Tillit er bra, men kontroll er bedre
Kjernen i disse sakene er vel først og fremst at det er de ansatte «som har hoppet bukk over retningslinjene», ikke arbeidsgiver, skriver Mari Hersoug Nedberg, seksjonsleder ved Kripos.
Eva-Marie Stryker skriver i et innlegg i Politiforum av 3. november 2019 at hun nå ser «en fryktkultur bre om seg i flere politidistrikt, hvor polititjenestemenn vegrer seg for å benytte registrene i frykt for anmeldelse».
Hun problematiserer videre at Spesialenheten for politisaker har ilagt forelegg i sak hvor den ansatte hadde gjort «ett enkelt søk, ved én enkelt anledning», og underforstått at terskelen med det er lagt alt for lavt.
Men på hvilke andre områder kommer man unna med bare ett tyveri, eller bare ett brudd på taushetsplikten?
LES OGSÅ: Spesialenheten intensiverer – ingen nåde for politifolk som søker i registrene
Søkte på Skofterud
Politiet er gitt vide fullmakter til å behandle opplysninger om borgerne, og lovgiver har anerkjent at politiet har særlige behov for deling av opplysninger. Kriminalitetsbildet er nasjonalt så vel som internasjonalt. Det er derfor nødvendig for politiet å ha tilgang til opplysninger på tvers av politidistrikter og arbeidsområder for å sikre effektiv kriminalitetsbekjempelse.
Med slike vide fullmakter følger imidlertid også et ansvar. Lenin skal ha sagt «Vis tillit, men sjekk», som kan overføres til lovkravet om logging i politiregisterloven § 17. All bruk av registrene skal således være sporbar.
I henhold til Stryker skal de ansatte ha uttrykt fortvilelse for at arbeidsgiver har lagt terskelen for anmeldelse til Spesialenheten lavere enn det interne retningslinjer skulle tilsi. Kjernen i disse sakene er vel først og fremst at det er de ansatte «som har hoppet bukk over retningslinjene», ikke arbeidsgiver.
Skofterud-sakene, som omtales i innlegget, er et godt eksempel på dette.
Du må søke for å kunne gjøre jobben din, og du skal ikke være redd for å gjøre nettopp det, men du vet som regel når du søker av andre grunner.
Når du leser dokumenter i en sak som har dominert landsdekkende medier dagene i forkant, en sak som ikke tilligger ditt distrikt og som ikke har tilknytning til noen av dine arbeidsoppgaver, er en nærliggende konklusjon at oppslaget ble foretatt av ren nysgjerrighet.
I Skofterud-sakene har flere av de bøtelagte innrømmet at de ikke hadde tjenestemessig behov for oppslagene. Det er alvorlig og bør møtes med nulltoleranse. Du trenger ikke mer enn ett søk for å tilegne deg store mengder opplysninger i en sak.
Nysgjerrig
Stryker avslutter med en såkalt vennligsinnet formaning: «Tenk dere om to og tre ganger før dere foretar søk i politiets registre!».
Til det vil jeg tilføye «… til private formål eller når du bare er nysgjerrig». Politiet er avhengig av den tillit både lovgiver og borgerne har gitt etaten, og den må vi gjøre vårt beste for å ivareta. Du må søke for å kunne gjøre jobben din, og du skal ikke være redd for å gjøre nettopp det, men du vet som regel når du søker av andre grunner.
Det kan du med fordel unnlate, både av hensyn til deg selv, men ikke minst av hensynet til den registrerte, de pårørende og hensynet til politiets tillit i samfunnet.
LES OGSÅ: PU anmeldte transportledsagere, men ble selv ilagt foretaksstraff
