Er kampen for belastningstillegget over?

Politiarbeidet i 2008 og 2009 var i stor grad preget av aksjoner i forhold til belastning for politiansatte. PF-medlemmer deltok i en rekke «ikke» aksjoner av forskjellig karakter. Det ble holdt medlemsmøter, politiske demonstrasjoner, og en rekke andre markeringer.

Resultatet av dette ble et løft for store deler av de politiansatte pr. 1. oktober 2009 gjennom endringer i arbeidstidsbestemmelsene vedrørende kompensasjon for belastende unntak fra arbeidsmiljøloven. Og da var plutselig mer eller mindre alle stort sett fornøyd. Kun en liten gruppe bestående av noen politiførstebetjenter og politioverbetjenter ble holdt utenfor. Det var så en liten periode med «tallkløyveri» mellom POD og PF, men så har dette også stilnet av. Noen steder har de løst dette problemet, mens andre steder kjempes det en helt formålsløs kamp. Jeg tror i hvert fall de langt fleste politiførstebetjenter og politioverbetjenter som falt utenfor i dag føler stor frustrasjon over så vel POD sin ansvarsfraskrivelse som arbeidsgiver, som også PF sin manglende informasjon og oppfølgning av en liten gruppe medlemmer. Jeg har to konkrete eksepler på «galskapen» i urettferdighet vedrørende det endelige resultat (i hvert fall det POD fremstiller som endelig).

Undertegnede satt i en seksjonslederstilling på etterforskning på det angjeldende tidspunkt og falt utenfor tillegget i det jeg var å anse som politioverbetjent i lederstilling. Min «NK» fikk tillegget, og for å krydre dette ekstra ble det også fremforhandlet et tillegg for min driftsenhetsleder på ca. 40 000 kroner. Resultatet er at den over meg, og den under meg får, men ikke jeg. Etter dette har jeg begynt i Utrykningspolitiet, og ifølge arbeidstidsbestemmelsene § 10, pkt. nr. 1, så skal politioverbetjenter i operative funksjoner, som operasjonsledere, operative uteledere og tilsvarende ha nevnte tillegg. Men den gang ei. Til tross for at vi går tilnærmet helkontinuerlig skift, har operativ tjeneste og er operativ godkjent, så fant POD det for godt å unnta denne gruppen i en setning i et tolkningsbrev av senere dato.

Etter dette har en del distrikter løst dette internt. Men jeg kommer fra et politidistrikt som må kvitte seg med 50 stillinger for å få budsjettballanse, så håpet er ikke stort for oss.

• Mitt spørsmål til POD er: Hvor er likheten og rettferdigheten?
• Mitt spørsmål til PF : Er flere års kamp for belastningstillegget over?

Til slutt vil jeg understreke at ovennevnte er kun noen eksempler på det urettferdige, og at flere grupper er rammet, men at det også totalt sett er en meget liten gruppe i norsk politi som er «glemt».