Barns rettsikkerhet trues

Svært mange dommeravhør av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep, gjøres ikke innen den lovpålagte fristen på to uker.

Dette kommer frem i et brev fra Riksadvokaten til Justisdepartementet 7. januar i år hvor Riksadvokaten ber politikerne ta affære.

Gunnvor Løken, politioverbetjent og koordinator for dommeravhør i Oslo, bekrefter problemet. Hun sier det kan gå opp til to måneder før barna blir avhørt.

- Det er heller sjelden vi får gjennomført avhørene innen to uker. Barna må som oftest vente fra 3 uker til to måneder, sier Løken.

Gir barnehusene skylden

Barnehusene må ta noe av skylden for at fristene brytes, mener statsadvokat Terje Nybøe ved Riksadvokatens kontor. Han har vært med å utforme brevet fra Riksadvokaten.

- Det gjøres flere dommeravhør nå enn før. I tillegg tar det lengre tid, og krever mer planlegging for alle aktører, når de må reise til barnehusene. Under et dommeravhør er det både forsvarer, bistandsadvokat, dommer, avhører, barnet selv og en verge. Det krever koordinasjon, sier Nybøe

Uansett hvem som har skylden. Det er barna som blir lidende for fristbruddene. Det kommer frem av Riksadvokatens brev til Justisdepartementet.

Siktede kan påvirke offer

Riksadvokaten peker på at den lange vente­tiden fra anmeldelse til avhør, kan forringe bevisverdien av avhøret. Siden den siktede i dag får kunnskap om forestående dommeravhør, har han/hun ved forsinkelse god tid på seg til å påvirke den som skal avhøres, eventuelt fjerne bevis.

- Dersom det går lang tid fra et overgrep har skjedd, til avhøret foretas, kan det ha påvirkning på saken og gå utover barnas rettsikkerhet, sier Nybøe.

Ønsker gjentatte avhør

Riksadvokaten foreslår derfor en løsning der innledende politiavhør gjøres innenfor fristen og forutfor et eventuelt dommeravhør. Dette vil føre til gjentatte avhør av barn, noe dagens dommeravhørforskrift fraråder.

Forsker og psykolog Åse Langballe, på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, peker imidlertid på at dette punktet i forskriften ikke tar hensyn til nyere internasjonal forskning. Hun støtter dermed Riksadvokatens forslag.

Gjentatte avhør av barn er best

Forskningen Langballe viser til er gjennomført av blant annet Michael Lamb's forskergruppe ved Universitetet i Cambridge, som konkluderer med at gjentatte avhør av barn faktisk kan føre til mer pålitelig informasjon fra barna enn hva ett avhør gjør. Dette forutsatt at avhørene gjøres på en riktig måte (bl.a. åpne spørsmål og fri minnegjenkalling) i tillegg til at de gjøres i tett rekkefølge opptil den opprinnelige hendelsen.

- Forskningen har tidligere ikke skilt mellom ledelse ved påvirkning i avhør og gjentatte avhør. Vi vet nå at ved rett gjennomføring kan gjentatte avhør gi barnet mulighet og tid til å gjenkalle sine opplevelser og slik fortelle om dem. Vi har ingen forskning som tilsier at ett avhør er det gunstigste for barnet, sier Langballe.

Vil gjennomgå dommarvhør­forskriften

Statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas- Hanssen, sier regjeringen setter ned en arbeidsgruppe som skal gjennomgå hele dommavhørsforskriften og observasjonsordningen for avhør av de minste barna. Dermed vil også riksadvokatens forslag bli vurdert.

- Arbeidsgruppen skal ta hensyn til den utvikling og profesjonalisering som har skjedd når det gjelder etterforskning og sakkyndighetsarbeid. De vil vurdere dommerens medvirkning og rolle, hvor avhørene skal foretas, og bruk av fjernteknologi. De skal vurdere regler for varsling av siktede og behov for utskrift av avhørene, sier Aas-Hanssen.

- Men, fristbruddene skjer jo nå, og en slik gjennomgang vil ta lang tid. Hva gjør dere med situasjonen nå?

- Først må vi innehente opplysninger fra Domstolsadministrasjonen og Riksadvokaten om hvorfor disse fristbruddene skjer, så må vi ta stilling til hva vi kan gjøre ut ifra dette. For øvrig er Riksadvokatens forslag om innledende politiavhør et svært interessant forslag, sier Aas-Hanssen.