Vil skjerpe straffen for å skyte mot politiet

Justis- og beredskapsministeren trakk fram hendelsen ved en bensinstasjon på Roa i 2015, hvor en politipatrulje ble beskutt og skjøt tilbake etter en rutinekontroll.

Wara understreket at det var fullstendig uakseptabelt å skyte mot politiet, og slapp nyheten om at regjeringen ønsker å skjerpe straffen for dette.

Strafferammen for å skyte mot politiet er i dag fengsel inntil tre år, hvis ikke handlingen regnes som forsøk på drap.

– Denne uken kommer vi til å sende et nytt lovforslag ut på høring, som inneholder to viktige elementer. I dag kan skyting mot politiet straffes med fengsel i inntil tre år. Vi sier nå at tre år skal være minimumsstraff, og at strafferammen blir på ti år. Det er bare for å løsne skudd mot politiet, understreket Wara.

Straffbart å forsøke å ta fra politiet våpenet

– Den andre er at vi ønsker å gjøre det å forsøke å ta fra politiet våpenet, i seg selv en straffbar handling. Det vil vi også sende ut på høring, sa Wara.

Statsråden begynte sin tale til landsmøtet med en raljering over mediedekningen som tegner et bilde av en politireform i fritt fall. Wara trykket fram det ene kriseoppslaget etter det andre på storskjermen i bakgrunnen.

– Jeg leser aviser også, understreket han.

– Men alle disse oppslagene dere nå så, er fra før politireformen og før denne regjeringen fikk makten. Når jeg begynner slik, er det fordi det er lett å bli historieløs. Vi har ikke laget reformen fordi vi vil plage dere. Eller fordi vi vil plage befolkningen. Vi gjør dette fordi vi tror at den virker. Men når man lager en reform, man man ikke forvente at alt kommer til å fungere med en gang. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å få kvalitetsgevinster.

Viser til megatrender

Globalisering. Urbanisering. Digitalisering.

Etter innledningen trakk Wara de store linjene, og forklarte hvordan disse megatrendene gir en ny type kriminalitet - og krever en ny type politi.

– Når kriminaliteten endrer seg, må også politiet endre seg, understreket Wara.

Globaliseringen fører med seg større forflytning av mennesker, forklarte statsråden.

– Det at så mange personer beveger seg friere, gir oss en helt annen type kriminalitet. Det er arbeidslivskriminalitet. Svart arbeid. Tigging. Prostitusjon. Innvandring. Hvordan finansierer du opphold i landet hvis du ikke har lov til å være her, men ikke vil dra? Jo, ved kriminalitet. Det er helt essensielt at vi som samfunn vet hvem som befinner seg i landet. Men det vet vi ikke lengre, sa Wara.

– 1970-tallet finnes ikke lenger

Selv vokste Justis- og beredskapsministeren opp i Vadsø med en overbetjent som far.

– Det var en annen type kriminalitet i Vadsø på 1970-tallet. Jeg skulle ønsket vi kunne gå tilbake dit, men det er ikke der lenger. Det finnes ikke. Da vi kjente alle de kriminelle, og kunne burde dem inne til jul for å slippe å bruke overtid. Nå har vi fremmedkrigere som skal hjem, sa Wara.

Digitaliseringen gjør også samfunnet sårbart og åpner for en helt annen type kriminalitet, fortsetter han.

– Min far sto hverken overfor globaliseringen eller digitaliseringen på 1970-tallet. Men den verdenen finnes ikke lenger. Digitaliseringen gjør samfunnet sårbart og åpner for en helt annen type kriminalitet. Det finnes ID-tyveri. Folk som hacker seg inn på datamaskiner og smarttelefoner. Det betyr også at de kriminelle kan snakke sammen på en ny måte.

– Vi vet at det sitter nordmenn nå og ser direkte overgrep på Filipinene. Det var ikke mulig før. Det var overgrep i Norge tidligere. Men nå øker det i omfang. Digitaliseringen har skapt en ny type kriminalitet, og vi må ha en ny type politi.

– Urbaniseringen gir problemer

Urbanisering er den tredje megatrenden Wara trekker fram. I 1950 bodde 1/3 av verdens befolkning i byer, men prognosen sier at 2/3 vil bo i byer i 2050.

– Denne sentraliseringen og urbaniseringen ser vi også i Norge. En tredjedel av Norges befolkning bor i de store byområdene. Men det gir utfordringer for kriminalitetsbildet, fordi byen er et sted man kan gjemme seg bort. Byen er stor og uoversiktlig, og det finnes ingen nabokjerring som kan si hva som skjer.

Justis- og beredskapsministeren sier det at folk bor tettere og mer uoversiktlig, gir nye ordensproblemer for politiet.

– Vi får gjenger. Vi får organisert kriminalitet. En annen type ungdomskriminalitet. Og dette vokser. I noen av disse byene oppstår det subkulturer, uten respekt for politiet. Det er disse isolerte områdene som bekymrer oss. Og overalt hvor urbanisering oppstår, så skjer dette. Alle andre storbyer i Europa har et problem. Men ikke i Norge. Hva skal vi i Norge gjøre for at dette ikke skjer hos oss? 

– Ingen sentraliseringsreform

Det er i lys av disse megatrendene at politireformen må vurderes, ifølge Wara.

– Politireformen var ikke for å sentralisere. Ikke for å spare penger. Det har vi i hvert fall ikke gjort. Det er for å møte en ny type kriminalitet. En del av kriminalitetsveksten er knyttet til disse megatrendene, sa han.

De som ønsket seg løfter om ekstrabevilgninger i neste års statsbudsjett, måtte imidlertid se langt etter dette.

– Jeg skjønner at dere vil ha flere penger. Og at dere vil ha flere stillinger. Men alt kan ikke løses med penger. Noe må vi også tenke smart på. Vi må tenke nytt og klokt, ellers kommer vi til å gå under i kapasitetsproblemer, sa Wara.

Så understreket han at heller ikke han får alle pengene han ønsker seg under budsjettforhandlingene - før han kom med en avsluttende oppfordring til landsmøtet:

– Jeg er åpen for forslag. Kom med innspill. Gjerne også noen som ikke krever mer penger.