Astrid i Amundsens skispor
I fjor sa Astrid Røren til seg selv at hun aldri skulle gå Amundsenløpet igjen. Men i år sto hun nok en gang på startstreken, og tilbakela skituren Roald Amundsen selv ikke klarte å gjennomføre.
- Det er slitsomme greier, men veldig gøy å ha gjort, sier Astrid Røren, politibetjent i Sør-Øst politidistrikt og nylig avgått nestleder i lokallaget til Politiets Fellesforbund Sør-Øst.
Fra 27. til 29. februar gikk hun Amundsenløpet, også kalt «verdens tøffeste fjellskiløp». Deltakerne går fra Haukeliseter til Maurset i Eidfjord, den samme ruta som Roald Amundsen gikk som forberedelse til Sydpolekspedisjonen i 1911. Amundsen kom aldri fram til Eidfjord, siden han ble overrasket av dårlig vær og valgte å snu.
Røren kom seg derimot i mål etter 44 timer. Da hadde hun tilbakelagt de rundt 100 kilometerne med en pulk på 45 kilo.
– Det er krav om at det skal være 40 kilo i pulken. Jeg er litt urutinert, så å pakke 40 kilo fikk jeg ikke til, så da ble det 45, sier hun.
Holdt på å velte
I fjor gikk hun og kjæresten Amundsenløpet sammen. Planen var at begge også skulle gå i år, men at de skulle gå i individuell klasse. Men siden løpet er svært populært er det ikke alle som får plass, og i år var det kun Røren som fikk plass.
Da bestemte hun seg for å ta utfordringen og gå Amundsenløpet på egen hånd. De to første etappene var slitsomme, og det ble lite søvn.
– Da jeg skulle sette opp teltet på andre sjekkpunkt, som var på Litlos, var det blitt morgen. Før jeg kom dit gikk løypa over et langt vann. Man går over isen i lange tider uten at det skjer noe i det hele tatt. Da var jeg så trøtt at jeg holdt på å velte flere ganger. Jeg holdt på å sovne mens jeg gikk, og holdt på å sovne mens jeg satte opp teltet, ler Røren.
Etappe tre og fire gikk derimot mye bedre. Røren følte endelig at kroppen fungerte, og med dagslys og sol på tredje etappe, holdt energien helt til nattetappen inn til mål, etter de obligatoriske hviletimene på siste sjekkpunkt.
– Det var en stor forskjell, sier hun.
Slo fjorårets tid
Klokken 08.25 om morgenen 29. februar, klokket hun inn på 43 timer og 55 minutter ved målgang på Maurset, og fikk 96. plass. Det er hun godt fornøyd med.
– Jeg kom sist i dameklassen i individuell klasse, men det var også tre deltakere som ikke gjennomførte løpet, så da tenker jeg at jeg ikke kom sist likevel, sier hun.
– For meg er det ikke plasseringen som er viktigst. Jeg tenkte jeg skulle slå tiden vår fra i fjor. Det klarte jeg med to og en halv times margin, takket være at jeg på de to siste etappene av løpet var litt mer i siget. Jeg er veldig fornøyd med å ha gjennomført alene, sier Røren.
– Kommer du til å gå Amundsenløpet igjen?
– I fjor sa jeg til meg selv at jeg aldri skulle gjøre dette igjen. Det sa jeg til meg selv underveis i år også, og tenkte «hvorfor gjør jeg dette». Men jeg holder allerede på å skrive ned ting jeg kan gjøre bedre neste år, så det kan hende jeg gjør det på nytt. Men man kan også gå på tur uten at det er et løp, så det kan hende det blir det i stedet. Da kan man til og med sove om natta, sier hun.
