Vil gi politidistriktene mer penger

Kampen mot sperregrensen har nesten vært håpløs for Venstre de siste ukene, men med en kraftig bykst landet partiet på 4,9 prosent for en drøy uke siden, og kunne dermed sikre et borgerlig flertall. Men få dager før valget går Venstre under sperregrensen igjen ned til 3,5 prosent, ifølge en fersk meningsmåling som Norstat har gjennomført for NRK.

Stortingsrepresentant for Venstre Iselin Nybø, mener blant annet at politidistriktene må få mer penger og vi lsatse mer på videreutdanning i ledelse, etterforskning og i oppgaver som knytter seg til utetjenesten.

Hvordan vurderer dere tilstanden i norsk politi?

– Politiet nyter stor tillit i befolkningen. Denne tilliten har de fordi befolkningen opplever trygghet når politiet er både kjent, synlig og tilgjengelig. Dette er en svært viktig verdi å ta vare på når politiet også gjennomgår endringer i sin organisering. Samfunnet er i endring, og utetjenesten trenger å styrkes. Vi mener at det er behov for å flytte mer makt og ressurser fra Politidirektoratet til politidistriktene, og å styrke både politiutdanningen og antallet sivile stillinger i politiet.

Hva er politiets største utfordringer i årene som kommer?

– Den største utfordringen er å sikre fortsatt høy grad av tillit i befolkningen. Det handler om at vi må sørge for et synlig, tilgjengelig og nærværende politi med lav responstid, og om at vi må sørge for at folk møtes med høy kompetanse i vanskelige spørsmål som for eksempel når det gjelder voldtekt og vold i nære relasjoner. Nærpolitireformen må implementeres på en måte som bidrar til dette, og dette er naturligvis også et politisk ansvar å følge opp. Men høy tillit handler også om at politiet må være svært bevisst på balansen mellom å være en maktinstitusjon som i ytterste konsekvens kan bruke vold, og det å ha for mye og synlig makt. Krav om generell bevæpning og stadig mer omfattende etterforskningsmetoder er med på å forrykke en slik balanse. På kortere sikt, og mer konkret, vil jeg nevne at det er viktig å få løst usikkerheten knyttet til nødvendige IKT-systemer i politiet, og Venstre vil bidra til at politiet får de nødvendige bevilgninger for dette.

Har politiet nok økonomiske ressurser?

– Ja, men de økonomiske ressursene er svært skjevt fordelt innad i politiet. Politidirektoratet og nasjonale spesialenheter som PST har fått svært stor økning i bevilgninger og i størrelse. Mye av dette har vært nødvendig, men mye har gått på bekostning av en nødvendig styrking av politidistrikter og lokalt tilgjengelig politi.

I hvilken grad mener dere Nærpolitireformen oppnår å komme nærmere befolkningen og gjøre politiet mer effektivt?

– Stortingets hensikt med Nærpolitireformen er nettopp å komme nærmere befolkningen og gjøre politiet mer effektivt, og dette var etter vår mening tydelig faglig forankret. Det er for tidlig å felle dom over om reformen har virket etter hensikten, men det er tydelig at gjennomføringen har vært gjort på en måte som har bidratt til både usikkerhet og motstand – i politiet og mange steder i befolkningen. Vi legger til grunn at reformen gjennomføres etter Stortingets intensjon, og slik justisministeren også fikk klar ordre om før sommeren.

Ønsker partiet å gjøre endringer reformen, eventuelt hvilke endringer?

– Nå er det viktig å la reformen få tid til å implementeres, før vi fra politisk hold gjør krav om endringer. Vi skal følge med på de evalueringene som kommer underveis og følge opp dersom det viser seg å være akutt behov for justeringer. Det tydeligste signalet så langt er at økonomien i politidistriktene er en utfordring for gjennomføring, og at det er usikkerhet om nødvendige IKT-systemer. Det er også usikkerhet knyttet til hvilken rolle politikontaktene i kommunene skal spille. Her er det behov for tydeligere føringer.

Hva bør gjøres for å sikre forebygging og tilstedeværende politi framover?

– Vi må styrke politidistriktene økonomisk. Vi vil at utdanningen ved Politihøgskolen skal være relevant for operativt politiarbeid. Det må satses mer på videreutdanning i ledelse, etterforskning og i oppgaver som knytter seg til utetjenesten. Politietaten bør styrkes ved flere sivile stillinger som dekker mange av de administrative oppgavene og som frigjør politiressurser til tilstedeværelse. Forebygging må begynne tidlig. Målrettet innsats overfor barn og unge er særlig viktig, og på dette området har både skole, barnehage og barnevern en viktig rolle. For Venstre er kunnskap svaret på de fleste spørsmål. I dette tilfellet handler det om bevisstgjøring om mobbing, vold og ulike former for overgrep, og om effektiv oppfølging av barn og ungdom som av ulike årsaker faller utenfor. Det handler om kunnskap om lov og straff, men ikke om avskrekking.

Hvilken framtid har Utrykningspolitiet og Politiets utlendingsenhet som egne særorganer?

– Vi har ikke tatt til orde for noen endring i organiseringen av disse særorganene utover at vi ønsker å styrke den barnefaglige kompetansen i PU. Vi kommer til å legge faglige vurderinger til grunn dersom debatten om særorganenes framtid blir reist.

Bør politiet bevæpnes som følge av terrortrusselen, og hvorfor/hvorfor ikke?

– I Norge har vi lang tradisjon for at politiet skal være sivilt og ubevæpnet. Politiet havner likevel i situasjoner der de er nødt til å kunne beskytte seg selv og andre. Hvis politiet alltid er bevæpnet kan imidlertid terskelen for å bruke våpen synke, og kunne bidra til en generell økning i bruk av våpen. Derfor er Venstre imot generell bevæpning, men støtter tiltak som vil gjøre det lettere for politiet å bli bevæpnet når situasjonen krever det.

Er partiet fornøyde med at politiet ser ut til å nå to politifolk per tusen innbyggere i 2020, eller ønsker dere å revurdere målsetningen?

– Målet om to politifolk per 1.000 innbyggere har vært et styringsmål for blant annet opptak til politiutdanningen. Venstre vil stå fast på dette målet.

Hvor viktig er det å realisere politiets beredskapssenter på Taraldrud, slik planene foreligger?

– Det er viktig å realisere politiets beredskapssenter, og det bør ikke ta lenger tid enn absolutt nødvendig. Samtidig må etableringen av senteret ta hensyn til området rundt, og arbeidet med Taraldrud har vært preget av at dette hensynet ikke har vært prioritert høyt nok. Vi mener at det er sterke argumenter for å sørge for at skytebanene blir bygget inn så langt det lar seg gjøre slik at lydnivået blir på et akseptabelt minimum for både politiets behov og befolkningens interesser. Vi mener også at det bør vurderes om beredskapen kan tilstrekkelig ivaretas med ett helikopter og at kapasiteten i helikoptertjenesten deles mellom Taraldrud og for eksempel Rygge. I møter med oss har politiet selv gitt uttrykk for at det er i politiets interesse å spille på lag med lokalbefolkningen for å finne gode løsninger uten for høyt støynivå, men det har vært vanskelig å få justisministeren med på dialogmøter om dette.

Er partiet fornøyd med politiets tilrettelegging for å samlokalisere nødetatenes operasjonssentraler?

– Vi har registrert at det har vært en offentlig debatt om PODs oppfølging av vedtaket om samlokalisering av operasjonssentralene. På generelt grunnlag forutsetter vi at POD i likhet med andre direktorater og etater følger opp Stortingets vedtak og regjeringens styringssignaler, og at ansvarlig statsråd tar grep hvis man ikke har tillit til at dette blir gjort.

Har du en appell til politivelgerne før valget?

– Venstre vil i regjering for å føre en politikk som bekjemper utrygghet og mistillit i samfunnet, både overfor hverandre og overfor myndighetene. Den beste måten å bekjempe kriminalitet på er å forebygge den. Den beste måten å bekjempe maktmisbruk på er å verne om enkeltmenneskets frihet. En liberal justispolitikk har som sitt fremste mål å verne om legalitetsprinsippet, rettssikkerhet, maktfordeling og folkesuverenitet. Det er på hver sine måter krevende i en verden som preges av digital teknologiutvikling og globalisering av makt og informasjon. Det krever måteholdne politikere som kan stå imot krav om strengere straffer i møte med ny kriminalitet og nye måter å organisere kriminaliteten på. Det krever refleksjon og en tydelig, prinsipiell verdiforankring i møte med krav om nye etterforskningsmetoder og stadig mer inngripende virkemidler for å overvåke borgerne. Det krever tydelige prioriteringer av det som er viktigst: Kompetanse på kompliserte problemstillinger i politi, påtalemyndighet og rettsvesen; tilgjengelighet til politi og rettsvesen uavhengig av bosted og økonomi, og vilje til å stole på etablert kunnskap i spørsmål om straff og soning.