Advokat Sjødin mener beslag ikke kan bli liggende i politidistriktene: – Det er fullstendig feil

– Det er nok slik at det ikke finnes skikkelig kontroll ved beslag og at sikkerheten rundt beslag avhenger av politiets oppfatning av dette, sier advokat Arvid Sjødin til Politiforum.

Politiforum skrev nylig om en rapport som slår alarm om tilstanden til politiets beslagsrom. Manglende nasjonale retningslinjer gjør at standarden på rommene beslag oppbevares varierer mye.

Kartleggingen viser at en vesentlig andel av beslagslagrene ikke har forsvarlig forhold for oppbevaring av beslag som kan bli viktige bevis i straffesaker.

«Det er sannsynlig at dette kan påvirke notoritet på beslag og utgjøre utfordringer for etaten i form av omdømme og evne til å løse sitt samfunnsoppdrag», står det i rapporten.

Forsvarsadvokat Sjødin har blant annet vært forsvarer for fetteren til Birgitte Tengs og advokat for Viggo Kristiansen. 

En rekke problemer med beslag

Gjenopptakelseskommisjonen bestemte i 2021 at straffesaken til Kristiansen skulle gjenopptas, og året etter ble han frikjent og fikk beklagelse fra justisminister Emilie Enger Mehl (Sp). 

Mehl bestemte at saken mot Kristiansen skal granskes, og mot utgangen av 2024 ventes en rapport fra Baneheia-utvalget.

TV2 har tidligere skrevet at beslag i Baneheia-saken ble funnet i en gammel safe da man skulle etterforske saken på nytt. 

Saken er en av flere der politiet har fått kritikk for at beslag har blitt borte når saker etterforskes på nytt.

Forsvarsadvokat Sjødin mener noe grunnleggende må inn i straffesakene for å sikre at beslagene blir ivaretatt.

– De må ved endelig avgjørelse etter å ha vært i retten, overføres til et sentralt lagringssted eller et annet politidistrikt slik at beslag kan sikres, mener han.

Interne utfordringer

Et slikt lagringssted sto ferdig bygget utenfor Gardemoen august 2022, og var et tiltak for å forhindre at beslag blir liggende over tid under dårlige forhold i politidistriktene.

Nasjonalt beslagslager ble bygget av Politidirektoratet, men ble først tatt i bruk januar 2024 etter at prosjektet møtte på interne utfordringer med et mangelfullt lovverk. 

Flere politidistrikter har ikke overført en eneste sak til lageret.

Gjennom sitt mangeårige arbeid med Baneheia-saken, husker Sjødin det han omtaler som «en rekke problemer» rundt dokumentasjon og beslag under etterforskningen av Baneheia-saken.

Han mener beslag ikke kan bli liggende i politidistriktet som har jobbet med straffesaken.

– Det er fullstendig feil at det opprinnelige politidistriktet skal sitte med saker etter at de er rettskraftige. Dette kan man se helt konkret når det gjelder Baneheia-saken, sier han.

Advokaten mener verdien av beslag og om de blir sikret avhenger av politiets egne vurderinger. 

Lederen av Gjenopptakelseskommisjonen, Kamilla Silseth, har tidligere uttalt til Politiforum at om beslag blir tatt vare på i tilfelle gjenopptakelse, avhenger av skjønn - slik straffeprosessloven lyder i dag.

– I paragraf 213 står det «når det ikke lenger er behov for beslaget». Det er en veldig skjønnsmessig vurdering som tjenestepersonen må gjøre. Det er heller ikke så lett å vite på forhånd. Det er jo en del domfelte som ikke begjærer gjenåpning, selv om de har anket avgjørelsen helt til Høyesterett, kommenterte hun i november.

Frykter oversmitte av DNA

Ifølge prosjektforslaget til Nasjonalt beslagslager er rettssikkerhet og forhindring av oversmitte mellom beslag ett av punktene det nye lagret skal sikre.

Sjødin har gjennom Baneheia-saken erfart hvor viktig DNA-bevis kan være i en straffesak.

Ifølge Sjødin hadde 28 personer som hadde jobbet med etterforskningen av Baneheia-saken samme variant av genet som ble brukt mot Viggo Kristiansen da han ble dømt i 2002.

DNA-beviset fikk slakt ti år senere da over 54 prosent av norske menn har den varianten i DNA som ble funnet hos Kristiansens prøve.

LES OGSÅ: – Villedet om Baneheia i retten

I en annen sak Sjødin arbeidet med, den såkalte Birgitte-saken, valgte han å anmelde en hendelse til Spesialenheten for politisaker, da kalt SEFO.

Dette etter at et bevis ikke kunne føres for retten på grunn av tilstanden. 

Statsadvokaten ble kontaktet før lagmannsretts-behandlingen for å sikre at et armlenet ble ett av bevisene i saken. Men da armlenet ble levert til retten, viste det seg at det ikke hadde skarpe kanter slik det hadde før tingrettens behandling. 

Da hadde en professor innen medisin erklært at kantene kunne stemme med skader på fornærmede, forteller Sjødin.

Beviset ble derfor ikke ført. 

– Disse forhold viser at det må en nærmere kontroll med beslag. Slik det er i dag kan det påvirke skyldsspørsmålet, legger han til.