Tilpassede biler og ansatte med spesiell kompetanse: Slik har egne ambulanser for psykisk syke blitt en suksess i Bergen og Stavanger.

I dag kunne Politiforum fortelle at Oslo-politiet har et sterkt ønske om å få innført psykiatriambulanse i hovedstaden, som kan ta seg av planlagt transport av psykisk syke personer. Slik ser politiet for seg å både avlaste politipatruljer og vanlige ambulanser, og samtidig ivareta pasientene bedre.

For psykiatriambulansene er ikke noe nytt. Både i Vest og Sør-Vest politidistrikter, i Bergen og Sør-Vest, har ambulansetjenesten i flere år kjørt egne psykiatriambulanser.

– Vi har holdt på siden 2005, og nå ligger vi på rundt 1500 oppdrag i året når det kommer til psykiatri. Politiet bruker vi i rundt 20 prosent av oppdragene for å få kontakt og til å komme inn i boligene. Men selve transporten gjør vi, forteller Jarle Lexau, som er sjef for psykiatriambulansen ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.

Og tilbakemeldingen på tjenesten som tilbys er god.

– Tilbakemeldingen er at de synes det er bra at det er helsepersonell og folk fra psykiatrien som tar seg av dem. Politiet sier selv at de føler de har for lite kompetanse. Dette er krevende oppdrag, der man man ved hjelp av samtaler må snakke ned situasjoner. Uten riktig kompetanse kan tolke signaler feil og ting kan eskalere, sier Lexau.

LES OGSÅ: Oslo-politiet ønsker seg psykiatriambulanse, men blir ikke hørt.

Vanlig ambulanse på utsiden - bygget om på innsiden

Mens ambulansen ser ut som en vanlig ambulanse på utsiden, er den tilpasset formålet på innsiden.

– Vi har bygget den om innvendig, slik at den er bedre for pasientene og vår sikkerhet. Skarpe kanter og farlig utstyr er dekket og utilgjengelig. Vi er ansatte tre på bilen og kan være to bak i bilen. De ansatte er sykepleiere med bakgrunn i psykiatri og med videreutdanning i psykisk helsearbeid. I tillegg har vi opplæring og kursing av personell når det gjelder konflikthåndtering, samt etikk og holdninger når det gjelder bruk av tvang mot pasienter, forteller Lexau.

Ifølge Lexau har maktbruken mot pasienter gått merkbar ned.

– Det er gledelig å se. Det går ned på grunn av godt samarbeid mellom politi og helse, fordi personell har erfaring og har jobbet sammen.

Når ambulansen ikke har oppdrag, kan både bilen og personellet benyttes til vanlige ambulanseoppdrag – somatiske oppdrag.

– Det er økonomien som gjør at vi ikke går døgnet rundt, for i fjor måtte vanlige ambulanser og politi ta seg av rundt 1000 oppdrag. Hadde det vært opp til politiet og legevakta, hadde vi kjørt døgnet rundt, sier Lexau.

Politiet ringer direktenummer

Gustav Landro er seksjonsleder for operative tjenester i politiet i Bergen. Han sier politiet gjør det de kan for å unngå å putte personer med psykiske lidelser i politibiler.

– Vi har et direktenummer til psykiatriambulansen, og er ikke de på vakt, så skal vi uansett ha en ambulanse. Helsetjenesten besitter spesialkompetansen på dette feltet, konstaterer Landro.

Alternativet er at politiressurser benyttes til noe politiet ikke skal bruke ressurser på, slik Oslo-politiet opplever at de gjør.

– Vi måtte også brukt mer tid på å rapportere og på å skrive refusjonskrav for helseoppdrag. Pasienten vil også få bedre oppfølging i en psykiatriambulanse.

Landro hadde gjerne sett at ambulansetjenesten utvidet psykiatriambulansen til andre deler av distriktet.

– Vi ønsker først og fremst å få døgnbemanning på psykiatriambulansen i Bergen der det skjer mest, men vi vil gjerne ha dette tilbudet i resten av Vest politidistrikt også. Det er behov også i Sogn og Fjordane og resten av Hordaland, sier han.

– Helse er bedre på å forklare sykdomsbildet

I Stavanger i Sør-Vest politidistrikt står også en psykiatriambulanse parat for å transportere psykisk syke. Oppdragstallene ligger på litt i underkant av tallene i Bergen. Også i Stavanger benyttes psykiatriambulansen til somatiske oppdrag ved ledig kapasitet, og for to år siden var fordelingen ca. 70/30.

Kristian Johansen, leder for ordensseksjonen i Stavanger, mener distriktet sparer kapasitet ved at psykiatriambulansen kan gjennomføre transporter.

– Jeg mener vi sparer en del kapasitet på dette. Vi ser at når psykiatriambulansen ikke er på jobb, som i helgene, så får vi mange flere oppdrag. I vinter var det tilfellet, og da måtte vi bruke mye politikapasitet på å få psykiatriske pasienter inn på sykehuset, forteller han.

Johansen forteller også at det virker som om de ansatte på psykiatriambulansen er dyktigere til å forklare sykdomsforløp for eventuelle leger eller andre som skal ta imot pasientene.

– Resultatet blir bedre når psykiatriambulansen kjører folk inn, fordi de er bedre på å forklare sykdomsbildet. Vi har sett at når politiet skal kjøre folk til sykehus og ikke kan forklare sykdomsbildet for leger, så blir ikke pasientene alltid lagt inn. Da får politiet et gjentakende problem, ved at de må transporteres på nytt seinere.

Derfor er Sør-Vest politidistrikt godt fornøyde med ambulansen.

– Vi har sett at det ofte ender med at vi bare bistår å få pasienter inn i ambulansene. Alternativet er at vi transporterer dem selv i bilen, sier Johansen.

Fra 2012 til 2015 ble åtte av ti transporter utført av psykiatriambulansen i Stavanger gjort uten politi. Det ble også meldt om lite bruk av tvang i Stavanger under en opptelling i 2016.

Dersom det er behov, kan politiet fortsatt være med i psykiatriambulansen eller følge bak, for ekstra sikkerhet.

– Men de på psykiatriambulansen har spesiell utdanning innen psykisk syke mennesker. Vi ser at pasientene blir mer ivaretatt av dem enn av oss, sier Johansen.

LES ARTIKKEL FRA 2010: Suksess med psykiatriambulanse