Steinar Larssen mener NRK har tatt utgangspunkt i en journalistfaglig modell med konflikt mellom to eller flere parter, og mener de unnlot viktig informasjon i en artikkel om politiets narkoaksjon på i Haugesund og på Karmøy. Bildet er et illustrasjonfoto, og er tatt under Norway Cup.

- Utelater det faktum at narkotikamisbruk og omsetning er et alvorlig problem i norsk skole

Hvorfor har ikke journalistene fra NRK intervjuet lærere, avdelingsledere og rektorer om deres samarbeid med politiet? spør Steinar Larssen, tidligere journalist og medielærer.

Publisert

Fredag 18. oktober offentliggjør nrk.no en reportasje om politiets aksjon mot 18 tenåringer i Haugesund og på Karmøy. Jeg reagerer på denne reportasjen fordi den gjenspeiler NRKs nyhetsjournalistikk. Denne journalistikken er i stor grad basert på en journalistfaglig modell som tar utgangspunkt i konflikt mellom to eller flere parter. 

Grunnlaget for reportasjen er uttalelser fra elever, Elevorganisasjonen, en professor og politiet. Elevene er i sum kritiske til politiets fremgangsmåte. Professoren støtter dem. Politiet forsvarer sin arbeidsmåte. Og konflikten er etablert med en velkjent dramaturgi. 

Denne dramaturgien – altså fremstillingsmåten  –  utelater det faktum at narkotikamisbruk og omsetning er et alvorlig problem i norsk skole. Hvorfor har ikke journalistene i den samme reportasjen intervjuet lærere, avdelingsledere og rektorer om deres samarbeid med politiet? Når leser jeg reportasjen lærer jeg ikke noe om dette viktige arbeidet.

Mitt spørsmål er derfor: Kunne også denne reportasjen vært vinklet, fremstilt annerledes basert på kunnskap om det forebyggende arbeidet som gjøres? Og hvorfor ville det vært viktig for oss som mediekonsumenter? 

Skurker og ofre

For å sette spørsmålet i perspektiv er det interessant å vise til tidligere nyhetsdirektør Ulrik Haagerup i Danmarks Radio (DR).  Haagerup er nå direktør og leder for Constructive Institute ved Aarhus Universitet der målet er: «… at forny nyhedsjournalistikken, så den går et skridt videre i forhold til den nødvendige kritiske journalistik ved ikke kun at forsøge at dokumentere fejl, mangler og problemer i samfundet, men også ved at inspirere, se på muligheder, undersøge nye idéer og inddrage borgerne i debatter om mulige løsninger på fællesskabets udfordringer.»

I sin karriere som blant annet gravende journalist, har Haagerup sett behovet for en ny type journalistikk fordi tradisjonell journalistikk er for ensporet og konfliktorientert. Han har påpekt at nyhetskriteriene i for stor grad er knyttet til konflikt, drama, skurker/ofre. 

Gjøre folk klokere

Haagerup mener det er viktig å arbeide annerledes enn journalister som jobber ut fra konfliktmodellen: «Vår oppgave å gjøre folk klokere. Sandheden er, at vi er et par generationer af journalister, der har lært, at historier, ingen bliver sure over, er reklame. En god historie er altså en dårlig historie. Og danske medier, inklusive DRs egne, har i årevis flydt over med dem:  Terrortrusler, skudepisoder, krak, nedture, truende sygdomme, dramatiske ulykker, selvmordsbomber, orkaner, sult, død, ødelæggelse og politikere, der ikke kan enes. Og så er der vejret: Gråvejret fortsætter.»

Og, fortsetter Haagerup, vi journalister etablerer et kjempegap mellom virkeligheten og folks virkelighetsoppfatning. Resultatet er at vi i neste omgang etablerer en følelse av frykt.

Slik sett bidrar NRKs konfliktorienterte journalistikk til at vi som mediekonsumenter i stedet for å lære og deretter forstå det samfunnet vi lever i, for ofte utbasunerer: – Det er for jævlig!

Powered by Labrador CMS