Bedragerienheten: - En helt ny måte å jobbe på i politi-Norge

I oktober ble Økokrims nye bedragerienhet offisielt åpnet. Bedragerienheten skal jobbe på tvers av politidistriktene for å få et bedre overblikk over bedragerisaker, og har 27 ansatte med tverrfaglig kompetanse fra blant annet politi, jus, teknologi, samfunnsvitenskap og økonomi. 

I tillegg til at bedragerienheten i seg selv er ny, har de også en måte å jobbe på som er ny i politi-Norge. Ifølge Pål Lønseth, leder i Økokrim, er det to grunner til det. 

- Tradisjonelt behandler politidistriktene sine saker ut ifra anmeldelsene som skjer lokalt. Hvert politidistrikt behandler saker ut fra anmeldelser av hendelser i sitt politidistrikt, litt forenklet sagt. Men det fungerer ikke på denne typen kriminalitet. Vi trenger å se på hele datagrunnlaget, og anmeldelsene fra hele landet, og se dette i sammenheng. Da vil du fort få et annet bilde enn om du ser en anmeldelse fra ett politidistrikt, sier Lønseth. 

Han forklarer at om man bare ser på enkeltanmeldelsene på bedrageri i hvert politidistrikt for seg, vil sakene ofte ikke bli prioritert. 

- Særlig ikke når sporene går utenlands, og inn i kryptoverden. Da er vår erfaring at de henlegges, og det gjenspeiles i den høye henleggelsesprosenten på disse sakene. 

- Det er ganske mange av disse anmeldelsene som gjelder ganske små verdier, og de vil ikke nå opp i en prioriering, men vi kan se alt dette samlet. Dette er nytt, og gir oss et mye større bilde av bedrageriene, sier Lønseth. 

Han viser til saken hvor minst 400 nordmenn, fra alle politidistrikter, ble svindlet av to rumenske menn som utførte svindelen fra Romania. 

- Når vi begynte å analysere alt dette, pekte sporene mot et kriminale nettverk i Romania. Her fant vi to personer, som ble dømt for å bedrive bedragerivirksomhet, sier han. 

Stenger digitale sikkerhetshull

Et annet element som er annerledes med måten Økokrims nye bedragerienhet jobber på, er at de parallelt med en slik etterforskning ser på hvilke metoder gjerningspersonene bruker. 

- Vi ser på hvordan de begår kriminaliteten, og har en systematisk gjennomgang på hvordan vi kan lukke muligheten for at kriminelle kan benytte seg av denne måten å svindle folk på. Det er ofte digitale hull som er utnyttet, sier Lønseth. 

Han forklarer at politiet derfor inngår samarbeid med for eksempel NKOM ( Nasjonal kommunikasjonsmyndighet), og at NKOM deretter går ut og diskuterer dette med teleoperatørene. Deretter lukker de de sårbarhetene de ser, i sine systemer. 

- Det har ført til at NKOM anslår at et tosifret antall svindelanrop fra utlandet har blitt sperret, og at disse gjenkjennes i teleoperatørenes system. Da sperres mange millioner svindelforsøk til norske kunder. Det er all grunn til å tro at det har ført til at vi har hatt et mye mindre tap enn vi ellers ville hatt, sier Lønseth. 

Bred kompetanse

Økokrim har ansatt 27 personer som skal jobbe i enheten. 26 av disse har arbeidssted på Gjøvik. Blant dem er det både dataingenører, spesialetterforskere, stordataanalytiker, etterretning, en techjurist og en dataanalytiker. 

Kun fem av de ansatte er politibetjenter. Dermed er hoveddelen av de ansatte sivile. 

- Alle settes inn i en etterforskning, for å lære, ved siden av den vanlige Økokrim-opplæringen vi kjører for alle ansatte. Det fungerer veldig bra, sier Lønseth. 

LES OGSÅ: Mehl og Vedum åpnet bedragerienheten på Gjøvik