Kostbar ressursmangel

Av de 17 226 asylsøkerne som kom til Norge i fjor, var hele 23 prosent, eller 3965 personer, såkalte dublinerne. Mer enn en dobling fra 2008. Dublinere er asylsøkere som tidligere er registrert i et annet EU-land (samt Island og Sveits).

Dersom dublinerne sendes tilbake til første asylland innen seks måneder etter at dette landet har blitt ansvarlig for å ta vedkommende tilbake, slipper norske myndigheter å realitetsbehandle asylsøknaden deres.

Men, dersom vi bryter seksmånedersfristen, slipper vi ikke unna en slik realitetsbehandling.

Ressursmangel gjør at frister brytes

Og det er akkurat slike fristbrudd som er årsaken til at hele 46 dublinsaker har blitt overført til realitetsbehandling i årets seks første uker. Til sammenligning gikk 77 slike saker til realitetsbehandling i hele 2009. Tallene stammer fra Dublinenheten i Politiets Utlendingsenhet (PU).

Ingrid Wirum, leder av PU, forklarer fristbruddene med lengre saksbehandlingstider i Utlendingsdirektoratet (UDI), noe som har gjort at fristene for å få effektuert uttransportene har blitt tilsvarende kortere.

- Oppfølgingen av dublinsakene har gitt et økt press på hele vår organisasjon, særlig i forhold til tilgjengelige personell ressurser. Vi har økt bemanningen og iverksatt tiltak for å unngå realitetsbehandling, sier Ingrid Wirum, leder av PU.

Informasjonsenheten i PU ønsker likevel ikke å gå ut med ferskere tall på antallet realitetsbehandlede Dublin-saker for å vise at den økte bemanning faktisk hjelper.

Kostbar realitetsbehandling

Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) koster det årlig 128 000 kroner å ha en asylsøker på asylmottak mens de realitetsbehandler søknaden. Mange asylsøkere blir værende på mottak i flere år. I tillegg til dette knyttes de allerede pressede personellressursene i UDI, opp til en langvarig saksbehandling. Dette samtidig som restansene i direktoratet øker kraftig.