Barnehusene fikk gode resultater i evalueringen i 2012, og barnehusene er blitt bedre nå, ifølge forskerne. Nå ønsker de at også mistenkte barn skal ha rett til oppfølging ved barnehusene.

Barnehusene må prioritere hardt - Ikke alle barn får nok oppfølging etter avhørene

Fordi den straffesaksrelaterte virksomheten må prioriteres, mener forskerne dette fører det til at ikke alle barn og unge får den oppfølgingen de har behov for, når politiavhørene på barnehusene er ferdig.

Publisert Sist oppdatert

I en ny evaluering av barnehusene har forskere ved NOVA sett på hvordan barnehusene fungerer i dag, sammenlignet med den forrige evalueringen, som var i 2012. Dette er andre gang barnehusene har blitt evaluert.

Forskerne konkluderer med at barnehusene gir et viktig og godt tilbud til barn og unge i politianmeldte saker om vold og overgrep, men rapporten peker også på sider ved dagens modell som bør forbedres.

Elisiv Bakketeig, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet Nova.

– I noen av barnehusene må straffesaksrelatert virksomhet prioriteres på bekostning av oppfølging og behandling. Barnehusene en helhetlig modell som skal ivareta barnet både i straffesakssporet og oppfølgingssporet, og begge deler er viktig, sier forsker Elisiv Bakketeig ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Hun har utarbeidet rapporten, sammen med forskerne Kari Stefansen, Lotte Cathrin Andersen og Tonje Gundersen.

Fordi den straffesaksrelaterte virksomheten må prioriteres, mener forskerne dette fører det til at ikke alle barn og unge får den oppfølgingen de har behov for, når politiavhørene på barnehusene er ferdig. I rapporten pekes det på at bare et fåtall barn får vurdert behovet for medisinsk oppfølging i etterkant av avhør på barnehuset. Det gjennomføres svært få sosialpediatriske undersøkelser.

Barnehus

  • Statens barnehus er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse. Tilbudet er også for voksne med en psykisk utviklingshemming.
  • Statens barnehus gir også råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte.
  • Politiets oppgave er å avhøre barn, ungdom og voksne med psykisk utviklingshemming. Det gjøres opptak av samtalen med lyd og bilde som overføres til et annet rom der en avhørsleder, advokater og andre fagpersoner hører på. Dette kalles et tilrettelagt avhør.
  • Det første barnehuset ble opprettet i 2007.

Bakketeig forklarer at bakgrunnen for slagsiden mot straffesakssporet er sammensatt. Blant grunnene trekker hun fram strammere økonomiske rammer, som bidrar til at barnehusene må prioritere avhørene fordi dette er lovpålagt virksomhet.

Hun legger til at barnehusene også er plassert lavt i politiets organisasjonsstruktur og at de dermed ikke har råderett over eget budsjett.

- Det handler også om hvordan barnehusene styres. De er forankret i justissektoren, men barnehusenes virksomhet faller inn under tre departementers ansvarsområder. Foruten det straffesaksrelaterte som hører under justissektoren, inngår klinisk medisinske undersøkelser og oppfølging og behandling som hører under Helse- og omsorgsdepartementet, mens ivaretakelse av barneperspektivet og samarbeidet med barneverntjenesten hører under Barne- og familiedepartementet. Vi mener det er en for svak styring fra helse- og særlig barnesektoren, sier Bakketeig.

Som en løsning på dette forslår de å opprette en styringsgruppe, hvor både Justisdepartementet, Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet er representert.

- Vi foreslår å styrke systemet, for å oppnå en bedre tverrgående styring, og dermed ansvarliggjøre aktørene på helse- og barnesiden i større grad. I dag har Politidirektoratet hovedansvaret for den tverrgående koordineringen, gjennom et barnehusråd, som ikke fungerer godt. Det handler ikke nødvendigvis om at de som deltar der gjør en dårlig jobb, men det er en utfordring å oppnå nødvendige avklaringer når spørsmål skal løftes videre oppover i systemet. Vi foreslår å opprettholde Barnehusrådet som et sekretariat for styringsgruppen. Vi mener det er viktig å styrke styringssystemet, sier Bakketeig.

LES OGSÅ: Regjeringen vil etablere eget barnehus for samiske barn

- Det viktigste å ta tak i fort

En annen utfordring er at flere prosesser har latt vente på seg og blitt skjøvet på, fordi man har ventet på evalueringen.

- Det gjør at det nå haster blant annet å få revidert retningslinjene for barnehusene sånn at rammene for barnehusvirksomheten blir avklart. Det er også rettsuklarhet på flere områder som hindrer virksomheten i å fungere optimalt. For eksempel trengs det avklaring om hvor grensene går for hva som faller inn under behandling i barnehusenes virksomhet og som dermed reguleres av helselovgivningen. Det er også behov for avklaringer rundt samtykkeproblematikk som gjelder medisinske undersøkelser, sier Elisiv Bakketeig.

Disse plastelinafigurene er laget av barn på barnehuset i Oslo.

- Vi mener man umiddelbart må få en oversikt over hvilke rettslige problemstillinger som trenger en avklaring, og at disse så fort som mulig må få en avklaring i de departementene de hører innunder, sier hun.

Da den første evalueringen av barnehusene ble gjennomført i 2012 var barnehusene i en utviklingsfase, men evalueringen viste at barnehusene også den gangen fungerte etter hensikten.

Forskerne mener barnehusene i dag har blitt enda bedre.

- I dag er det et innarbeidet høykompetent tilbud, som har funnet sin form, sier Bakketeig.

I evalueringen er både barnehusledere og ansatte intervjuet. Det er også innhentet opplysninger fra barn og foreldre, og andre personer som harr fulgt barnet.

Forskerne har også intervjuet ansatte i departementene, direktoratene, ledere i politidistriktene, politijurister og ansatte i de kommunale barneverntjenestene. I tillegg er det innhentet opplysninger fra sosialpediatere.

Det grønne rommet på barnehuset i Møre og Romsdal.

Vil utvide til mistenkte barn

Blant anbefalingene fra evalueringen er også å etablere et nytt barnehus i Nord-Norge, og å utvide målgruppen for barnehusene, til å også gjelde mistenkte barn. Dette vil i utgangspunktet gjelde saker som omhandler vold og overgrep.

Bakketeig forteller at barnehusene i dag allerede følger opp mistenkte barn, inkludert barn med såkalt skadelig seksuell atferd, og de mener dette bør inn i retningslinjene.

- Mistenkte barn er ikke omfattet i dagens retningslinjer. Samtidig har også disse behov for, og krav på, barnevennlige rettsprosesser. Det er ikke uvanlig at mistenkte barn også har vært utsatt for vold og overgrep selv. Ikke minst er det fornuftig ressursbruk å bygge videre på den kompetansen barnehusene allerede har utviklet på oppfølging av denne gruppen. Jeg tror det er viktig å bygge opp et tilbud for dem, ikke bare i barnehusene, men flere steder, sier Bakketeig.

Til tross for forbedringspunkter, vil hun alt i alt omtale barnehusene som en suksess.

- Barn og foreldre rapporterer gode erfaringer med barnehusene og opplever seg godt ivaretatt. Resultatene er enda bedre enn de var i 2012. Barnehusene har vært helt avgjørende for å få en bedre ivaretagelse av barn, og sårbare voksne som er mistenkt eller utsatt for vold i politianmeldte saker. Derfor er det svært viktig å ivareta og videreutvikle barnehusene som et helhetlig tilbud også fremover, sier Bakketeig.

LES OGSÅ: De mest sårbares stemme

Fra Novas rapport: Utfordringer

  • Det strafferettslige og barnefaglige arbeidet ved barnehusene fremstår som to separate spor. Dette utfordrer helhetstanken om barnehusene.
  • Flere barnehus opplever stramme økonomiske rammebetingelser. Dette fører til strengere prioritering og et tydelig fokus på å følge opp aktiviteter begrenset til den aktuelle straffesaken. Dette kan føre til at barn og unge ikke får den oppfølgingen de kan ha behov for når politiavhørene ved barnehusene er ferdig.
  • Den medisinske fagkompetansen fremstår som lite integrert. Bare et fåtall barn får vurdert behovet for medisinsk oppfølging i etterkant av avhør på barnehuset.
  • Det koordinerende organet for barnehusene fungerer ikke etter hensikten. Mye tyder på at det ikke er satt av nok ressurser for å ivareta det løpende faglige og administrative ansvaret for barnehusene.

Gode utviklingstrekk

Fra Novas rapport:

  • Barnehus er nå opprettet i alle landets regioner. Det innebærer at de aller fleste som skal benytte seg av barnehusets tilbud ikke har for lang reisevei.
  • De ansatte har høy kompetanse og det er stor kontinuitet i staben.
  • Mange barn får et helhetlig oppfølgingstilbud.
  • Tilbudet har blitt mer regulert og ensartet.
  • Det er utarbeidet retningslinjer som har tydeliggjort barnevernets rolle i barnehuset. Oppfølging skjer i tråd med retningslinjer.
  • Barneverntjenesten er en viktig samarbeidspartner for barnehusene, og de to instansene utfyller og supplerer hverandre – særlig i fasen etter avhør.
  • Barnehusene har utviklet gode rutiner for koordinering av saker i straffesakssporet og nyter høy legitimitet hos samarbeidende instanser.
  • Barnehusene jobber mer på tvers nå enn ved forrige evaluering i 2012. Det er etablert kompetansenettverk på tvers av barnehusene på viktige områder, og barnehusene preges av en delingskultur, noe som gjør at gode rutiner og praksiser utviklet i ett barnehus raskt kan tas i bruk i andre. Dette var særlig tydelig under Covid-19-pandemiens første fase, da samfunnet stengte ned.
Powered by Labrador CMS