Under 10 prosent kvinner i UEH

Da politibetjent Mia Amdal begynte i Utrykningsenheten (UEH) i gamle Østfold politidistrikt i 2008, ble hun en del av en liten minoritet: Kvinnelige UEH-ansatte. For ti år siden var det ikke mer enn en håndfull kvinner i fylkets UEH-styrke.

– Jeg har bestandig vært en av de få jentene. Ikke bare i UEH, men på vaktlag i operativ seksjon, forteller Amdal.

Det er seks år siden hun byttet beite og begynte i UEH i Oslo politidistrikt. Siden den gangen har politikartet blitt tegnet på nytt, men fortsatt er det kun tre politidistrikter med et tosifret antall kvinner i UEH. Tallene er usikre, men det som er sikkert, er at på landsbasis er færre enn én av ti i UEH, kvinner. Enkelte politidistrikter har knapt kvinner i UEH-styrken overhodet.

– Jeg er vant til at kvinneandelen er lav, sier Amdal.

– Men hvorfor det er slik, hvorfor det er så få jenter som søker UEH, det vet jeg ikke. Det er ingenting som tilsier at det skal være vanskeligere for kvinner enn menn å komme inn i UEH. Har du lyst, trener du nok og er god nok, så klarer du det. Opptakskravene er overkommelige for alle.

Tre mulige forklaringer

Hvorfor det er slik, lurer også mangfoldskontakt Margrete Vaage i Politiets Fellesforbund Vest på. Vaage er Politidirektoratets (POD) representant i Nordisk-Baltisk nettverk for politikvinner, og under en nettverkssamling i Riga i mai 2017, fattet hun sterk interesse for ett av foredragene.

Foredragsholderen var Dag Ellingsen, forsker II ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet. Ellingsen fortalte om et prosjekt om kjønnslikestilling i Forsvaret som han hadde gjennomført sammen med professor Ulla-Britt Lilleaas ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo.

– Som mangfoldskontakt i politiet er den lave andelen kvinner i operative disipliner noe jeg har brent for. Derfor tok jeg kontakt med Ellingsen for å diskutere den veldig lave kvinneandelen i UEH med ham, og om hvor spennende det ville vært med et forskningsprosjekt på det. Jeg tenkte dette ville være et bra prosjekt for å få hevet kvinner i operative stillinger, sier Vaage.

Ellingsen tente på ideen. Halvannet år senere er han og Lilleaas nå i gang med forskningsprosjektet som skal se nærmere på kjønnsbalansen i UEH.

– Det er en veldig lav kvinneandel i UEH. Det er vanskelig å få helt konkrete tall, men andelen er klart under 10 prosent på landsbasis. I noen distrikter er det knapt kvinner, sier Ellingsen, som tidligere i år også ble professor ved Politihøgskolen (PHS)

Han har flere mulige forklaringer.

– Det ene er dette med fysikk, at UEH krever fysiske krav som enten skremmer kvinner unna, eller gjør at de ikke når opp. Det er en mulig forklaring, men mye tyder på at kravene ikke er så strenge. Kanskje blir de fremstilt som strengere enn de er? Så er det dette med turnus. Skal man være UEH og IP3, må man gå inn i ordenspolitiet og være der en god stund. Det innebærer turnustjeneste som kan være vanskelig å kombinere med familieliv, sier Ellingsen.

Samtidig; dette er noe man også skulle tro gjaldt for menn.

– Men det gjør det ikke, sier professoren.

Den tredje mulige forklaringen, er at det ligger noe i UEH-kulturen. Ellingsen og Lilleaas har tidligere gjort tilsvarende studier om kjønnsbalanse i Forsvaret, hvor dette har gjort seg gjeldende.

– Der snakker man om negative mannskulturer som en av flere forklaringer på at det er vanskelig å få inn kvinner; for eksempel kulturer som signaliserer at det beste er at det ikke er damer der. Det kan være synlig gjennom forskjellige typer trakassering, intern sjargong, eller lignende. Det er også en type forklaring vi ser etter, men vi har ikke konkludert ennå hva årsaken er. Den vil helt sikkert variere og være sammensatt også.

Flere operative menn

I Oslo politidistrikt sitter politibetjent Arnhild Holmlimo inne på et kontor på Sentrum politistasjon. Holmlimo er teamleder for UEH, og har til sammen to og et halvt år bak seg i UEH i Oslo; et av politidistriktene som har den høyeste kvinneandelen i UEH. Likevel er ikke mer enn omtrent 10,5 prosent av UEH-styrken kvinner.

Holmlimo tror det er mange faktorer som spiller inn.

– Hovedårsaken tror jeg er at flere menn jobber operativt enn kvinner. Man skal stå i operativ stiling og ha stått i den i minimum ett år for å kvalifisere til UEH. Prosentandelen kvinner som jobber på patruljeseksjonen er ikke høy, og da sier det seg selv at det vil være flere menn som søker UEH enn kvinner, sier hun.

En annen teori er at kvinner som vurderer å søke UEH, ønsker å bli best mulig før de søker, og derfor utsetter søknaden for å trene mer og bli enda flinkere. Både menn og kvinner forbereder seg godt til opptaket, men Holmlimo antar at noen kvinner overdriver hvor godt forberedt alt må være og dermed ikke søker.

– Men det er selvfølgelig en generalisering, og gjelder absolutt ikke alle kvinner. Samtidig er det sjelden at noen søker og kommer inn i UEH på første forsøk her i Oslo. Jeg var en av dem som måtte søke noen runder før jeg kom inn, forteller hun.

Det å gå gjennom en slik søknadsprosess er en god og nyttig erfaring.

– Man blir evaluert og testet, og det gjør noe med spenningen i kroppen. Det gjør at man stiller sterkere neste gang man søker.

Holmlimo understreker at disse teoriene ikke trenger å stemme.

– Kanskje handler det ikke om kjønn, men går like mye på kulturer på arbeidsstedet. Eller det kan skyldes måten arbeidsgiver tilrettelegger for at det går an å kombinere skiftarbeid med familiesituasjonen, for eksempel. Spesielt i forbindelse med familieforøkning, som kan være utfordrende. Dette må arbeidsgiver være bevisst på, og legge til rette for. Da er det også lettere å stå i en operativ jobb over tid.

– Ikke kvotering

Mens Forsvaret har slitt veldig med å få opp kvinneandelen, har det i politiet det over mange år blitt jobbet systematisk med å få en god kjønnsbalanse. Dette kulminerte i rekordmange kvinnelige søkere til Politihøgskolen (PHS) i vår: Hele 48 prosent.

– Et tankekors ved politiet, er at man har omtrent 50/50-fordeling mellom menn og kvinner til PHS-opptaket. Spørsmålet er om man kan leve med kjønnssegregering i politiet? For å sette det på spissen: Vil man i lengden være fornøyd med at kvinner jobber med seksuallovbrudd og avhør av barn, mens menn tar de skarpe oppdragene? spør Ellingsen.

For å finne ut av hvorfor det er så få kvinner i UEH, trekker han paralleller til Forsvaret, hvor det lenge ikke var hverken kvinnelige fallskjermjegere eller spesialsoldater.

– Dette nivået kan nok best sammenlignes med Delta i politiet, men Forsvaret brukte mye ressurser på å få kvinner opp på det nivået. Så det lar seg gjøre. Den type tankegang kan man teste ut i politiet også, sier Ellingsen, men understreker:

– Samtidig skal man ikke bruke kvoteringsløsninger. Det er en bjørnetjeneste. Vi har snakket med nok kvinner i politiet og Forsvaret til å vite at kvotering ikke er ønskelig.

Holmlimo er helt enig med Ellingsen.

– Ingen ønsker å bli kvotert inn. Skapes det en oppfatning om at kvinner kvoteres inn i UEH, så bommer vi voldsomt, understreker hun.

Holmlimo har god kjennskap til temaet. Den lave kvinneandelen i UEH i Oslo, ligger til grunn for at politidistriktet i år igangsatte et treårig prosjekt for å nå ut til flere kvinnelige søkere. Holmlimo drifter prosjektet, sammen med to kolleger.

– Hovedmålet er å få flere kvinner til å søke. Det er ingen kvotering, og det er det ekstremt viktig å poengtere. Hverken UEH eller en kvinnelig/mannlig søker er tjent med at det skal være noen form for kvotering, understreker politibetjenten.

Det er ikke noe mål i seg selv at det skal være kjønnsbalanse i UEH, sier hun videre.

– UEH Oslo skal ha de beste søkerne, uavhengig av kjønn og andre faktorer. Så enkelt er det.

Liten økning

I fjor var kvinneandelen blant UEH-søkerne i Oslo på snaut 28 prosent.

– Vi tror det er mange dyktige, operative damer som ikke søker. Vi vil så et frø hos dem om at UEH kan være en karrierevei. Ønsket er å få opp antallet kvinnelige søkere, og så stiller alle på lik linje i opptaket. Da vil treningen og innsatsen vise om de er gode nok eller ikke.

For å nå fram til flere gode, kvinnelige søkere, dro Holmlimo og to andre kvinnelige UEH-ere tidligere i år ut til politistasjonene i Oslo, for å informere om UEH. Etterpå ble det arrangert to treningsdager for kvinner som kunne tenke seg å søke UEH enten i år eller på sikt.

– En dag hadde vi fokus på operativ taktikk, en annen dag hadde vi fokus på skyting. Tilbakemeldingene i etterkant på den taktiske treningen, er at de som var med, på generelt grunnlag følte det var lettere å ta plass og ansvar når det var en gjeng med jenter som trente sammen. Mens det etter skytetreningen kom tilbakemeldinger om at kjønn ikke spilte noen rolle for utbyttet av treningen, sier Holmlimo.

Hun understreker at treningene de gjennomførte, ikke var innrettet for å forberede deltakerne bedre på opptaket, og dermed gi dem noen fordeler.

– Vi tok elementer fra UEH-treninger de siste årene, for å gi dem innblikk i hvordan en UEH-trening kan se ut. Jeg tror også at de aller fleste som møtte på treningen og infodagene hadde et ønske om å søke UEH. I det store og hele kunne jeg også kjenne igjen navnene fra treningsdagen på søkerlista.

Årets UEH-opptak i Oslo viste en liten oppgang fra i fjor: 32 prosent kvinnelige søkere. Av de fire kvinnene som så langt har blitt selektert til UEH, deltok to av dem på treningsdagene. Men om det er en sammenheng mellom prosjektet og økningen, er det for tidlig å si noe om.

– Det som gjenstår nå, er å evaluere det vi har gjort i år, i forkant av en ny runde neste år. Da går vi ut til de som søkte opptak, og de som var med på infodagene og treningen, men valgte å ikke søke. I tillegg kontakter vi også de mannlige søkerne, for å kunne sammenligne svarene. Det er viktig å ikke henge seg opp i kjønn her, understreker Holmlimo.

Hun håper også evalueringen kan si noe mer konkret om hvorfor andelen kvinnelige søkere har vært så lav, og om de teoriene de har om årsaken, er korrekt.

– Det blir spennende å se om vi treffer på antagelsene eller om dette er langt mer komplisert.

På bakgrunn av evalueringen, kan prosjektet bli justert til neste UEH-opptak.

– Hvis evalueringen viser at vi treffer feil, må vi være fleksible også. Dette handler om at kvinnene skal evalueres på bakgrunn av ferdigheter, ikke kjønn. Derfor må vi også være grundig i evalueringen vår. Hvis prosjektet gjør at vi mister potensielle søkere, får vi motsatt effekt. Da må vi justere.

Ingen «quick fix»

Når Ellingsen og Lilleaas nå setter i gang forskningsprosjektet sitt for fullt, vil de også trekke veksler på erfaringene Oslo politidistrikt har gjort med sitt prosjekt. Noe av forskningsprosjektet vil også basere seg på de samme metodene som de brukte på Forsvaret.

– Vi bruker mye kvalitative metoder. En form for metodikk vi har brukt i Forsvaret med stor suksess, synes vi, handler om å kartlegge gjennom case-studier hvordan det ser ut. Vi starter gjerne på grunnplanet og spør hvordan kvinner og menn opplever UEH-styrkene, og så forfølger vi en del temaer oppover og til siden. Altså inn i ledelsen og ut til andre som har en oppfatning av politiet, forklarer Ellingsen.

– Er tanken at dere skal finne konkrete forslag til strategier for å øke kvinneandelen i UEH?

– Det er ønskelig at vi finner noen tiltak, ja. Men når andelen er så lav, og det har vedvart over så lang tid, er det vanskelig å se for seg at det finnes noen «quick fix». At man gjør noen enkle grep og så forventer umiddelbar endring, svarer forskeren.

Det som ligger i bakgrunnen for de to forskerne, er den nordiske modellen med et ønske om en større grad av kjønnslikestilling og mangfold også i sikkerhetsbransjen.

– Spørsmålet er da; har vi egentlig det? På den ene siden ja. På den andre siden, er det slik at kvinner i mindre grad er synlige i politiet. Ordenspolitiet, i særdeleshet de som jobber med skarpe oppdrag, er i høyere grad mannsdominert enn resten av politiet. Og hva betyr det for hvordan man møter publikum opp mot de idealene man har om likestilling og mangfold? Skaper det bedre politi? Eller er det i praksis symbolpolitikk?

I forskningsprosjektet på kjønnsbalanse i Forsvaret, så Ellingsen og Lilleaas blant annet på hvilken betydning det hadde at kvinner og menn bodde på fellesrom. For politiets del, trekker de parallellen til at kvinner og menn patruljerer sammen.

– Hva betyr det? Gir det en tilleggsverdi? Til vår store overraskelse så vi at fellesrom både reduserte omfanget av seksuell trakassering og bedret samarbeidsklimaet. Riktignok er det en del betingelser her, blant annet en tydelig og tilstedeværende ledelse, som må til for å få dette til å fungere, sier Ellingsen.

Handler om ledelse

For UEH, handler derfor kjønnsbalansen ikke kun om mannskapene, men også om antallet kvinner i instruktørstillinger. I dag er flere politidistrikter helt uten kvinnelige UEH-instruktører overhodet.

– Instruktører er selvfølgelig veldig viktige personer som signaliserer klart og tydelig hva de ønsker. Det å ha kvinnelige instruktører oppfatter vi som et viktig steg, men det må selvfølgelig være kvinner som er instruktører i kraft av sine kvalifikasjoner, understreker Ellingsen.

For forskningsprosjektets initiativtaker Vaage, står ledelsesperspektivet sterkt. Hun viser til PODs overordnede plan for kjønnsbalanse i lederstillinger, hvor POD understreker:

«I løpet av planens periode (2017–2022) er målet 30 prosent kvinnelige ledere i politistillinger.»

– Og UEH er jo en karrierevei for å få kvinner inn i ledende posisjoner. Det er et godt sted å begynne hvis vi ønsker flere kvinnelige ledere. Derfor er dette forskningsprosjektet en gavepakke for POD og en gavepakke for politiet, mener Vaage.

Prosjektet finansieres i all hovedsak av forskningsmidler fra Norforsk, mens POD har gått inn med en finansiering av reise og opphold. Vaage har bidratt med praktisk hjelp til forskerne, og har selv ingen rolle i prosjektet. Men hun har store forventninger til det som kommer ut på den andre siden.

– Jeg håper dette gir oss verktøy for å få tallene opp. Dette må vi bruke for det det er verdt; ikke minst må ledelsen ta dette på alvor, for det kommer ikke av seg selv. Dette er en kjempemulighet for POD, og jeg håper de ikke legger dette i en skuff, men ser på det som viktig for veien videre.

Anbefaler UEH

I Oslo ser politibetjent Amdal med stor interesse på prosjektet hennes eget distrikt har igangsatt for å øke andelen kvinnelige søkere. Hun ser gjerne at hun får flere kvinnelige kolleger, selv om hun aldri har opplevd den skjeve kjønnsbalansen som problematisk.

– Jeg har aldri følt meg noe mindre betydningsfull som jente i UEH, hverken i Oslo eller Østfold. Jeg trives godt, og har aldri hatt noe problem med at det er en mannsdominert arbeidsplass. Vi stiller på like vilkår, og det er ikke noe spesielt press på meg fordi jeg er kvinne, sier hun.

Amdal sier det var hennes sterke interesse for operativt politiarbeid som gjorde at hun endte opp i UEH.

– Jeg synes det operative er utrolig artig. Og i UEH får du mer trening, og blir bedre enn det du vil bli med de få treningene du har som IP4. Du får være med på mye mer, sier politibetjenten.

– Vil du oppfordre flere kvinner til å søke seg inn på UEH?

– Ja, hvis du har interesse for det operative, anbefaler jeg det virkelig. Da er dette tjenesten for deg.