Vonde minner fra gammel tid: Unnskyld!

På gamle Grønland politistasjon (F) også kalt Bekkegata hadde vi på 60-tallet en bilpatrulje med kallesignalet 141. Dette var en maje. De fleste utrykningene var til husbråk eller drikkelag som det var mange av på den tiden. Når meldingen om å kjøre til pissoarene på Grünerløkka eller Ankertorget for å fjerne ansamling av mannspersoner kom, visste vi at det var homofile som hadde tatt tilhold der. Det ble nok enkelte ganger fra oss kommentert med noe nedsettende ytringer.

Vi kunne heller ikke tenke oss at det var noen politifolk som på den tiden hadde denne legningen, men det var nok det.

Vi reagerte ikke så mye på dette, men følte oss litt beklemt. Når politiet gikk ned den ene trappen forsvant de som hadde tilhold der nede opp den andre trappen. De prøvde å skjule sin identitet.

Homofile kunne den gang, og helt opp til 1972 straffes med fengsel opp til ett år for å leve ut sin legning. Den siste barrikaden ble brutt så sent som i 2008, hvor regjeringen Stoltenberg la frem forslag om skjerpete straffebestemmelser for hatkriminalitet mot for eksempel homofile. Siden har også kirken, med noe delte meninger, kommet etter og sluppet de homofile inn i «varmen».

Disse minnene har nok vært der hele tiden, men ble forsterket ved at min nevø John-Erik Vika ble vigslet til Kjell-Jostein i Eidsvoll kirke av biskop Atle Sommerfeldt i Borg. John-Erik Vika er politimann, men for tiden ordfører i Eidsvoll kommune.

Det er en lang vei fra de mørke pissoarene på Grünerløkka og Ankertorget til lyset og varmen som møtte deg i kirken på Eidsvoll. Det eneste jeg kan si i denne sammenheng er «unnskyld» – og minne om de ordene biskopen sa under vielsen: «Kjærligheten er det største».