Umulig å gjemme seg
Trenden innen skolebygging er at alle vegger skal være av gjennomsiktig glass. I en eventuell skoleskyting eller terrorsituasjon er det umulig å gjemme seg bak de skjøre, gjennomsiktige glassveggene.
Demokratiet i Athen rundt 400-tallet f.Kr. praktiserte et ideal om at alle borgerne i bystaten skulle kunne betjene alle offentlige verv, med ett unntak, vervet som militær-strateg. Finansene i Athen trengte ikke å bli stelt av mennesker med spesiell kompetanse, men det som hadde med krigføring og sikkerhet, krevde fagfolk, mente borgerne i Athen.
I Norge i dag har vi opplevd terror, men heldigvis foreløpig ikke skoleskytinger.
De som bygger skoler i Norge rådfører seg med sikkerhetsrådgivere, som skal garantere sikkerheten for elever, lærere og andre ansatte i skolen. Men hvem er sikkerhetsekspertene som selger sine råd til de som bygger skoler?
Har de en tilsvarende relevant militær-strategiske kompetansen som Athens militær-eksperter i sin tid hadde?
I Norge i dag er det mennesker som bruker yrkesbetegnelsen «sikkerhetsrådgivere», som har bakgrunn fra forsvaret eller fra politi. Få av dem har imidlertid arbeidet med terror eller terrorberedskap, er jeg blitt fortalt.
Sikkerhetseksperter med erfaring fra norske elitestyrker har trent på å bekjempe fiendtlige elitestyrker, og de har lært seg å vurdere logistiske utfordringer store hærstyrker blir stilt overfor. Men har de erfaring med terror, beredskap mot terror eller annen konkret erfaring som er relevant for å kunne hindre mulige skoleskytinger og terror ved skoler?
Bekymret for sikkerheten
Trenden innen skolebygging blant arkitekter og byggherrer er at alle vegger skal være av gjennomsiktig glass. Arkitekter er i likhet med andre yrkesgrupper opptatt av å oppnå anerkjennelse fra egen yrkesgruppe. Arkitekter ønsker å bygge trendy praktbygg, som kan imponere andre arkitekter.
Arkitekter konkurrerer om heder og om kontrakter. Mest mulig lys, mest mulig gjennomsiktige glassvegger, som gjør mest mulig av praktbygget synlig fra enhver vinkel blir derfor dominerende, estetisk hovedtanke for de nye skolebyggene.
Arkitekten som bygget skolen i Akershus der jeg selv jobber, ignorerte et nedsatt utvalg av lærere bekymret for sikkerheten.
En håndplukket sikkerhetsrådgiver ga arkitekten og bygningsfirmaet rettferdiggjørelsen de trengte for å ignorere læreres bekymringer for sikkerhet. Den utvalgte sikkerhetsrådgiveren vektla det trygghetsskapende i å kunne ha fullt utsyn, som gjennomsiktig glass gir.
I en eventuell krise-situasjon skulle altså det at elever og lærere skulle kunne se hva som foregikk på utsiden av de skjøre, gjennomsiktige glassveggene, som gjør det umulig å gjemme seg, virke betryggende.
I strid med Utøya-erfaringer
Sikkerhetsrådgivere synes ikke å ha noen sikkerhetsmessige innvendinger mot gjennomsiktige glassvegger som bærende tanke i skolebygg.
NRK har i mai intervjuet de som bygger skoler i Horten. Skolebygg under konstruksjon skal ha glassvegger og fullt innsyn overalt. En «ekspert på læringsmiljø» uttaler: «Vi har ingen tradisjon i Norge for å planlegge for å unngå terrorsituasjoner. Det nye er at vi nå bruker design med en hensikt og bevissthet som er retta mot forebygging og sikkerhet.» Byggelederen for skolen viser til skoleskytingene i Finland og knivstikkingen på en skole i Lier i 2017.
Råd fra sikkerhetsbransjen i Finland er, i følge Utdanningsdirektoratet: Toveis talevarslingsanlegg, og alltid to rømningsveier fra klasserom, vinduer inkludert.
Det tredje punktet er «utstrakt bruk av glassfelt i innvendige vegger». I følge Utdanningsdirektoratet vurderte man her /risikoen ved at en mulig gjerningsperson lettere får oversikt over hvor folk er, opp mot fordelen ved at elever og lærere lettere ser hvor faren er, og dermed har bedre muligheter for å unnslippe».
Men glimrer ikke den norske reelle erfaringen med terror med sitt fravær i utdanningsdirektoratets fremstilling?
Antagelsen om at bygg som gir full innsikt gir større sikkerhet og større sjanse til å overleve, er stikk i strid med erfaringene fra massakren på Utøya. Tragedien på Utøya har likhetstrekk med hvordan en eventuell skoleskyting vil kunne utspille seg.
De ungdommene som gjemte seg i skolestua der Anders Behring Breivik ikke hadde innsyn, de overlevde. Terroristen unnlot å ta sjansen på å gå inn i rom der han ikke hadde full innsikt, og utenfra kunne se hva som foregikk.
Sikkerhet
Arkitekter og byggherrer kontrollerer penge-sekken politikerne bevilger dem for å bygge skoler. Gir da de som lever av å gi råd om sikkerhet for bygg av skoler, de rådene som arkitekter og byggherrer signaliserer at de ønsker å få? Arkitekter og byggherrer gir også sikkerhetsekspertene nye oppdrag ved nye skolebygg og andre oppdrag.
Er politikere og utdanningsbyråkrater så opptatt av å gjøre det enklere å kontrollere det lærere driver med i klasserommet, at de glemmer å følge med på hvordan arkitekter og byggherrer forvalter de pengene politikerne bevilger til de som skal bygge det norske felleskapets skoler?
Miljøet av betalte sikkerhetsrådgivere kritiserer ikke hverandre offentlig. Men betyr det at det er enighet i miljøet blant dem som lever av å gi råd om sikkerhet, om i hvilken grad glassvegger og fullt innsyn gir sikkerhet?
Tar vi i dag i like stor grad sikkerhet på alvor som grekerne i bystaten Athen gjorde da de insisterte på fagkunnskap i sikkerhetsspørsmål?
