Bankranet som ble vendepunkt
Væpnet med fem rifler og 3300 skudd, entret Larry Phillips og Emil Matasareanu Bank of America i Hollywood 1997. Hendelsen skulle forandre Los Angeles-politiet for alltid.
I 1997 var politietaten i Los Angeles (LAPD) preget av brutale overgrep mot svarte, korrupsjon og «trigger happy» politifolk som dekket hverandre og løy om sine feilgrep. Sør-California var bankrandistrikt nummer én i USA, med i snitt tre slike hendelser daglig.
LAPDs tillit var fortsatt tynnslitt etter raseopptøyene i etterkant av at politifolk banket opp Rodney King noen år i forveien.
Ingenting tydet på at dette skulle endre seg da Phillips og Matasareanu entret banklokalene vest i Los Angeles den 28. februar 1997.
Automatvåpen i banken
Væpnet til tennene med fem rifler og med ammunisjon til å gjennomføre en geriljakrig mot politiet, går de to multikriminelle kompisene inn dørene til banken. De påsydde klokkene på hanskene blir satt på nedtelling til åtte minutter – responstiden de antar LAPD trengte.
Slik var de to ranerne Larry Eugene Phillips jr. og Emil Decebal Matasareanu kledd ransdagen. |
Men de tar grundig feil. North Hollywood politistasjon har nemlig patrulje 15-A-43 med Loren Farrell og Martin Perello tilfeldigvis kjørende sørover Laurel Canyon akkurat i det ranet igangsettes.
Politifolkene ser de to karene som entrer banklokalet. Meldingen over radiosambandet er dramatisk. Perello griper mikrofonen:
– Ber om assistanse, vi har et mulig 211 på gang i Bank of America!
Og like etter:
– Shots fired! Shots fired!
De to politifolkene hører det blir skutt med automatvåpen inne i banken. De tar dekning bak en lastebil på parkeringsplassen på sørsiden av bankbygget. Åstedet er uoversiktlig – det er to utganger, flere parkerte biler og to parkeringsplasser å holde oversikt over.
Phillips tar ordet inne i banken:
– This is a fucking hold up! roper han ut i lokalet, før han skyter noen skudd opp i taket, slik at de omkring 30 personene inne i lokalet hiver seg ned på gulvet.
Deretter tvinger de assisterende banksjef John Villigrana til å åpne hvelvet, som denne dagen inneholder mindre enn de 750.000 dollarene som ranerne forventer å finne der inne. Ruset og i fullt sinne over den lave summen, skyter Matasareanu 75 skudd rett inn i hvelvet og ødelegger mange av sedlene.
I alt pakker de to karene ned 303.305 dollar og skal til å forlate banklokalet. Klokka viser 09.32. Men utenfor står flere LAPD-enheter klare.
Sperrer veiene
Assistanse-meldingen fra Hollywood får fart på sivile og uniformerte enheter fra alt som kan krype og gå av politi i stor omkrets. De ulike kanalene sheriffen og politiet bruker i Los Angeles, åpnes opp slik at alle enheter kan høre fellesmeldingene. LA County Sheriff, som har 40.000 ansatte, sender en haug av biler. Det samme gjør California Highway Patrol og det lokale FBI-kontoret.
To helikoptre fra lokal-TV setter snuten mot stedet mens kameraene går. LAPD Air Support og sheriffen sender helikoptre i retningen. De 60 operatørene på 911-sentralen har hendene fulle.
– Stay away from the scene, stay low! ber en operatør.
Los Angeles Fire Department setter sine store stigebiler i sperring på hovedveien forbi banken i god avstand fra åstedet. Politibiler stanser opp i viktige veikryss i nærheten. Åstedet virker isolert. Alt filmes direkte av lokal-TV-stasjonene, som får helikoptrene frem etter snaut 10 minutter.
Phillips stiger først ut av banklokalet og kikker rundt seg. Han velger den nordvendte utgangen. Han er iført skuddsikker bekledning fra halsen og ned - bare hodet og leggene mangler beskyttelse.
I det samme blir han anropt:
– Slipp våpenet og overgi deg!
Philips gjør det motsatte, snur på hælen og går inn i banken igjen. Noen minutter senere kommer han tilbake, prøver seg ut samme dør. Kompisen prøver seg på den sørvendte utgangen. Men også denne utgangen er godt dekket opp.
Ranerne starter først med å skyte noen runder mot patruljebilene som står utenfor, vendt mot Laurel Canyon Boulevard. Politifolkene ligger i skjul og bruker sine patruljebiler som dekning. Flere besvarer ilden med sine Beretta pistoler og Smith & Wesson-revolvere. Men det er nytteløst.
Fra helikoptrene som nå henger over banklokalet, kan man se at ranerne blir truffet, men at pistolkulene nærmest bare spretter bort. Det skuddsikre, heldekkende utstyret virker som planlagt.
Det må hodetreff til for å sette ranerne ut av spill, men Berettaene og revolverne klarer ikke oppgaven i de neste sju-åtte minuttene. Avstanden blir for lang og motstandsilden for kraftig.
En politimann roper etter bistand fra SWAT (Special Weapons and Tactics). Det trengs hardere skyts. Matasareanu setter seg nå inn i den ventende fluktbilen. Phillips åpner bagasjerommet og tar ut ei HK-91-rifle og begynner å skyte mot politiet med den. Skuddvekslingen har nå pågått i 18 minutter.
SWAT ankommer nå stedet med sine første enheter. Prioritet én er å evakuere sårede. Et pansret kjøretøy – en verditransport – settes inn i oppgaven.
Det er nå nærmest full krig i det ellers så rolige og søvnige nabolaget.
Et målrettet hagleskudd fra politiet treffer nå Phillips i hans venstre arm, mens et annet politiskudd treffer magasinet på riflen og setter det ut av spill. Raneren trenger et nytt våpen. Fra bagasjerommet plukker han fram nok et AK-47-gevær med tønnemagasin.
Treffes i hånden
I et par minutter har Phillips gått ved siden av fluktbilen og skutt mot politiet mens en skuddskadet Matasareanu sitter bak rattet i fluktbilen og triller sakte av gårde. Dekkene er skutt i filler. Han kjører rett inn i en fortauskant. Bilen er vanskelig å styre, sjåføren har problemer. Han er truffet i foten.
Klokken 09.52 skiller de lag.
Gaten de befinner seg i, Archwood street, er ikke sperret. Fire kvartaler er sperret med 12 politibiler, men sperringene befinner seg i de kryssende gatene. Sivilister forviller seg derfor inn i krigsområdet.
Phillips gjemmer seg bak en parkert lastebil og fortsetter beskytningen av politiet og alle helikoptrene. Politihelikopteret blir truffet, men unngår styrt.
Så opplever raneren at rifla får forkiling. Han drar opp en Beretta 92F pistol og skyter mot tre sivilkledde politifolk som befinner seg foran ham, i neste veikryss. Politifolkene tar dekning bak to parkerte biler.
Men nok et treff fra politiet gjør det nå vanskelig for ham: Skuddet treffer ham i høyre hånd, og Phillips mister pistolen på bakken. Da han tar den opp igjen, får han problemer med grepet og må bruke haka til å holde pistolen i skuddposisjon. Trolig forsøker han å ta ladegrep med tennene, men det går av et skudd og Phillips begår selvmord på direktesendt TV. Rundt kroppen spruter jord – LAPD-offiserene peprer stedet med kuler.
Nå er det én raner igjen å bekjempe – fortsatt kjørende i den hvite Chevroleten. Klokken er 09.56.
Matasareanu forsøker å tilrane seg en ny bil i Archwood street, en Jeep som ikke var stanset av politiets sperringer. Tre kvartaler unna stedet hvor Phillips endte sine dager, skyter Matasareanu mot den møtende bilen. Sjåføren flykter hals over hode.
Matasareanu kommer ut av bilen fra passasjersiden. Han har trolig ligget over setene i skjul for kuleregnet fra politiet. Han halter rundt bilen og prøver å sette seg inn i Jeepen.
1750 avfyrte skudd
Nå setter SWAT inn nådestøtet: TV-bildene viser en svart og hvit Ford Crown Victoria fra SWAT i full fart ruse inn mot stedet. Det er tre spesialtrente politifolk i den. I pikettsetet foran sitter Steven Gomez.
Bilen deres stanser mindre enn 20 meter fra gjerningsmannen – og det blir en voldsom konfrontasjon. Bilglass blir som støvskyer. Raneren tar dekning bak motorrommet på fluktbilen og skyter tilbake mot politibilen.
Gjerningsmennene bærer skuddsikker bekledning, og politiet må sikte mot hodet eller beina deres. |
Den siste gjerningsmannen ligger i skjul foran den hvite bilen. Etter omfattende skuddskader døde han. |
Tjenestemannen i baksetet kryper ut, legger seg på bakken, skjult bak politibilen. Det samme gjør Gomez, og de sikter på beina til raneren og får inn gode treff. De går deretter mot raneren, gir ham tre spark og setter håndjern på ham.
Slik blir ransmannen liggende i over en time. Det er en «varm sone» og ambulanser får ikke kjøre inn i området. Raneren blør i hjel på stedet etter to treff i låret og 18 andre skuddskader. 1100 skudd er avfyrt mot politiet, som avfyrte 650 tilbake. Ranet er over.
Etter det voldsomme kuleregnet i boligområdet, lå 10 blødende politimenn og -kvinner igjen på bakken og bak istykkerskutte politibiler. Sju sivile ble kjørt sykehus med sår- og skuddskader og to ranere ble fraktet til likhuset.
35 politibiler ble ødelagt av skudd. En av politibilene tok i mot 57 treff. Alt dette før folk og alle kjendisene i nærområdet inntok lunsj i byen den dagen.
Et søksmål fra Matasareanus familie mot LAPD førte ikke frem. Familien mente politiet ikke sørget for medisinsk hjelp til ham, og at han blødde i hjel på grunn av tiden det tok før ambulansepersonell fikk lov til å ta seg inn i området. Men LAPD var usikre på om det var flere gjerningsmenn, og flere kvartaler ble sjekket grundig før ambulansepersonell fikk ta seg inn.
Opinionen snudde
Det er et under at ingen uskyldige eller politifolk ble drept denne februardagen. «North Hollywood Shootout» er fortsatt en het potet i LAPD - som bruker saken for det den er verdt i sin markedsføring. På politimuseet står et skuddskadet politihelikopter og tre av kjøretøyene som var i bruk den skjebnesvangre dagen.
Saken diskuteres fortsatt heftig på internett og videoene fra tv-selskapene er gjengangere på Youtube. En egen hjemmeside er laget for å granske alle sider ved hendelsen. I etterkant av USA-politiets verste skuddveksling, fikk LAPD kraftigere våpen med ut i bilene. Patruljebilene er i dag utstyrt standard med AR-15-geværer, i tillegg til hagle.
Men at omstridte og kontroversielle LAPD økte sin tillit kraftig hos publikum, er uomtvistelig. Rodney King-volden i 1991 hadde skapt en syltynn tillit i befolkningen. Nå snudde opinionen.
Da folk løp som gale vekk fra området, gikk LAPD inn med det de da hadde av utstyr og våpen og nedkjempet motstanderne uten at andre enn ranerne ble drept.
19 politifolk ble hedret for sin innsats. Steven Gomez mottok for andre gang Medal of Vanor, den høyeste utmerkelsen innen LAPD. Da han pensjonerte seg som 55-åring i 2010 som den siste fra SWAT-mannskapet, utpekte han skuddvekslingen som det største han hadde opplevd i sin karriere – i sine 21 år i SWAT.