Stadig flere kriminalitetsutsatte tar kontakt med støttesentrene
Antallet kriminalitetsutsatte som tar kontakt med støttesentrene i politidistriktene har økt markant det siste året. Flere tusen kriminalitetsofre har nå fått hjelp.
I 2017 fikk alle politidistriktene hvert sitt støttesenter for kriminalitetsutsatte, som en del av tjenestetilbudet.
– Målgruppen er de som har vært utsatt for integritetskrenkende kriminalitet som for eksempel vold, trusler, hatkriminalitet, seksuelle overgrep, mishandling eller krenkelser, sier Cecilie Matre.
Hun er en av de tre rådgiverne ved støttesenteret i Øst politidistrikt. Politiforum møter rådgiverne i begynnelsen av mars, for å høre hvordan støttesentrene jobber.
Støttesentrene ble etablert som en del av regjeringens arbeid mot vold i nære relasjoner, og vold og overgrep mot voksne. Siden etableringen har støttesentrene mottatt 6621 henvendelser fra personer som er utsatt for ulike former for kriminalitet.
- Bidra til at flere står tryggere
Bare fra 2018 til 2019 har antallet personer som kontakter støttesentrene økt med over 50 prosent.
– Støttesentrene ble opprettet for å forsterke offeromsorgen i Norge. Ved å plassere støttesentrene hos politiet får den kriminalitetsutsatte bedre mulighet til oppfølging i sin straffesak. Støttesenteret er et nasjonalt lavterskeltilbud, og kriminalitetsutsatte kan ta direkte kontakt med støttesenteret i sitt politidistrikt, forteller rådgiver Blazhka Popova.
Mange av de som er utsatt for integritetskrenkende kriminalitet opplever det som personlig belastende å stå i en straffesaksprosess.
– Støttesenteret ønsker derfor å kunne bidra til at flere opplever at de står tryggere, og ikke føler seg så alene fra anmeldelse til avgjort sak, fortsetter Popova.
På støttesenteret møtes de kriminalitetsutsatte av rådgivere med bred helse- og sosialfaglig bakgrunn, og de aller fleste har lang erfaring med å møte mennesker i kriser. Popova forteller at det er store mørketall når det gjelder anmeldelser av voldskriminalitet.
– Støttesentrene har derfor som mål å få flere voldsutsatte til å anmelde. Vi har også som målsetting å få den utsatte til å komme seg raskere tilbake til hverdagen, og at anmeldelsesprosessen kan oppleves som en mestringsprosess. Det er viktig for støttesenteret å drive forebyggende arbeid, for å unngå at de kriminalitetsutsatte faller utenfor samfunnet, sier Popova.
Er nøytrale
Det er stor bredde i typen kriminalitet i sakene som kommer inn til støttesentrene. Noen tar kontakt fordi de er usikre på om de i det hele tatt ønsker eller tør å anmelde det de har opplevd.
– Vi vet at det for mange kan være en stor belastning å stå i en anmeldelsesprosess, og støttesenteret kan da bistå den utsatte med informasjon om straffesaksprosessen, gi veiledning og støtte, sier Matre.
Hun presiserer at det er opp til den enkelte om de vil anmelde eller ikke, men de tror at informasjon skaper forutsigbarhet og trygghet, slik at den utsatte kan ta et riktig valg for seg selv.
Støttesentrene skal gi psykososial støtte og bidra til at de kriminalitetsutsatte føler trygghet.
Janne Drage, den tredje rådgiveren ved støttesenteret i Øst, forteller at de gir råd om hvordan de utsatte selv kan ta grep om egen situasjon, som egen sikkerhet. Hun presiserer at støttesenteret er nøytrale, og at de ikke blander seg inn politiets etterforskning.
– Over halvparten av dem som kontakter støttesenteret har anmeldt forholdet til politiet. Det å være vitne under en rettssak er belastende og her kan støttesenteret bidra med god støtte både før og under hovedforhandling. Oppfølging av saken er i utgangspunktet ferdig hos støttesenteret når den en er avgjort, sier Drage.
Kriminalitetsutsatte som trenger helsetjenester, loses videre av rådgiverne. Støttesenteret hjelper også til med å søke voldsoffererstatning fra staten.
En sak hvor støttesenteret, med Popova i spissen, ble koblet på, er den såkalte Lime-saken. Etter en politiaksjon mot et titalls Lime-butikker i Bærum, Oslo og Romerike i 2014, ble 13 personer tiltalt for organisert kriminalitet og grov menneskehandel. De tiltalte nekter straffskyld.
Avgjørende for bevisførselen i saken, var at ofrene turte å vitne, noe som ikke bare var enkelt fordi dette er personer som over tid har blitt utnyttet av andre, ifølge tiltalen.
– Flere av dem har blitt utsatt for press og påvirkning fra bakmennene og gjennom bakmennene også fra sin egen familie. I forkant av saken har kravet fra omgivelsene vært at de skal gå bort fra sin forklaring eller ikke møte i det hele tatt. Arbeidet til Popova er motvekten til disse usikkerhetsmomentene, sier etterforskningsleder Werner Male i Lime-saken.
Han sier Popova har bidratt til at rettssaken for de fornærmede har blitt gjennomført med minst mulig kontakt med de tiltalte, med en trygg ramme for sine vitnemål. Straffesaken går i disse dager i Borgarting lagmannsrett.
Viktig å informere
Støttesenteret i Øst får de fleste henvendelser fra politiet og nasjonalt nummer.
– Vi ønsker i utgangspunktet at politiet informerer om støttesentret allerede ved første kontakt med den utsatte. Dette er uavhengig av hvilken enhet i politiet som kommer i kontakt med den kriminalitetsutsatte. Hvis den utsatte ønsker kontakt med støttesenteret, tar rådgiverne opp dialogen, sier Popova.
Hvis politipatruljen er på oppdrag i forbindelse med eksempelvis vold i nære relasjoner er det viktig at mannskapet informerer om støttesenteret, mener rådgiverne.
– Patruljemannskapet kan overlevere støttesenterets visittkort eller be oss ta kontakt med dem. Det er et godt forebyggende tiltak at patruljen raskt henviser. På den måten kan støttesenteret tidlig komme i dialog med den utsatte, og bidra til å styrke den utsatte i en sårbar fase, sier Drage.
Støttesenteret i Øst har god dialog med de såkalte SARA-kontaktene, og har felles drøftingsmøter og fordeler ansvarsområder. Rådgiverne bidrar også som samtalepartner til personer som får utlevert voldsalarm. Også under etterforskningen av sakene, kan politiet dra nytte av støttesenteret.
Rådgiver Drage viser til at mange saker har uforholdsmessig lang saksbehandlingstid.
– Samhandlingen mellom etterforsker, påtalejurist og støttesenteret gjør at den utsatte føler seg ivaretatt selv om ventetiden på å få avgjort saken er lang. I alvorlige saker som ender med henleggelse, kan støttesenteret gi informasjon og oppfølging i forkant av brevet som sendes fornærmede. De kriminalitetsutsatte føler at de da blir sett og ivaretatt, avslutter hun.
Artikkelen er skrevet før korona-tiltakene ble innført. Publikumstjenestene i politiet er stengt for fysisk oppmøte fram til 13. april, men støttesentrene er åpne på telefon.