 i dette kapittelet, er driftsutgifter. Justis- og beredskapsdepartementet forklarer innholdet i posten slik:
«Posten dekker alle ordinære driftsutgifter i POD, politidistriktene, politireserven, de lokale PST-enhetene i politidistriktene og politiets særorganer, med unntak for PHS og PST. Våpen, kjøretøy, verneutstyr, uniformer, IKT m.m. er driftsrelaterte innsatsfaktorer og budsjetteres under posten.»
LAST NED DEPARTEMENTETS BUDSJETTFORSLAG HER (PDF)
I saldert budsjett for 2016 – altså det endelige budsjettet, vedtatt av Stortinget – er denne posten på 14.503.299.000 kroner. Regjeringens forslag for 2017-budsjettet, er på 16.632.764.000 kroner.
I summen for 2017 er det også bakt inn et effektiviseringskutt på 133,5 millioner kroner sammenlignet med 2016-budsjettet. Dette er penger som etter alle solemerker kommer til å måtte trekkes ut av politidistriktenes frie driftsmidler neste år.
Men i statsbudsjettet utgjør dette ekstra penger som kan brukes på regjeringens gode tiltak for 2017, selv om det til syvende og sist kommer til å svi for politiet.
Budsjettøkningen fra 2016 til 2017 er på 2.129.465.000 kroner. Pluss effektiviseringspengene, har justis- og beredskapsministeren 2.262.965.000 kroner – 2,26 milliarder for enkelthets skyld – mer å rutte med neste år.
Til sammenligning foreslo regjeringen en økning på snaut 821 millioner kroner da de la fram statsbudsjettet i fjor høst, og på snaut 560 millioner da de la fram statsbudsjettet for 2015.
Hvorfor er økningen såpass mye større i år?
153 millioner i manko
Svaret er enkelt, og det er vanskelig: I dag betaler ikke politi- og lensmannsetaten pensjonsutgifter for sine ansatte til Statens Pensjonskasse (SPK). I stedet tas dette fra en annen post på statsbudsjettet.
Dette blir det en endring på fra og med 2017. Da skal denne utgiften flyttes over til kapittel 440, post 01, og belastes driftsbudsjettet til politi- og lensmannsetaten.
Ekstrakostnaden er beregnet til 1,364 milliarder kroner.
Hva dette kan komme til å bety for politiet i framtiden, kan du lese om litt lenger bak i bladet. Nå skal vi tilbake til statsbudsjettet, der økningen på 2,1 milliarder, har krympet til en økning på 899 millioner allerede før en krone har blitt brukt. Det er et tall som ligner mer på tildelingene de siste par årene.
I sitt forslag til statsbudsjettet for 2017, lister Justis- og beredskapsdepartementet opp en rekke gode tiltak de vil bruke penger på neste år. De frie midler til politidistriktene som Anundsen tidlig lovet, står høyt oppe på lista. Det samme gjør penger til lønn- og regnskapssenteret, nyansettelser, IKT-modernisering og ANPR.
Litt lenger nede på lista står bevilgninger til forprosjektering av beredskapssenteret, til flere returer av personer uten lovlig opphold, og til økt Frontex-kontingent og Norges bidrag i Frontex-operasjonene Triton og Poseidon.
Til sammen vil departementet bruke snaut 918 millioner kroner på disse tiltakene. Men de har bare 899 millioner kroner mer å bruke. Allerede er de 19 millioner kroner i manko. Og enda er det en lang rekke med andre tiltak som skal prioriteres.
Hvordan henger dette sammen?
Sparer på flyktningkutt
Svaret er enklere: Departementet må finne tiltak på 2016-budsjettet som de ønsker å brukemindrepenger på i 2017. For eksempel anslår departementet at det er rom for å bruke mindre penger på politireformen neste år enn i år.
De vil bruke 113 millioner kroner mindre.
I 2017 mener Justis- og beredskapsdepartementet at det økonomiske behovet for gjennomføring av nærpolitireformen er på 140,1 millioner kroner – mot 251,9 millioner kroner i år. Penger spart, er penger tjent – på papiret.
Flyktningstrømmen til Norge i fjor høst, endte opp i det såkalte «asylforliket», hvor politiet ble tilført en stor sum ekstramidler for å håndtere utgifter knyttet til tilstrømningen. Siden har antallet asylsøkere sunket kraftig, og i 2017 er det ventet en ytterligere nedgang.
Dermed trenger ikke politiet like mye penger i 2017, som de fikk i år. Slik frigir departementet ytterligere 223,4 millioner kroner.
Kuttene i finansieringen av politireformen og asylforliket, dekker mankoen – og litt til. Nå sitter politiet igjen med over 183 millioner kroner til nye tiltak.
Og slik fortsetter det. Penger må tas fra 2016-budsjettet for å finansiere nye tiltak i 2017-budsjettet. Det er en balansegang for statsråd Anders Anundsen.
