Eirik Jensen-rapporten: – Ledelsen sviktet

Et eksternt ledet utvalg som skulle identifisere læringspunkter etter Eirik Jensen-saken ble nedsatt før jul i fjor, og i dag ble rapporten lagt fram.

– Vi konkluderer ganske klart med at når lederskapet ikke sørget for å undersøke de bekymringsmeldingene som fremkom, så sviktet de som lederskap. Den grunnleggende svikten besto i at bekymringsmeldinger over et langt tidsrom ikke ble ansvarlig håndtert av ansvarlig ledelse i Oslo politidistrikt, sa utvalgsleder Ingeborg Moen Borgerud under dagens framleggelse.

Anbefaler nasjonal forebyggingsstrategi

I rapporten kommer utvalget med en rekke anbefalinger. Disse anbefalingene kommer i kategorien «Lederskap og lederansvar»:

• Oslo politidistrikt bør utarbeide en strategi for forebygging av korrupsjon basert på risikoerkjennelse, kunnskap om indikatorer og forhold som anses som risikofaktorer. Strategien må inneholde konkrete og adekvate tiltak, og gjennomføres som et kontinuerlig forebyggende arbeid.
• Politidirektoratet bør vurdere om det bør innføres en nasjonal forebyggingsstrategi mot politikorrupsjon som en del av politiets virksomhetsstrategi.
• Opplysninger om mulig brudd på instrukser og retningslinjer må følges opp og dokumenteres.
• Det må fastsettes klare rutiner for hvordan bekymringsmeldinger skal håndteres, for å sikre at påstander om instruksstridige eller annen bekymringsfull atferd følges opp.
• Det må kontinuerlig arbeides for å sikre en god, effektiv, tillitvekkende og dokumenterbar internkontroll innen kilde- og informantbehandling.
• Det må rapporteres jevnlig til politimesteren om kontrollen av kilde og informanthåndteringen og hvilke funn som er gjort. Det må foretas en løpende vurdering av om internkontrolltiltakene er tilstrekkelige.
• Utarbeiding av årsmeldinger knyttet til kilde- og informantbehandling bør vurderes også i andre politidistrikter.
• Det må legges til rette for et godt ytringsklima slik at ansatte trygt kan si fra om kritikkverdige forhold i virksomheten, herunder mistanker om instruksbrudd og mulige straffbare handlinger. Det må gis god informasjon både om ansattes varslingsrett og varslingsplikt.

– Alvorlig kritikk vi skal lære av

Politidirektør Benedicte Bjørnland fikk overragt rapporten i dag. I en pressemelding understreker hun alvorligheten i funnene som kommer fram.

– Korrupsjon vil i sin natur kunne være meget skadelig. Politikorrupsjon står i en særstilling fordi politikorrupsjon angriper tilliten til rettsstaten. Funnene som legges frem i dag er derfor noe vi som etat er forpliktet til å ta på det største alvor, sier Bjørnland til Politiet.no.

– Rapporten inneholder alvorlig kritikk som vi skal lære av, sier politimester Beate Gangås i Oslo politidistrikt under .

Hun presiserer at politidistriktet har bidratt med all den informasjon som utvalget har bedt om for å sikre at utvalgets arbeid gir oss best mulig læringsutbytte.

– Rapporten inneholder alvorlig kritikk om ledersvikt. Det handler blant annet om at åpenbare regelbrudd ble oversett og fikk pågå over flere år til tross for bekymringsmeldinger fra medarbeidere, fortsetter hun.

Tidsbegrensning for informantbehandlere?

Utvalget kommer også med flere anbefalinger om tiltak som bør iverksettes for politiets informantbehandling:

• Det bør konkretiseres hva som ligger i kravene til «særlig høy yrkesetisk standard» og «integritet» for ansatte som arbeider med informantbehandling. Videre bør det konkretiseres hvordan kravene skal følges opp og dokumenteres.
• Politidirektoratet bør vurdere om det skal innføres systematiske evalueringer av informantbehandlere og om det bør innføres tidsbegrensning for hvor lenge den enkelte ansatte som hovedregel bør arbeide som informantbehandler.
• Politidirektoratet må sikre at det er tilstrekkelig utdanningskapasitet innenfor informantbehandling.
• I samråd med Riksadvokaten bør Politidirektoratet vurdere hvordan man kan sikre større åpenhet om politiets kilde- og informantarbeid.
• Opplysninger om hvordan Spesialenhetens påtalevedtak er håndtert og hva de har ført til, bør samles på en hensiktsmessig elektronisk måte i politidistriktet, slik at informasjonen kan brukes for statistiske formål og til erfaringslæring. Personvernhensyn må ivaretas.
• Politidirektoratet bør vurdere å utarbeide regler som klargjør hvordan påtalevedtak oversendt til administrativ vurdering skal saksbehandles.
• Oslo politidistrikt bør vurdere å utarbeide offentlige årsrapporter om hvordan påtalevedtak brukes i læringsøyemed.
• Politidirektoratet oppfordres til å ta initiativ til og støtte FoU-prosjekter om ledelse av læring i politiet.
• For å sikre et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag, anbefales det at Politidirektoratet tar initiativ til og støtter forskning om politikorrupsjon.

Vil stille tydelige krav til lederne

Politimester Gangås vil nå bruke rapporten «godt» for å forbedre de svakhetene som det utvalget peker på.

– Jeg vil særlig konsentrere meg om følgende: Vi skal fortsette arbeidet med lederutvikling og stille tydelig krav til lederne. Også når det gjelder å følge opp kritikkverdige forhold eller bekymringsmeldinger om regelbrudd, sier hun.

Videre legger politimesteren til at Oslo politidistrikt har i løpet av de siste årene forbedret varslingsrutinene og uavhengig om en bekymring meldes som en varsling og kategoriseres som en varlingssak eller ikke, så skal det være trygt for ansatte å si ifra.

– Oslo politidistrikt har jobbet systematisk med regulering og utvikling av informantbehandlingsfaget, når det gjelder krav til notoritet, kvalitet og kompetanse. Politidirektoratet har nylig gjennomført en intern revisjon av metoden for informantbehandling og tilbakemelding samsvarer med dette.

Politidistriktet skal bli bedre rustet

Gangås legger til at politidistriktet utarbeider en instruks for virksomhetsstyring som plasserer ansvar tydeligere i politidistriktet.

– Vi skal utvikle metodikk og opplæring for hvordan internkontrollen skal gjennomføres i praksis. Vi skal utarbeide offentlige årsrapporter om hvordan påtalevedtak fra Spesialenheten brukes i læringsøyemed. Videre skal vi lage gode systemer og rutiner for utvikling av kunnskapsbasert erfaringslæring. Vi skal sørge for at politidistriktet er bedre rustet til å forebygge og håndtere politikorrupsjon. Jeg støtter de prioriteringene som politidirektøren har redegjort for om forskning, systematisk erfaringsdeling og en strategisk forebyggende plan mot politikorrupsjon, sier hun.

Avslutningsvis ønsker Gangås å påpeke at det også er politiledere som i denne tidsperioden som har tatt ansvar.

– Blant annet i forbindelse med politioperasjonen som endte opp med en straffesak mot Eirik Jensen, sier hun.

Vil utarbeide nasjonal forebyggingsstrategi

I pressemeldingen sier Bjørnland at Politidirektoratet ønsker å utarbeid en nasjonal forebyggingsstrategi mot politikorrupsjon «basert på risikoerkjennelse, kunnskap om indikatorer og forhold som anses som risikofaktorer».

– Utvalget peker på at det finnes lite empirisk forskning på temaet politikorrupsjon i Norge. For å sikre et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag ønsker vi å ta initiativ til et forskningsarbeid – gjerne på tvers av de nordiske landene, sier politidirektøren i pressemeldingen.

– Vi trenger kunnskapsbasert erfaringslæring, mer enn hendelsesstyrt saksbehandling. Vi vil derfor iverksette systematisk kartlegging av politidistriktenes håndtering og oppfølging av saker som har vært etterforsket av Spesialenheten, fortsetter hun.