Våpenjegerne jakter på 68.000 våpen som ingen har kontroll på

– Dette har vært et forsømt område i flere tiår. Vi finner saker helt tilbake til 1960-tallet som ikke er i orden, forteller Heidi Vinsrud.

Hun er leder av Forvaltningsseksjonen i Øst politidistrikt.

– Vi har en utfordring med å følge opp våpen i dødsbo. Ingen vet jo hvor disse våpnene tar veien, sier hun.

Det skal det forhåpentligvis bli slutt på nå. Etter et pålegg fra Politidirektoratet (POD) tidligere i år, har politimesteren i Øst politidistrikt funnet penger til å engasjere fem politipensjonister til å forsøke å få orden på alle våpen som i dag er registrert på døde personer.

– Burde blitt prioritert

Politiets sivile oppgaver har tapt både oppmerksomhet og ressurser i stormløpet etter 22. juli-terroren. Først skulle beredskapen bli bedre. Deretter fikk etterforskningsløftet oppmerksomhet. Men politiets våpenforvaltning har hverken blitt tilgodesett med vilje eller ressurser.

For hva skjer egentlig når en våpeneier dør, blir psykisk syk, eller begir seg inn på den kriminelle løpebane? Det er politiets ansvar å følge opp dette. Oppfølging av de som blir kriminelle, er enklest å gjennomføre. Psykiatri er mer krevende for politiet å håndtere, fordi politiet ikke automatisk blir varslet når personer blir psykisk syke. Dermed blir tilfeldighetene rådende.

Når en våpeneier dør, er det ingen rutiner som sørger for en formalisering og godkjenning av hvem som skal overta våpen i dødsboet. Å arve et våpen, er ikke det samme som å arve et kjøleskap. Skal du overta våpen etter en avdød våpeneier, må du først søke politiet om tillatelse til å bli eier av våpenet.

Dette vet ikke arvinger. De har ingen plikt til å kjenne våpenloven. Kanskje er de helt uinteresserte i våpen når våpeneieren dør, og boet skal ryddes og fordeles.

Resultatet er tusenvis av våpen på avveie. Bare i Øst politidistrikt er 5421 dødsbo med tusenvis av våpen registrert på døde personer. Vinsrud er glad for at politimesteren har bevilget penger slik at de kan forsøke å få kontroll.

– Nå har vi sentralisert våpenforvaltningen og vi har effektivisert. Men vi kommer ikke forbi at vi har behov for ressurser. For selv om vi jobber for å få ned mengden av våpen, fører dårlige IKT-systemer til at det blir vanskelig å følge opp nye våpen fra nye dødsfall. Det er smått utrolig at vi i 2018 fremdeles ber folk som ønsker våpen om å fylle ut samme skjema med tre kopier og gjennomslagspapir, sier hun.

Håndtering av våpen i dødsbo, har ikke vært særlig høyt prioritert – men det burde det ha blitt, mener Vinsrud.

– De sivile som jobber med forvaltning, kunne har hjulpet til med å få ned alvorlige våpenulykker, selvdrap og trusler mot politiet, hvis oppgaven hadde blitt prioritert høyere, sier hun.

Pensjonister finner våpen

Jobben de fem pensjonerte politifolkene begynte på i mai i år er tidkrevende, og den krever utholdenhet og kjennskap til politisystemene.

– Vi kunne ikke brukt annet enn erfarne politifolk til dette. De skal snakke med pårørende, og de må kunne systemene. Jeg er svært glad for å få lov til å bruke disse voksne gutta, sier Vinsrud.

Det er en utfordrende jobb.

– Vi skal forholde oss til mange arvinger som kanskje ikke er enige seg i imellom. Og vi skal forholde oss til arvinger som ønsker å overta våpen, og som må rettledes i hvordan de kan søke om å få lovlig besittelse av våpen fra avdøde, sier hun.

Fagansvarlig på våpenseksjonen, Irene Skogen Andersen, sier politipensjonistene har startet med de ferskeste sakene.

– Det er lettere for oss å få kontroll på et høyere antall våpen i ferske saker. Vi vasker folkeregistrerte dødsfall opp mot våpenregisteret, og får ut ei liste over døde våpeneiere. Deretter tar vi kontakt med arvingene via brev, redegjør for reglene som gjelder, og ber dem ta kontakt for å få våpenet enten riktig registrert på ny eier, eller levert til oss for destruksjon. Så langt har vi sendt ut 1487 brev, sier Andersen.

Til nå har politidistriktet fått kontroll på våpen i 395 dødsbo. 82 arvinger har levert våpen til destruksjon. Det kan være flere våpen per arving.

– Vi får god respons på brevene vi sender ut. Mange ringer og sender oss e-post hvor de ber om rettledning for å få orden på våpen etter avdøde etter at de har fått brev fra oss, sier politipensjonist Finn Bertil Larsen (64).

Han har bred erfaring fra både etterforskning og operativt politiarbeid.

– Jeg er jo vant med å løse oppdrag der det mangler opplysninger. Dette synes jeg er et nyttig og trivelig oppdrag, sier Larsen med et smil.

Tidligere operasjonsleder Tommy Moen (59) skryter av miljøet på Forvaltningsseksjonen.

– Her får vi gjort et interessant og nyttig arbeid, selv om vi har blitt pensjonister. Lite visste jeg om alt arbeidet de gjør på forvaltningsområdet i politiet, og hvor viktig det er, sier han.

Kan være en trussel

Vinsrud beklager at de ikke har hatt ressurser til å jobbe med dette tidligere.

– Politiets forvaltningsoppgaver løses i hovedsak av ansatte uten politibakgrunn, og dermed har det blitt mer fokus på et tall, mer enn selve oppgavene. Det vi driver med er en viktig forvaltningsoppgave som burde opprioriteres, sier Vinsrud.

Både hun og pensjonistene som nå jobber med å spore opp våpen, mener kontroll på våpen i dødsbo har en viktig forebyggende effekt.

– Det er ille for operative kolleger at det er så liten kontroll med avdødes våpen. Da jeg jobbet som operasjonsleder var jeg tydelig på at jeg aldri kunne garantere om det var våpen på en adresse patruljen skulle til eller ikke. Selv om registeret viste at det ikke skulle være våpen der, visste vi det aldri helt sikkert. Et stort antall våpen utenfor kontroll, øker dette problemet, sier Villy Meier, nå politipensjonist.

Og våpen utenfor kontroll, er en trussel som det er viktig å få orden på, sier pensjonistkollega Moen. Han forklarer at han etter at de har sendt ut brev til arvingene, følger det flere måneder med kontakt og rådgiving, før våpnene er riktig registrert.

– Vi finner opp mot 20 våpen i ett og samme dødsbo, der våpnene er spredd på ulike arvinger, noe kan være solgt privat, og noe bare er fordelt. Vi står foran et enormt detektivarbeid for å få sporet opp dette, og det er jo heller ikke alle som svarer, sier Moen.

– Hvordan reagerer de som blir kontaktet?

– Mange arvinger takker oss for at vi hjelper dem med noe de var usikre på. De fleste ønsker jo å følge loven, sier Moen.

I enkelte tilfeller er det ikke livsarvinger, og bobestyreren kan ha avsluttet sitt arbeid. Da blir det ekstra vanskelig sier Rashid Elazhari, leder av våpenkontoret.

– Men dette burde jo være en av kjerneoppgavene for politiet, det å holde best mulig kontroll med våpen ute i befolkningen. Både med tanke på trusler og selvskading, sier Elazhari

Må digitalisere

Løsningen på å få effektivisert oppfølging av våpenkontrollen er todelt.

– Det ene er å få digitalisert selve våpensøknaden. I dag leverer vi ut det samme skjema som ble brukt midt på 1980-tallet, hvor man for hånd eller skrivemaskin fyller ut et skjema med tre underliggende kopiark. Det sier seg selv at vår saksbehandling blir tregere enn hva den kunne vært med digital behandling og bruk av elektronisk ID-verifisering, sier Elazhari.

Det andre ligger i å bedre politiets rutiner når våpeneiere dør.

– Altså slik at det å få våpen enten solgt, destruert eller omregistrert på en av arvingene, blir en naturlig del av dødsboet. Slik det er nå, må vi bruke store ressurser på å spore opp våpen, og vi bruker for store ressurser på en høyst umoderne saksbehandling, fortsetter han.

– Kan politiet tilby oppbevaring av våpen inntil det er avklart hva som skal skje med dem?

– Ja, i våpenforskriften står det at politiet kan tilby dette. Men i praksis har vi ikke kapasitet til dette. Vårt eget midlertidige våpenlager er smekkfullt av det vi allerede har inne. Skulle det bli et tilbud, må eget våpenlager kraftig utvides, sier Elazhari.

Sissel Hammer, leder av juridisk forvaltningsseksjon i POD, medgir at det er altfor mange våpen politiet ikke har kontroll på.

– Det er beklagelig, sier Hammer.

– Derfor har vi øket oppmerksomhet om problemet i vår dialog med politimestrene. Avdelingsdirektør Kristin Kvigne har også fokusert på dette i nasjonal ledergruppe (NLG). I tillegg er problemet med våpen etter døde våpeneiere tatt inn i styringsdialogen med politidistriktene, fortsetter hun.

Hammer sier enkelte politidistrikter har bedre rutiner for oppfølging av våpen i dødsbo enn andre.

– Vi forsøker å dele lærdom fra de politidistriktene som driver godt, sier hun.

For å legge ytterligere press på politidistriktene, kjører nå POD ut restanselister hver måned. Det er jo gjerne slik at det som kan telles, teller mer enn det som ikke blir talt.

– Vi ser blant annet at Troms politidistrikt har jobbet godt med dette over tid, og nå får resultater. Mange politidistrikter har iverksatt gode tiltak, og vi må gi det tid før vi kan forvente full effekt, sier Hammer.

– Da Politiforum skrev om dette for to år siden, var det 70.000 våpen på avveie. Restansene byggens ned med 1000 i året. Da kan det ta riktig mange år før politiet har kontroll. Kan POD akseptere at det skal gå så mange år før det er kontroll med alle våpen i dødsbo?

– I rapporteringene for andre tertial fremgår det at politidistriktene har iverksatt langt flere tiltak enn tidligere. Jeg har derfor forhåpninger til at det skal bli et lavere antall våpen i dødsbo med dette. Kontroll med våpen i dødsbo er viktig sett i et forebyggende perspektiv, sier Hammer.

– Et viktig arbeid

Hun er tydelig på at politiet har et ansvar for å ta kontroll på de våpnene som er der ute.

– Har politiets forvaltningsoppgaver tapt kampen om ressurser opp mot beredskap og etterforskning etter 22. juli?

 – Det vil ikke jeg mene noe om. Det er politimesteren som forvalter sine ressurser. Men mitt budskap er at politimestrene må skjønne hvor viktig arbeidet med å få kontroll på våpen fra døde våpeneiere er. Når operasjonssentralene sender patruljer ut til ulike adresser, må de vite om det er våpen i huset. Slik det er nå kan patruljene risikere å komme til et sted hvor det er våpen som politiet ikke har oversikt over. Dermed blir dette viktig i et forebyggende perspektiv, sier Hammer.

 – Har dere noen plan for å få kontroll på hvor det blir av våpen når våpeneieren dør?

 – Vi jobber med gode forslag til hvordan vi skal kunne løse dette på en best mulig måte, sier Hammer.

Politidirektoratet har selv ennå ikke funnet en vanntett løsning.