Bygget millionlager uten å vite hvilke beslag politiet kunne lagre der

Det er onsdag morgen i Bergen sentrum, 25. september i år. To ansatte fra Politiets Fellestjenester (PFT) går med bestemte skritt mot politihuset.

De har kommet for å hente brune esker med beslag fra et dobbeltdrap på et hospits i 2020.

Dette er første gang Vest politidistrikt overleverer beslag til det nye nasjonale beslagslageret som ble tatt i bruk i januar i år. 

Dobbeltdrapet er behandlet i to rettsinstanser og fem personer ble tiltalt. Fire ble dømt.

Siden har beslagene blitt oppbevart i esker. Der kunne de risikert å bli liggende etter at straffesaken var avsluttet og beslagene utkvittert fra politiets straffesakssystem BL.

– I eldre saker er det varierende kvalitet, og i noen tilfeller manglende notoritet for beslutningene om hvorfor beslagene ble tatt vare på, sier påtaleleder Janne Ringset Heltne i Vest politidistrikt.

Hun er ikke alene om å beskrive en vilkårlig håndtering av bevis i gamle straffesaker. 

Lederen for Seksjon for alvorlige uløste saker, Espen Erdal i Kripos, har opplevd at beslag og potensielt viktige bevis har gått tapt på grunn av uklarheter om oppbevaringen av beslagene, variabel notoritet om hvordan de er oppbevart, og fordi beslag rett og slett har blitt borte i forbindelse med flytteprosesser i politidistriktene.

– Det kan være at regler og retningslinjer for behandling av beslag har vært for uklare og at det har gitt rom for ulike tolkinger. Det kan også være andre forhold som gjør at man har vurdert ulikt fra distrikt til distrikt, sier han til Politiforum.

Må «gjøre opp» beslag

Helt siden 2008 har politikere, Riksadvokaten og politiet gjentatte ganger pekt på behovet for å endre eller justere regelverket for håndtering av beslag, spesielt med tanke på gjenopptakelse.

Samtidig fortsetter det å herske usikkerhet i politiet om hvordan regelverket skal tolkes, noe som gir ulik praksis for bevishåndteringen i politidistriktene. 

Gjennom flere tiår har utkvitterte beslag blitt liggende i esker, kasser og poser i politihus i hele Norge.

Hvordan det har blitt oppbevart, hva som har blitt tatt vare på og hva som er destruert eller kastet, har ofte vært tilfeldig. 

For mange politifolk kan det også stride mot ryggmargsrefleksen å kaste beslag i alvorlige straffesaker, spesielt med tanke på en mulig gjenopptakelse av saken.

Derfor er mange beslag likevel blitt tatt vare på i de ulike politidistriktene, til tross for straffeprosesslovens bestemmelse om at beslag i avsluttede saker skal gjøres opp.

Beslag som skulle vært kastet er senere blitt viktige bevis når gamle straffesaker er blitt gjenopptatt. 

Helt siden dagens straffeprosesslov trådte i kraft i 1986, har imidlertid lovens hovedregel vært at fysiske beslag ikke kan beholdes av politiet etter at straffesakene er avsluttet.

Siden Liland-saken ble gjenopptatt i 1994, og Per Kristian Liland ble frifunnet etter en tidligere dom for dobbeltdrap, har imidlertid flere profilerte straffesaker blitt gjenopptatt og fått et annet utfall.

Samtidig har ikke lovens regler for beslagshåndtering blitt endret. Både Riksadvokaten og Gjenopptakelseskommisjonen ønsker derfor at lovreguleringen på beslagsområdet vurderes på ny.

– Det er jo et av de spørsmålene vi mener man bør se nærmere på. Her er det mange ting som bør vurderes. Bør man ha en så sterk hovedregel om at beslag faller bort, og bør spørsmålet om opprettholdelse av beslag avgjøres av domstolen eller av påtalemyndigheten, med mulighet for rettslig prøving? Oppmerksomheten om gjenåpning er jo også blitt større de siste årene, sier førstestatsadvokat Esben Kyhring hos Riksadvokaten.

– Det hadde vært en fordel med litt klarere regler, sier leder av Gjenopptakelseskommisjonen, Kamilla Silseth.

Heller ikke da Politidirektoratet bygget det nye langtidslageret for beslag, fantes slike retningslinjer. Til tross for at dette ble påpekt som en risikofaktor, ble imidlertid ikke prosjektet stanset.

I sluttrapporten til prosjektet fra desember 2023, slås det fast at det fortsatt finnes usikkerhet rundt hjemmelsavklaringer - dette til tross for at avklaring av lovverket var en av rammebetingelsene for byggeprosjektet.

Et stykke utenfor Gardermoen er frostrøyken i ferd med å lette. En bygning ved et skogholt rommer nå beslag fra over 80 straffesaker.

Optimale lagringsforhold

Standarden til lageret er tilpasset optimale lagringsforhold for oppbevaring av beslag, med temperaturregulering og brannsikring. 

Målet med å etablere politiets nasjonale beslagslager var at beslag ikke skal bli liggende over lang tid ute i politidistriktene etter avsluttet etterforskning, da det gir større risiko for at politiet mister oversikt eller at beslagene blir ødelagt.

I dag er det kun Oslo politidistrikt som har et digitalt sporingssystem over beslagene sine. 

De øvrige politidistriktene knyter papirlapper fast med hyssing til hvert enkelt beslag, og flere beslagsrom fører oversikt med penn og papir, før informasjonen føres inn i det snart 30 år gamle datasystemet BL. 

I tillegg utgjør lite egnede rom, mangel på adgangskontroll og frykt for kontaminering en trussel for rettssikkerheten, ifølge PFT.

I prosjektforslaget står det:

Dersom prosjektet ikke gjennomføres, vil en ikke få en endring fra dagens situasjon. Dagens situasjon er ikke ønskelig.

I 2017 fikk politiet hard kritikk fra Riksrevisjonen om beslagshåndteringen.

– Vi finner det sterkt kritikkverdig at mange beslag i politi- og lensmannsetaten ikke befinner seg der virksomhetens datasystemer angir at de skal være, uttalte daværende riksrevisor Per-Kristian Foss.

Hele 3800 beslag befant seg da ikke der politiets straffesakssystem BL oppga at beslagene skulle ligge. 

Dette var heller ikke første gang politiet har vært gjenstand for slik kritikk.

Langtidslageret er Politidirektoratets (POD) mest konkrete svar på flere runder med hard kritikk av politiets beslagshåndtering de siste 16 årene.

– At et hensiktsmessig lager nå er på plass, er av stor betydning for den generelle rettssikkerheten. Utvidet oppbevaring av bevis og opprettholdelse av beslag i avgjorte saker der tekniske bevis er av betydning, kan være en forutsetning for å foreta nye og avgjørende undersøkelser i en sak, sa leder for politifagavdelingen i POD, Bjørn Erik Vandvik, da nyheten ble kjent.

Pressemeldingen er i dag fjernet fra politiets nettsider.

Visste om svakheter i lovverket

Samme år som Politiets Fellestjenester satte i gang planleggingen av det nye langtidslageret, gikk høringsfristen ut for forslag til ny straffeprosesslov.

Et lovutvalg kom i 2016 fram til at det var behov for nærmere regler om lagring av bevismateriale, også etter sakens avslutning.

Utvalget mente disse reglene måtte være konkrete etter type bevis, og ville være så detaljerte at de mente dette ikke hørte hjemme i en straffeprosesslov.

Utvalget ba derfor Justisdepartementet om å lage en forskrift til straffeprosessloven med regler om lagring av bevis. Både Kripos og POD støttet dette. 

Særlig Kripos mente dette hastet, og tok også til orde for å lovfeste et pålegg om å ta vare på beslag i de mest alvorlige sakene også etter at de er avgjort, uansett avgjørelsesgrunn, noe også direktoratet stilte seg bak.

«Etter vårt syn bør departementet vurdere å lovfeste et pålegg om å ta vare på beslag i de alvorligste straffesakene også etter at de er avgjort, uavhengig av avgjørelsesgrunn og om det på avgjørelsestidspunktet er grunn til å regne med begjæring om gjenåpning eller andre særlige forhold.» skrev Kripos i sitt høringssvar.

En omfattende gjennomgang Politiforum har gjort av over 400 interne saksdokumenter, viser at langtidslageret for beslag ble bygget til tross for usikkerhet om hjemmelsgrunnlaget – både blant ansatte i PFT, POD og politiavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.

Byggeprosjektets konseptutredning tok utgangspunkt i PODs rapport «forlenget lagring av gjenstander og biologisk spormateriale» fra 2008. 

Rapporten pekte på at loven måtte utredes grundigere, men forslaget har ifølge Justis- og beredskapsdepartementet ikke blitt fulgt opp.

I 2016 svarte POD departementet følgende, da de ble bedt om å gå igjennom 2008-rapporten i forbindelse med å utrede langtidslagring av bevis:

«Siden det for noen saker ikke lenger er en foreldelsesfrist, må det gjøres en ny vurdering av eventuell forlenget lagring i disse sakene. Videre står det skrevet i rapporten at det antas det må gjøres relativt omfattende arbeid før forlenget lagring kan iverksettes. Blant annet må det utredes eventuelle behov for endringer i lovverket, hva behovet for lagringsplass vil være og hvilke kostnader dette utløser.»

Lageret har ifølge POD kostet 44 millioner kroner. 

I dokumentene fremgår det også at Justis- og beredskapsdepartementet i årevis har vært klar over det mangelfulle lovverket og konsekvensene det har skapt.

Helt siden Stoltenberg-regjeringens tid har problemstillingen blitt løftet fram i flere utredninger, av flere utvalg, på Stortingets talerstol og i intern korrespondanse, viser Politiforums kartlegging.

Skylder på andre

Statssekretær Sigve Bolstad (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet mener den forrige regjeringen har bommet i sitt arbeid med beslagsfeltet.

– Politiets arbeid med beslag har ikke vært godt nok og jeg mener det er kritikkverdig at forrige regjering ikke fulgte opp dette. Hvorfor ingen av de syv tidligere justisministerne fra Høyre og Frp ikke gjorde det må du spørre dem om, sier Bolstad til Politiforum.

Han mener Høyre og FrP la opp til en stram detaljstyring av norsk politi.

– Målet var sentralisering og styring på innsatsfaktorer som to politifolk per 1000 innbyggere. Dette er også belyst i den siste områdegjennomgangen av politiet. Konsekvensene av dette var at politiet ikke fikk frihet til å prioritere arbeidet med beslag, på lik linje med at de ikke kunne prioritere løft av IT-systemer, for å nevne noe. Disse konsekvensene rydder vi nå opp i, sier Bolstad.

Frps ledende justispolitiker Helge André Njåstad, som også er leder av Stortingets justiskomite, reagerer på Bolstads kommentar.

– Det er en patetisk skue å se hvordan denne regjeringen etter over tre år med makten ikke evner å ta ansvar og vise lederskap, men skyver alle dagens problemer over på forrige regjering. Det er en ynkelig form for ansvarsfraskrivelse som viser at Mehl og Bolstad verken har evne eller styrke nok i egen regjering, til å prioritere politiet, sier Njåstad i en skriftlig kommentar.

For heller ikke sittende regjering har tatt initiativ til å rydde i lovverket for langtidslagring av beslag. 

Justis- og beredskapsdepartementet erkjenner overfor Politiforum at Straffeprosesslovutvalgets forslag på beslagsområdet fra 2016 ikke er blitt fulgt opp, men legger også til: 

«Straffeprosessutvalgets utredning har så langt blitt fulgt opp med endringer i gjeldende straffeprosesslov, og det vurderes fortløpende om det er flere deler av utredningen som bør følges opp med slike lovendringer. Når det gjelder beslaglagte bevismidler, kan retten bestemme at beslaget likevel skal opprettholdes etter at det foreligger rettskraftig dom i saken, jf. straffeprosessloven § 213 annet ledd, dersom det blant annet er grunn til å regne  med at saken kan bli begjært gjenåpnet.»

Lederen av Stortingets justiskomite mener regjeringen bør ta et initiativ til å vurdere å endre på lovverket på beslagsområdet.

– Jeg mener at en rekke justismord de senere år gir et grunnlag for å se på lov og praktisering. Det ville vært nyttig å få en vurdering i hvilken grad det kan være behov for en revisjon for å øke den generelle rettssikkerheten i systemet, sier Njåstad.

Ønsket ikke prosjektstans

Innad i gruppen som fikk oppdraget med å prosjektere det nasjonale beslagslageret, oppsto det raskt stor usikkerhet og praktiske utfordringer av at lovverket ga lite manøvreringsrom.

På et møte i juni 2022 sier en PFT-ansatt at prosjektet begynner «i feil ende» og at nasjonale retningslinjer og instruks må skaffes. 

Men POD ga klar beskjed om at tempoet med å ferdigstille lageret skulle holdes oppe.

«POD var tydelig på at vi ikke stopper langtidslageret for at vi ikke har en instruks på plass. Instruksen må komme senere», heter det i møtereferatet.

Riksadvokaten sa høsten 2023 to ganger nei til å godkjenne utkastet til ny rutine for langtidslagring av beslag , og er laget av faggruppe kriminalteknikk i samhandling med Politiets IKT-tjeneste (PIT) og PFT.

Rutinen beskriver hvordan politidistriktene går frem med registrering og oversending av beslag til langtidslageret. Riksadvokaten mente prosjektgruppen gjennom den nye rutinen gikk utover sitt mandat ved å gi juridiske og påtalemessige føringer for hva som kan lagres.

Den nye rutinen ble etter flere runder til slutt godkjent i november i fjor. Da hadde det nye lageret stått ferdig i over ett år.

I slutten av juni i år, bare noen dager før fellesferien, tikker det ut et 14 sider langt brev fra Riksadvokaten, signert førstestatsadvokat

Esben Kyhring. Tittelen på brevet er «Realbevis i straffesaker – ulike rettsgrunnlag for innhenting – rammene for oppbevaring og bruk etter at saken er avsluttet».

Brevet dekker ulike former for håndtering av realbevis, blant annet beslag, og forsøker blant annet å avklare hva politiet har lov å ta vare på av beslag slik straffeprosessloven lyder.

Slik loven er i dag, må spørsmålet om videre oppbevaring etter at saken er endelig avgjort avgjøres i hver enkelt sak. Kyhring forklarer at føringer fra Riksadvokaten ikke kan endre dette.

– Vi har derfor i denne omgang begrenset oss til å understreke at spørsmålet om videre oppbevaring skal vurderes i alvorlige saker, og at saker hvor noen er død som følge av en mulig straffbar handling og andre saker om alvorlig integritetskrenkelse, tilhører kjerneområdet, sier han.

Kyhring legger til:

– Det har aldri vært tvilsomt at § 213 åpner for opprettholdelse av beslag også etter rettskraftig dom. Dette følger direkte av bestemmelsen. Et problem har vært at det ikke er adgang til videre beslag når en sak henlegges, men dette er først og fremst et spørsmål som må løses gjennom lovendring og ikke noe Riksadvokaten kan løse på egenhånd. 

Han sier behovet for lovendringer har vært tatt opp i ulike sammenhenger, blant annet i forbindelse med behandlingen av Straffeprosessutvalgets forslag til ny straffeprosesslov.

Lagring av fysiske beslag etter at det foreligger rettskraftig dom kan bare besluttes  av retten. Beslagsspørsmålet blir imidlertid svært sjelden tatt opp med retten av påtalemyndigheten.

Kyhring sier til Politiforum at Riksadvokaten forutsetter at den adgangen loven gir, blir benyttet der dette er relevant.

– Er Riksadvokaten enig eller uenig i at den mangeårige uklarheten rundt forståelsen av Straffeprosesslovens bestemmelser om håndtering av beslag i seg selv har representert en mulig trussel mot rettssikkerheten?

– At bevis sikres og lagres på en måte som bevarer bevisverdien, også med tanke på eventuell gjenåpning, er svært viktig for rettssikkerheten. Usikkerhet om regelforståelsen er i et slikt perspektiv klart uheldig. Men man må skille mellom usikkerhet og utilstrekkelighet. At loven ikke fullt ut strekker til, må eventuelt løses gjennom lovendringer. Riksadvokatens ansvar er å bidra med avklaringer og presiseringer innenfor rammen av gjeldende rett, hvilket vi altså har gjort, svarer Kyhring.

Selv om det kun jobber tre personer på langtidslageret utenfor Gardermoen, har PFTs medarbeidere Asgeir Bjørgum og Siri Holmsen kjørt helt til Bergen for å få fortgang i overføringen av beslag til det nye nasjonale beslagslageret. 

Leder for avsnitt for kriminalteknikk, politioverbetjent Kjell Erik Bjørvik, tar imot de to. 

I et innledende møte forberedes en fysisk gjennomgang og kvalitetssikring av beslagene PFT skal ta med seg tilbake til Gardermoen.

Bevisverdien kan ikke være ødelagt.

– Til å ha så mye beslag [i denne enkeltsaken], er det sjelden eller aldri at jeg har opplevd at vi får så lite igjen for alt det arbeidet, sier Bjørvik i møtet.

Han sikter til at det til tross for den store mengden beslag som ble tatt, ble funnet ganske få kriminaltekniske spor som ga informasjons- og bevismessig uttelling.

Etter noen timers arbeid bæres pappeske på pappeske ut i en ventende blå VW Transporter. Politihuset i Bergen er på overtid for utskiftning, og fare for oversmitte i forbindelse med bevishåndtering er et av punktene som gjør at det haster med nytt bygg. 

Men beslagene som nå blir overført, trenger ikke lenger vente.

På ettermiddagen setter PFTs medarbeidere seg i bilen og begynner å kjøre tilbake til Gardermoen.

Fortsatt forvirring

Tidligere i år ga POD politidistriktene i oppdrag å gjennomgå alle beslag og spormateriale fra avsluttede straffesaker med tanke på forlenget lagring, for å oversende beslag til det nye nasjonale lageret. 

Tidsfristen som er gitt, er før jul i år.

Flere politidistrikter har imidlertid ennå ikke kommet ordentlig i gang med jobben. Også etter Riksadvokatens forsøk på avklaringer, mener flere politidistrikter det fortsatt er usikkerhet om hvilke regler som gjelder.

– Det er et hjemmelsvakuum på området, sier Silje Tofte ved Kriminalteknisk avsnitt i Agder politidistrikt.

– Vi har i all hovedsak oppbevart beslaglagt spormateriale – som det er noe uklart om kan regnes som beslag i straffeprosesslovens forstand, fortsetter Tofte.

Agder politidistrikt svarer i tillegg at de ikke har mottatt brevet fra Riksadvokaten. Også andre politidistrikt er fortsatt usikre, selv om noen oppgir å ikke være det.

– Lovhjemmel for å beholde beslag etter at straffesak er avgjort ved henleggelse, synes fortsatt ikke helt klar, sier politiinspektør og påtaleleder i Troms politidistrikt, Ellen Norgård Strand.

– I henlagte saker vil det kunne oppstå mer krevende vurderinger, hvor det foreløpige inntrykk er at det fortsatt hersker noe usikkerhet opp mot hjemmelsgrunnlaget, sier assisterende enhetsleder for Felles enhet for påtale i Øst politidistrikt, politiinspektør Morten Reppen.

Destruksjon er uheldig

Gjenopptakelseskommisjonen har gjentatte ganger problematisert lovverket for håndteringen av beslag og spormateriale i politiet. Fra 2004 og fram til desember i fjor har kommisjonen gjenopptatt 538 straffesaker. 

Hver eneste dag kommer det inn nye henvendelser fra mennesker som mener seg uskyldig dømt. Leder av kommisjonen, Kamilla Silseth, sier hun opplever at Straffeprosesslovens §213 har noen problematiske sider ved seg.

– Den bestemmelsen er egentlig ikke så god, sett fra vårt ståsted.

Hun fortsetter:

– I paragraf 213 står det «når det ikke lenger er behov for beslaget». Det er en veldig skjønnsmessig vurdering som tjenestepersonen må gjøre. Det er heller ikke så lett å vite på forhånd. Det er jo en del domfelte som ikke begjærer gjenåpning, selv om de har anket avgjørelsen helt til Høyesterett.

Silseth forteller at bevisene allerede er destruert i en del saker de går inn i.

– Men kanskje ikke så ofte som man skulle tro. Det er heller ikke sånn at vi i hovedvekten av våre saker har behov for å se de fysiske bevisene. Men det hender jo noen ganger at vi har behov for det. Og da er det uheldig for saken og vurderingen vår dersom beviset er destruert, sier Silseth.

– Det vil nok vært gunstig med tydeligere regler på at ting skal oppbevares. Vi ønsker at politiet skal få klarere tilgang til det, legger hun til.

Silseth forteller det er sjeldnere at fysiske ting må vurderes, men at det kan skje i enkeltsaker. Og da kan det bli en utfordring, sier hun. 

Kommisjonslederen mener det hadde vært en fordel med tydeligere regler om at beslag og bevis i alvorlige straffesaker skal oppbevares en god stund, slik at kommisjonen har tilgang til dette dersom de får behov for det.

– Bør bestemmelsene i Straffeloven § 213 og politiregisterforskriften på dette punktet endres?

– Det er gode grunner til at man gjennomgår disse bestemmelsene og ser på om utviklingen i dag, og vår rolle, den jobben vi i Gjenopptakelseskommisjonen gjør, gir grunnlag for det.

– Bør det gis tydeligere regler på dette området?

– Vi har et par ganger vært frampå og sagt det. Vi har blant annet pekt på viktigheten av lydopptak fra rettsbehandlingene. Det er en stor fordel å ha tilgang til dette når vi kommer inn og skal gjøre en vurdering, svarer Silseth.

– Vi får jo inn begjæringer til oss om saker som er 40 år gamle. Og det er klart at det da vil begynne å bli mye beslaglagt materiale, sier Silseth.

Omfattende ryddejobb

Straffesaksansvarlig Rune Strand står i tett samtale med beslagsansvarlig Astrid Hodneland og pensjonert krimtekniker Gunnar Ahlgren i Innlandet politidistrikt på hovedbeslagsrommet på Hamar politistasjon. 

Den tidligere krimteknikeren har reist fra politistasjon til politistasjon og skaffet oversikt over hvilke beslag som kan være aktuelle å overføre til det nasjonale beslagslageret.

Det har blitt noen kaffekopper, men også synlige resultater. Beslagsrommene på Hamar og andre steder i distriktet er tommere enn på mange år. 

Krimteknikeren ble leid inn av påtaleledelsen på pensjonistvilkår da det ble klart at POD ønsket fortgang i overlevering av beslag til det nye langtidslageret på Gardermoen. Seksjonsleder for påtale, politiinspektør Rolf Thoresen, forteller at jobben tok et halvt år.

– Det var en ganske stor jobb å gå gjennom alle de gamle beslagene, sier Thoresen.

Politidistriktet har en egen vurderingsgruppe som tok løpende stilling til innspill fra krimteknikeren om hvilke beslag som skulle langtidslagres og hvilke som skulle utleveres eller destrueres. Fram til da hadde en rekke beslag ligget og samlet støv på beslagslagrene i distriktet.

Politidistriktet hadde ferdigstilt jobben og overlevert de fleste av sine beslag til langtidslagring på det nye nasjonale lageret allerede før sommeren, før Riksadvokatens endelige føringer for hjemmelsgrunnlag ble sendt ut i juni i år.

– Vi lagde et sett med kriterier som vi vurderte sakene etter, sier Thoresen.

– Hva slags type kriterier?

– Sakstype. Voldtektssaker. Savnet person. Jeg har ikke alle disse kriteriene i hodet. Vi hadde noen kriterier som vi så på. Var det en sak som var avklart eller ikke avklart. Var det en sak der det forelå dom. Dette vurderte vi konkret. Men sakene måtte ha en kode, enten være henlagt eller ha en rettskraftig dom. Hvis sakene fortsatt er til etterforskning, er det ikke vår jobb å se på sakene og vurdere beslagene, sier politiinspektøren til Politiforum.

– Det at straffeprosessloven egentlig ikke tar høyde for langtidslagring og egentlig ikke åpner for gjenåpning som en strafferettslig mulighet, er det en rettssikkerhetsutfordring, slik du ser det?

– Det burde vært en klarere regel på dette. Han forteller de ofte erfarte i sine saker at de beslagene de satt på, var spormateriale og biologiske spor.

– Men ut ifra den nye forståelsen er jo dette spor som politiet eier selv, fordi det er vi som har sikret dem. Det er ofte det vi har tatt vare på. Det er jo der vi finner mest. Det er jo også litt lokale variasjoner på hvor ivrige man er til å ta vare på bevis, sier han.

– Da dere diskuterte hvilke saker dere skulle ta vare på beslagene i, diskuterte dere dette med lovhjemmel?

– Ja. Det har vært en runde mellom alle påtalelederne i Norge og opp mot Riksadvokaten, for å få avklart det spørsmålet. Jeg vet ikke helt hvor det står nå utover Riksadvokatens rundskriv om realbevis i straffesaker, men det har vært en runde på dette, svarer Thoresen.

Han legger til:

– Vi oppdaget fort at dette med hjemmelsgrunnlag var et problem.

Politidirektoratet: – En del usikkerhet

Seksjonsleder John-Magnus Løkenflaen i POD, sier til Politiforum at politiet vil forholde seg til Riksadvokatens føringer. POD erkjenner at det har vært mye usikkerhet rundt hvilke rammer politiet har innenfor straffeprosessloven til å ta vare på beslag eller ikke.

– Det har vært en del usikkerhet, særskilt knyttet til forlenget lagring, elektroniske data og kriminaltekniske spor. Riksadvokatens brev om realbevis i straffesaker som kom 26. juni i år, svarer ut disse aspektene. Så må vi se om det på noen områder trengs ytterligere detaljering, sier Løkenflaen i et skriftlig svar, formidlet via PODs kommunikasjonsavdeling.

Ingen i POD har før Politiforums deadline ønsket å stille til muntlige intervjuer, og har bare besvart skriftlige spørsmål om saken.

Direktoratet sier det er viktig for dem at politiet har mulighet til å oppbevare bevis i saker hvor det kan være behov for det også etter at saken er avsluttet.

– Er det behov for lovendring? Har POD tatt til orde for dette?

– Dette har tidligere vært diskutert, både i 2008 i forbindelse med rapport om forlenget lagring, og i 2023 i forbindelse med et arbeid relatert til digitale beslag, svarer Løkenflaen.

– Hvorfor begynte man å bygge et langtidslager før det var avklart om Riksadvokaten i det hele tatt ville åpne for langtidslagring og før nye påtaleføringer var gitt?

– Riksrevisjonen kritiserte politiet sterkt i 2017 og dette er en kritikk vi har tatt inn over oss. Vi har ikke vært gode nok. På samme måte som politiets rutiner og arbeidsprosesser har gått gjennom en profesjonalisering de siste årene, blant annet innen avhør- og etterforskningsfeltet, må vi også utvikle oss når det gjelder beslag og beslagshåndtering. Det har lenge vært behov for et nasjonalt lager for spor og beslag. Riksadvokaten har vært med i denne prosessen, og har sittet i styringsgruppen for prosjektet. Vi har hatt et godt samarbeid. Straffeprosessloven åpner for langtidslagring, og vi har hatt dialog med Riksadvokaten om dette, også før brevet om realbevis kom, sier han..

Viktig for rettssikkerheten

Førstestatsadvokat Esben Kyhring forteller til Politiforum at beslagsreglene tar høyde for gjenåpning av dom, men at loven ikke på samme måte tar hensyn til muligheten for gjenopptakelse av etterforsking etter henleggelse.

– Du kan jo bare lese det som står der. Det som står i dag, er at beslaget faller bort når saken er avgjort. Det er hovedregelen. Det kommer en setning etterpå, der det står at retten kan beslutte å opprettholde beslaget så lenge og så fremt det kan antas at saken vil bli begjært gjenåpnet, eller det foreligger andre, særlige grunner.

– Har dere gitt innspill til Justis- og beredskapsdepartementet om at de bør endre loven?

– Ja, det har vi. Vi har skrevet om dette i vårt høringssvar til departementet i desember 2017. Straffeprosesslovutvalget foreslo at det skulle utarbeides en forskrift for lagring av bevismateriale.

Vi skriver da at Riksadvokaten deler dette syn og mener at arbeidet med en slik forskriftsendring må påskyndes. Og så peker vi på den rettssikkerhetsmessige betydningen av bevislagring, svarer førstestatsadvokaten. I ettertid er det ikke tatt noen politiske initiativ for å endre bestemmelsene i lovverket for håndtering av fysiske beslag og spormateriale, svarer Kyhring, og legger til:

– Det er på det rene at departementet har fulgt opp en del av forslagene fra straffeprosessutvalget. Men på langt nær alt. Dette er en del av de tingene som så langt ikke har munnet ut i noen proposisjon eller endringer.  De siste årene er det avdekket flere justismord, og profilerte straffesaker har fått et annet utfall etter at de er blitt gjenopptatt – og beslag og bevis som egentlig skulle ha vært destruert har vært sentrale ved gjenopptakelsen.

– Hva tenker du om det paradokset, sett opp mot rettssikkerheten?

– Vi er opptatt av og har vært tydelige på at håndteringen av beslag, også spørsmålet om opprettholdelse av beslag, er veldig viktig for rettssikkerheten, sier Kyhring.