Tyrkia-ekspert sier norsk politi bør ha planene klare for nye masseankomster

Torsdag i forrige uke meldte Tyrkia at de åpnet grensene mot Syria for fri passasje, og vil ikke hindre flyktninger og migranter å ta seg til Europa. Tyrkia har meldt at mer enn 76.300 migranter så langt har krysset grensa til EU, mens Hellas har svart at dette er desinformasjon, melder NTB. 

«De tyrkiske myndighetenes desinformasjonskampanje fortsetter. Realiteten: 10.000 mennesker er forhindret fra å ta seg inn på gresk territorium», skriver gresk UD på Twitter. 

Samtidig forteller en kilde i gresk politi til nyhetsbyrået Reuters at over 500 migranter har ankommet Lesvos, Samos og Chois i Hellas, søndag. Og IOM (FNs organisasjon for migrasjon) melder at 13.000 mennesker er i Edirne og håper å reise videre, mens flere tusen nye er på vei i buss fra Tyrkia. Flere nyhetsbyråer melder også at hundrevis av migranter er observert gående langs veier i Hellas, etter å ha krysset grensa, ifølge NTB. 

Einar Wigen, Tyrkia-ekspert og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, sier til Politiforum at han ikke vil gjette på om vi kan vente en ny migrasjonsbølge som i 2015, men han mener norsk politi bør være forberedt på akkurat dette. 

- Hadde jeg vært dem (politiet, red.anm), hadde jeg forsøkt å ha planene klare. Det er nok lurt å forberede seg på den eventualiteten. Europa har ingen infrastruktur for å håndtere dette, sier Wigen. 

- Det er en veldig åpenbar mulighet at man vil få en ny flyktningkrise, sier han. 

- Tror Tyrkia har en plan

Han legger til at det riktig nok finnes flyktningleirer, men at dette ikke er nok, og at det heller ikke finnes noen nært forestående løsning på det underliggende problemet, som er situasjonen i Syria. 

- Ettersom Tyrkia har sett hvilket press en flyktningstrøm kan legge på europeiske regjeringer, vil jeg tro at det Tyrkia nå har gjort, har inngått i planer for hva landet kan gjøre i en krise. Men det ser ikke ut til å være den tyrkiske staten sentralt som setter opp busser og busser dem til grensen. Så langt ser det ut til å ha vært politiske organisatorer på kommunenivå, så vidt jeg kan se, sier Wigen. 

- Hvorvidt dette inngår i en sentral plan, eller en plan som er laget nå, på lavere politisk nivå, er vanskelig å vite på dette tidspunktet, sier han. 

Tyrkia har begrunnet åpningen av grensen med de store flyktningstrømmene fra Syria. Tyrkia har også beskyldt EU for ikke å overholde flyktningavtalen fra 2016. I dag er det 3,6 millioner flyktninger og migranter i Tyrkia. Landet frykter at nærmere en million, som befinner seg mot grensen i Syria, på grunn av den syriske offensiven i Idlib, skal strømme inn i landet. Tyrkia sier de ikke har kapasitet til å ta imot dem, ifølge NTB. 

Nedbemanning i Politiets utlendingsenhet

Arne Jørgen Olafsen, sjef for Politiets utlendingsenhet (PU), forteller at deres viktigste planer, dersom det kommer en ny migrant- og flyktningstrøm, er knyttet til oppbyggingen av et nasjonalt ankomstsenter i Råde. 

- Der skal vi være operative fra 1. november. Det skal også implementeres en del nye arbeidsrutiner som blant annet går på hvordan vi skal håndtere denne typen masseankomster, sier Olafsen, til Politiforum. 

- Hva gjør dere hvis man får en slik strøm før det? 

- I oktober er bygget ferdig. Så hvis det er nødvendig i oktober klarer vi det. Vi har et etterretningsapparat som forhåpentligvis gir oss varsler tidligere enn vi fikk i 2015. Hvis det skulle komme en masseankomst før oktober må vi benytte oss av de rutinene som vi har avtalt at skal gjelde for Råde, men gjøre det innenfor dagens lokaler, sier Olafsen. 

Han legger til at de følger med på situasjonen i Hellas, Tyrkia og Syria, og at de er i tett dialog med Utlendingsdirektoratet og POD. 

- Politiets Utlendingsenhet går gjennom en stor nedbemanning. Er PU i stand til å håndtere en ny migrant- og flyktningstrøm, slik situasjonen er i PU nå? 

- Det vil nok føre til at vi må flytte på folk internt, i alle fall i første omgang. Så må vi ha en dialog med POD og Justisdepartementet om hva vi trenger hvis det blir aktuelt, sier han. 

- Utfordrende å lære opp i en krise

I slutten av november arrangerte Norsk Totalforsvars Forum et krisespill, hvor scenariet var nettop at Tyrkia åpnet grensene. Deltakerne som diskuterte hvordan man skulle håndtere dette, var blant annet fra POD, Politiets Utlendingsenhet, Røde Kors, stortingspolitikere, kommunesektoren og Forsvaret og Nærings- og fiskeridepartementet, blant annet. 

I forbindelse med dette uttalte Jan Erik Thomassen, som var seksjonssjef i Politidirektoratet da et stort antall flyktninger og migranter ankom i 2015, at «Det er ikke bare å sende ansatte som ikke har jobbet med dette før, til å bidra med registrering av asylsøkere. Heller ikke med ID-fastsettelse, hvis de ikke har gjort dette før.» 

Thomassen la også til at å lære opp folk mens man allerede står i en svært krevende situasjon vil være utfordrende. 

- Vil det være aktuelt å stanse nedbemanningen i PU? 

- Thomassen har rett i at det kreves spesiell kompetanse for å gjøre denne jobben. Vi har den kompetansen vi trenger i dag, og jobber kontinuerlig med å gi ansatte den kompetansen de trenger for å gjøre jobben. Hvis vi trenger flere mennesker enn vi har i dag, må vi ha et system for å gi dem tilstrekkelig kompetanse. Men det er mange «hvis» i denne sammenhengen, sier Olafsen. 

- Denne situasjonen vi står oppe i har vi beskrevet i våre virksomhetsplaner. Masseankomster er det største usikkerhetsmomentet med tanke på riktig dimensjonering av Politiets utlendingsenhet, og det er POD kjent med, sier han. 

LES OGSÅ: Øvde på krise: - Det er dette som er beredskap

- Ikke bemannet til å takle

Åsbjørg Gussgard, leder av Politiets Fellesforbunds lokallag i PU, sier at 185 ansatte har sluttet i PU siden 1. januar 2019. Dette tallet innbefatter alt fra sluttavtaler, avbøtende tiltak, og ansatte som går av med pensjon. Per i dag er de ca. 580 ansatte, og skal ned til 555 personer. 

- Dersom det blir tilstander som i 2015 er vi på nåværende tidspunkt ikke bemannet til å takle det på en god nok måte, sier Gussgard. 

- Det er ikke bare å oppbemanne igjen dersom det plutselig blir behov, for det trengs opplæring og kunnskap for å kunne fastslå identitet og registrere de som ankommer. Jeg forstår nedbemanningen vi er i per nå, men det bekymrer meg hvis vi får tilstander som i 2015. Da er jeg redd for at det vil gå utover kvaliteten på det vi vil klare å levere, sier hun. 

LES OGSÅ: Stor motstand mot PU-flytting: - Vi frykter masseflukt

POD: - Foreligger en plan

Tone Vangen, beredskapsdirektør i Politidirektoratet, skriver i en e-post til Politiforum at en situasjon med økte asylankomster vil bli håndtert etter gjeldende planverk. 

- Har Politidirektoratet planene klare hvis det kommer en ny stor migrasjons- og flyktningstrøm? 

- Politiet er en av flere samfunnsaktører som vil ha ansvar, roller og oppgaver hvis det oppstår en situasjon med økte asylankomster. Det foreligger et planverk for politiets håndtering av ekstraordinære ankomster av asylsøkere og andre migranter. En situasjon med økte ankomster vil bli håndtert i henhold til gjeldende planverk, skriver Vangen. 

Politiforum har også stilt spørsmål om de vil vurdere å stanse nedbemanningen i PU, ut fra at det er usikkert hva som vil skje fremover. Dette gir ikke Politidirektoratet et konkret svar på. 

- Politidirektoratet har tett dialog med relevante samvirkeaktører rundt hvordan en slik situasjon kan påvirke norske forhold, og foretar løpende vurderinger om det er nødvendig å treffe tiltak. Vurderinger knyttet til konkrete tiltak, herunder ressurssetting i politiet,  vil være gjenstand for dialog med berørte politidistrikt og særorgan. Politidirektoratet følger med på situasjonen, og vil bidra som en del av samfunnets samlede ressurser for at fellesskapet skal være best mulig rustet til å kunne håndtere en slik situasjon, skriver Vangen.