− Vi har tenkt oss hjem til familien. Også etter et terrorangrep

I strøken blå uniformsskjorte står Randi Nymoen-Jahren ute i avgangshallen på Oslo lufthavn på Gardermoen. I øret har hun sambandsproppen. 

Vernevesten som skal beskytte henne har hun innenfor skjorta. 

Randi og hennes to kolleger, Katharina Kaufmann og Bjørn Roger Sønsterud følger som alle andre med på terrorsituasjonen, og har fått med seg at flyplasser har vært særlig utsatt for anslag.

– Vi har tenkt oss hjem til familien. Også etter et terrorangrep. Vi har ingen å miste og vårt samfunnsoppdrag er å beskytte. Nå har arbeidsgiver satt oss i stand til det, sier hun.

• LES OGSÅ: I 2016 var det ikke hjemmel for å bevæpne politiet på Gardermoen. I 2017 bevæpnes de likevel.

En uke har nå gått siden politiet på Gardermoen fikk beskjed om at de skal få bære våpen på hofta. I første omgang for tre måneder.

Nymoen-Jahren forteller om positive tilbakemeldinger.

– De ansatte er veldig fornøyde og vi får mange kommentarer fra de reisende om at de synes det er bra vi har våpen. Dette her har vært en lang prosess for oss og vi har jobbet sammen, både min lokale ledelse på Gardermoen og da helt opp til politimesteren om å få dette klart frem sånn at vi blir forstått.

– Kan ikke forhindre terror, men vi kan redusere omfanget

For som verneombud har hun et særlig ansvar for å påpeke forhold som påvirker tryggheten for arbeidsplassen til politifolkene på landets hovedflyplass.

Et sted på 330.000 kvadratmeter, 70 utganger og nær fem millioner passasjerer i måneden.

En arbeidsplass for omlag 15.000 ansatte Oslo lufthavn gir politiet rundt 780 bevæpninger  årlig på grunn av VIP-oppdrag og andre planlagte bevæpnede oppdrag i luftfartsmottak.

– Vi kan ikke forhindre terror på flyplassen, men jeg er overbevist om at vi kan klare å redusere omfanget når vi er riktig utstyrt. Jeg tror jeg har med meg de reisende i at det er en større fordel, enn det å ikke se bevæpnet politi.

Bak en rolig fasade, følger våkne politiøyne med på den pulserende trafikken. Hele tiden med reisende tett på.

Måtte løpe 2,6 kilometer for å ta ut våpenet

– Vi vet at skulle det skje noe, vil våre mannskaper være av de første til å konfrontere en gjerningsmann. Hva skulle vi gjort med en knivterrorist som er i ferd med å angripe uskyldig reisende, om vi hadde vært uten våpen. For bare én uke siden risikerte vi å måtte løpe 2,6 kilometer for å få tak i våpen, og så tilbake, før vi kunne gå inn i en farlig situasjon. Men i praksis vet jeg godt hva jeg ville ha gjort. 

Og hun kan ikke se for seg at hun hadde løpt bort.

– Jeg hadde engasjert med det jeg har for hånd. Og håpet på det beste. Mister vi politiets øyne på hendelsen, mister vi 70 prosent av sjansen for å få operativ kontroll, sier hun.

Nymoen-Jahren er vel vitende om at vi så alt for ofte har sett at det er de første politifolkene på stedet som blir liggende livløse tilbake.

Slik det skjedde på Westminister Bridge i London 22. mars i år, der politibetjent Keith Palmer ble knivstukket til døde. 

Eller 7. januar 2015 i Paris, da angrepet på satriremagasinet Charlie Hebdo skjedde. 

Der lå politimannen Ahmed Merabet skutt og drept. Annerledes gikk det med den bevæpnede spanske politikvinnen som klarte å skyte og drepe fire terrorister i tilknytning terroranslaget i Barcelona i august i år.

Hun kunne dra hjem etter endt dag på jobb.

Utvalget har ikke spurt de reisende

Nymoen-Jahren reagerer på det regjeringsoppnevnte bevæpningsutvalget som har
foreslått fortsatt ubevæpnet politi, også på Oslo lufthavn. 

Politimesteren i Øst og andre distrikter som er kritiske til bevæpning generelt, åpner opp for bevæpning av politiet på Oslo lufthavn. 

Men det gjør altså ikke bevæpningsutvalget.

– Utvalgets flertall «vurderer at det er en verdi i seg selv at reisende møter et ubevæpnet politi på flyplasser». Det gjør de uten i det hele tatt å spørre de reisende. Og de gjør det uten i det hele tatt å ta hensyn til at dette i aller høyeste grad handler om sikkerhet for oss som skal som styrte inn i alle skarpe oppdrag her. Jeg opplever at utvalgets innstilling har så store svakheter, at jeg vil henstille til Stortinget å lytte til oss som jobber her hver dag når ny våpeninstruks for politiet skal besluttes.

Hun mener det er feil oppfatning at politiet på landets hovedflyplass ikke har vært bevæpnet før, og viser til at politiet var bevæpnet på gamle Fornebu og på flyplasser med personkontroll helt fram til 1999.

Da avvæpnet Justisdepartementet ordningen med et pennestrøk – en ordning som hadde gått i mange år. 

– Jeg vil tro at terrorsituasjonen nå oppfattes som langt mer alvorlig nå enn da den ordningen ble innført.

Hun tilbakeviser at det har gått bra. I 2003 var det en skyteepisode på Gardermoen der politiet måtte løpe forbi åstedet for å hente våpen og bevæpne seg, før de kunne engasjere. 

– Vi har skyteepisoder på Vinstra og Hamar der politifolk ble truffet av skudd, og på Roa der flere skudd fra en kriminell ble rettet mot politifolkene. Heldigvis skjedde disse hendelsene i perioden hvor norsk politi var bevæpnet. Dette reddet trolig liv disse dagene, sier Nymoen-Jahren. 

Vil redde så mange som mulig

Nymoen-Jahren berømmer politimester Steven Hasseldal for at han støtter opp om kravet om bevæpning av politiet på Gardermoen. 

– Han har tidligere i år bedt POD om fast bevæpning av politiet på Gardermoen. Dette ble skriftlig overlevert POD i mai og først nå i høst fikk politimesteren svaret med avslag fra POD. Hasseldal har i sin høringsuttalelse til bevæpningsutvalgets innstilling argumentert for punktbevæpning for politiet ved landets hovedflyplass. Det setter vi pris på. Han forener sitt ansvar for tryggheten for andre ansatte ved Oslo lufthavn og reisende, med sitt arbeidsgiveransvar, sier Nymoen-Jahren.

Hun har tidligere løftet manglende bevæpning som en vernesak.

– Jeg setter pris på at vår lokale politiledelse har støttet oss i at dette er et spørsmål om trygghet på arbeidsplassen for våre politifolk, sier Nymoen-Jahren. 

Og hun har selv kjent på å ha havnet i en situasjon som endret seg raskt, da hun i en oppgang møte en person med en øks. Han stod med ryggen til og valget var enten å løpe ned trappa og ut eller løpe mannen rett i veggen. Hun valgte det siste da tiden var kort før han ville ha oppdaget at politiet var kommet inn i oppgangen.

Oppdraget var i utgangspunktet et oppdrag der en mann klaget på en nabo som banket i en dør, noe som ikke ga grunnlag for bevæpning.

– Jeg tror mange tjenestemenn har opplevd frykten når det handler om å møte potensielt livsfarlige situasjoner. Vi ønsker å settes i stand til og også få tilliten til å gjøre jobben vår slik vi trener på. Vi har vist gjennom perioden med midlertidig bevæpning at vi fortjener den tilliten. Nå håper jeg lovgiverne endrer våpeninstruksen, slik at sikkerheten til våre politifolk der ute i de spisse situasjonene kan bli bedret, sier Nymoen-Jahren.

Alle operative mannskaper på Gardermoen blir nå bevæpnet i to uker til, og deretter kan bevæpningen forlenges med åtte uker. I dag er det ikke hjemmel i lovverket for å innføre permanent punktbevæpning i Norge, men ifølge justisminister Amundsen jobbes det med å gjøre endringer.